Hopp til innhold

Danske brenner koraner innbundet i bacon

Å brenne koraner innbundet i bacon utgjør ikke bare en trussel for provokatøren selv, men for hele Danmarks sikkerhet, advarer tidligere sjef i etterretningspolitiet.

Rasmus Paludan

Rasmus Paludan fra Stram Kurs har gjort det til sitt varemerke å brenne koranen under sine demonstrasjoner.

Foto: Nikolai Linares / NTB scanpix

I Danmark har diskusjonen om vern av ytringsfrihet igjen blusset opp, etter at 23 personer ble pågrepet under uroligheter på Nørrebro i København 14. april.

Bråket på palmesøndag brøt ut da den kontroversielle islamkritikeren og høyrenasjonalisten Rasmus Paludan stilte seg opp på Blågårds Plass for å holde en protest i bydelen.

Demonstrasjonen måtte avbrytes da en person stormet mot Paludan, og Paludan kritiserte politiet for ikke å ha gjort nok for å sikre hans ytringsfrihet under demonstrasjonen.

I dag må Danmarks justisminister Søren Pape Poulsen (K) orientere om hvordan myndighetene vil sikre ytringsfrihet i en situasjon hvor demonstranter trues med vold, etter spørsmål fra Dansk Folkeparti.

Albertslund

Hovedstadens beredskap rykket ut til 70 branner etter demonstrasjonen palmesøndag, som de knyttet til urolighetene.

Foto: MADS CLAUS RASMUSSEN / AFP

Kjent provokatør stiller til valget

Juristen Rasmus Paludan er en kjent provokatør i Danmark. I 2017 stiftet han det islamkritiske mikropartiet Stram Kurs, og etter at det tidligere denne uken ble klart at de sannsynligvis får nok underskrifter til å kunne stille til Folketingsvalget har Rasmus Paludan vært på alles lepper.

Partiet tar blant annet til orde for å forby islam i Danmark, utvise flyktninger og annullere dansk statsborgerskap for ikke-vestlige innvandrere.

Paludan ble selv nylig dømt til 14 dager betinget fengsel for overtredelse av rasismeparagrafen.

Satte fyr på koran innbundet i bacon

Demonstrasjonen i København palmesøndag var Paludans 17. så langt i år.

Under en annen markering for få uker siden ledet Paludan en gruppe unge menn som satte fyr på en koran innbundet i bacon og sang i kor «De skal ikke integreres, de skal hjem, de skal ikke integreres, de skal hjem …».

Sangens refreng var ment som et ekko av «paradigmeskiftet» i innvandringspolitikken, som ble vedtatt i Folketinget i februar, der Danmarks fokus nå er endret fra integrasjon til hjemsendelse.

Men Paludans retorikk og fremgangsmåte kritiseres av en rekke toppolitikere, deriblant statsministeren.

Lars Løkke Rasmussen kalte demonstrasjonen palmesøndag for «en meningsløs provokasjon».

Sentrale muslimer ber nå folk om å beherske seg og ikke la Paludans retorikk splitte Danmark.

Tidligere sjef i det danske etterretningspolitiet PET, Hans Jørgen Bonnichsen, frykter langt større konsekvenser.

Damaskus

Danmark og Norges ambassader i Damaskus ble angrepet i februar 2006, etter at Jyllands-Posten publiserte karikaturene av profeten Muhammed året før.

Foto: LOUAI BESHARA / AFP

Frykter ny Mohammed-krise

Rasmus Paludans demonstrasjoner utgjør ikke kun en trussel for ham selv, men for hele Danmarks sikkerhet, advarer Bonnichsen.

Hans Jørgen Bonnichsen sier til Ekstra Bladet at han sammenligner dagens situasjonen med krisen som ble utløst av karikaturstriden i 2006, da han selv var PET-sjef.

– I dag ser vi noe som er langt verre, nemlig at koranen, det aller helligste, blir maltraktert på alle mulige måter, sier Bonnichsen.

Ville demonstrere i dansk «getto»

Paludan ønsket opprinnelig å holde demonstrasjonen palmesøndag i bydelen Mjølnerparken, som er på myndighetenes «gettoliste», men fikk nei av politiet og flyttet den derfor til Blågårds Plass.

Paludan skal ha holdt på i 15 til 20 minutter da en person stormet frem mot ham. Politiet pågrep personen, men spenningen økte ytterligere da Paludan begynte å kaste en koran opp i luften.

Paludan ble etter hvert geleidet vekk av politiet, men sinnet var satt i kok.

Albertslund

Slik så det ut i Albertslund 15. april, der Rasmus Paludan hadde planlagt å demonstrere. Politiet svarte ved å innføre et midlertidig demonstrasjonsforbud.

Foto: MADS CLAUS RASMUSSEN / AFP

Rasende demonstranter angrep politiet

Rasende demonstranter angrep politiet med brostein, sykler og andre gjenstander. Politiet svarte med tåregass og beordret folk til holde seg unna området for å roe gemyttene.

I løpet av døgnet som fulgte måtte Hovedstadens beredskap i København rykke ut til 70 branner de knyttet til urolighetene.

Paludans ønske om å holde ytterligere demonstrasjoner ble avslått, og politiet innførte et demonstrasjonsforbud til onsdag 17. april i frykt for flere ildspåsettelser, hærverk og vold mot politiet.

København

Danmarks paradigmeskifte i innvandringspolitikken har fått internasjonal oppmerksomhet. Nå går danskene til valg.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

Angrep danske og norske ambassader

Jyllands-Posten publiserte karikaturene av profeten Muhammed 30. september 2005, men det var først året etter at demonstrasjonene mot karikaturene tok en voldelig vending med opptøyer over store deler av den muslimske verden.

Både den danske og norske ambassaden i Damaskus i Syria ble angrepet og påtent av demonstranter under opptøyene, og over 150 mennesker mistet livet som direkte følge av demonstrasjonene.

– Det var en meget lang lunte, før de ekstremistiske gruppene fikk øynene opp for det og begynte å reagere. Jeg kan derfor forestille meg at det samme vil skje, selv om jeg håper at det kan stoppes innen det skjer, sier Bonnichsen.

Christiansborg

Kampen om plassene i Folketinget på Christiansborg er i gang før sommerens valg.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

Kritiserer danske politikere for dobbeltmoral

Karikaturstriden bidro til å sette forholdet mellom ytringsfriheten og blasfemiparagrafen på dagsorden i både Norge og Danmark. Noen ønsket å vekke den sovende norske blasfemiparagrafen i straffeloven til live og praktisere den mye strengere, mens andre ønsket å avskaffe den helt.

Norge fjernet straffebestemmelsen i 2015 og Danmark i 2017.

Tidligere sjef i det danske etterretningspolitiet PET mener at politikerne må ta ansvaret for konsekvensene av at folk nå kan ytre seg blasfemisk.

Hans Jørgen Bonnichsen mener danske politikere opptrer dobbeltmoralistisk fordi de fjernet blasfemiparagrafen, men i 2016 innførte en lov mot hatpredikanter. Den nye loven er innført for å forhindre hatkriminalitet som følge av ekstreme predikanters budskap.

– De ansvarlige politikerne som har avskaffet blasfemiparagrafen må kikke seg selv i speilet. De har banet vei for det svineri som nå kommer frem, sier Hans Jørgen Bonnichsen.

Justisminister Søren Pape Poulsens orientering begynner i formiddag.

SISTE NYTT

Siste nytt