Danmarks «getto-oppgjør»

– Ordet «getto», og at Bispehaven er en «getto», er noe som har fulgt meg stort sett hele mitt liv. Vi er blitt fortalt at her har vi det riktig dårlig og hardt. Selv om jeg ikke har den opplevelsen av stedet selv, sier Yahya Hirzi.

19-åringen har tatt seg fri fra jobb for å vise NRK rundt i området hvor han er født og oppvokst. Bispehaven ligger kun et stenkast fra Århus sentrum, men det er først og fremst fuglekvitter og barnas lek som høres mellom boligblokkene da Yahya Hirzi møter oss.

– Selvfølgelig elsker jeg Bispehaven. Det er her jeg er oppvokst. Det er her jeg hører til, sier han og smiler.

Lite gir assosiasjoner til det man internasjonalt og historisk forbinder med begrepet «getto». Men ifølge danske kriterier befinner vi oss i en «hard getto».

Begrepet ble innført da Yahya Hirzi var barn. Han føler det har vært en klamp om foten gjennom hele oppveksten.

– Det stempler folk uten at det gjør noe godt.

Danmarks regjering mener han tar feil.

«Gettolisten»

Den omstridte danske «gettolisten» ble opprettet i 2010. Den tar utgangspunkt i Danmarks allmenne boliger.

I over 100 år har Danmarks allmenne boligsektor sørget for adgang til en god og rimelig bolig, uavhengig av livssituasjon. Tanken har vært at dersom man er nyskilt, ny i landet eller har andre utfordringer som gjør veien til boligmarkedet lang, skal man likevel være sikret tak over hodet i velferdssamfunnet Danmark.

Hver femte danske bor i en såkalt allmenn bolig, som er et unikt system i internasjonal sammenheng.

Myndighetene var dog bekymret for utviklingen i enkelte av områdene. Man så en opphopning av sosiale problemer over tid.

Med utgangspunkt i områder der over 50 prosent av innbyggerne har bakgrunn fra «ikke-vestlige land», begynte myndighetene kartleggingen. De undersøkte om det også var en spesielt høy andel kriminelle, arbeidsledige, lavt utdannede eller lavt lønnede beboere.

Resultatet ble presentert som «gettolisten». Den blir oppdatert årlig.

Kritiseres internasjonalt

– Målsettingen er å vise med ordene man bruker at her har vi et område som er rammet av problemer. Det er ikke et normalt område som har normale problemer. Det er et helt spesielt område som har noen helt spesielle og spesielt store problemer, forklarer boligminister Ole Birk Olesen fra Liberal Alliance.

Han leder Transport-, Bygnings- og Boligdepartementet som årlig publiserer «gettolisten».

Da listen ble opprettet i 2010 ble Danmark kritisert av FN for å kategoriserte mennesker på bakgrunn av etnisitet i en slik sammenheng, og for å bruke begrepet «getto».

I 2018 overrasket Danmark på ny.

Flankert av åtte statsråder presenterte daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen 1. mars 2018 den nye lovpakken «Et Danmark uten parallellsamfunn – ingen gettoer i 2030».

I lovpakken la man blant annet opp til geografisk betinget straffeutmåling. De aktuelle boligområdene ville også bli pålagt ved lov å endre beboersammensetning. Myndighetene mener at man må få mer blandede nabolag dersom man skal få flere i utdannelse og jobb.

Tiltakene fikk FN til å reagere.

FN mente Danmark risikerer å øke etnisk diskriminering gjennom lovene. De frykter at tvangstiltakene man legger opp til for assimilering kan fyre opp under fremmedhat.

Tross rabalder internasjonalt ble «parallellsamfunnspakken» stemt gjennom i Folketinget på tampen av 2018. I februar 2019 fulgte Arbeiderpartiets danske søsterparti Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og regjeringen så opp med et «paradigmeskiftet» i innvandringspolitikken.

Danmarks fokus er nå endret fra integrasjon til hjemsendelse, på bakgrunn av et bredt politisk forlik.

Danmark kritiseres for det som internasjonalt nå beskrives som en aggressiv anti-innvandrings politikk.

– Jeg synes ikke vi har en veldig skarp retorikk i Danmark. Jeg synes vi har en åpen og ærlig debatt som knytter seg til innvandring og får gjort noe med de problemene som er, sier Ole Birk Olesen.

Beboerne NRK snakker med i de danske «gettoene», forteller en annen historie.

De mener at regjeringens kamp mot «gettoer» og «parallellsamfunn» er feilslått innvandringspolitikk. Den er også drevet frem av et ønske om økt privatisering av det danske boligmarkedet, tror de.

Regjeringen avviser det, og mener de nå har funnet oppskriften på et Danmark uten «gettoer og parallellsamfunn».

Ved nyttår trådte lovene i kraft. Nå er det opp til beboerne å innfri.

– Er du fattig? Er du arbeidsløs?

– Jeg får jo også spørsmål. Hvorfor bor du der ute? Kunne du ikke finne et annet sted å bo? Er du fattig? Er du arbeidsløs? Man får alle de fordommene, sier Elsebeth Frederiksen.

Elsebeth Frederiksen (43) ønsker NRK velkommen til Gellerupparken, ikke langt fra Bispehaven. Området ligger også på «gettolisten».

Da Elsebeth flyttet til Århus for 14 år siden fikk hun napp på en toroms med balkong. Den hadde lave leiekostnader og ligger i det sentrumsnære, grønne boligområdet. Overgangen var stor fra hjembygda på Vest-Jylland til Gellerupparken, med sine 8000 innbyggere og over 80 nasjonaliteter.

– I starten opplevdes det litt merkelig siden jeg kommer fra et lite sted der alle er hvite. Men så ble jeg med på beboermøter og kjent med andre, og nå trives jeg veldig godt. Jeg inviteres til fester og ulike arrangementer, og det er alltid hyggelig med god mat, musikk og dans.

Elsebeth jobber som redaksjonssekretær i et lokalt magasin. Hun erfarer både selv, og i møte med andre beboere, at «getto»-begrepet virker mot sin hensikt.

Folk føler seg skjøvet lenger ut, ikke invitert inn i storsamfunnet Danmark. Det oppleves som et «oss og dem», forklarer hun.

– Jeg bruker ikke begrepet selv. Jeg forbinder det med noe politikerne har funnet på for å kunne sette folk i bås og snakke nedsettende om dem. Begrepet gjør jo at det blir en forskjell på folk, at folk som bor i såkalte «gettoområder» får en følelse at man er mindre verd.

«Getto-barn» og «getto-skoler»

– Hvis du sier at du er fra en «getto», og spesielt som en tenåring og gutt, så er du automatisk denne kriminelle gutten som mediene forteller folk at vi er, sier Yahya Hirzi tydelig oppgitt.

Yahya Hirzi unnlot å fortelle hvor han kom fra som barn.

Han ville bli kjent for sine egne prestasjoner og prinsipper. For sin egen personlighet. Yahya ville unngå en merkelapp som for alvor begynte å feste seg i det danske samfunnet. Politikere og pressen refererte i økende grad til «getto-barn», «getto-skoler» og «getto-beboere» når ulike tiltak ble debattert.

Det alle kunne enes om, var at de omtalte områdene hadde helt spesielle utfordringer som de måtte gjøre noe med.

I Gellerupparken, der Elsebeth Frederiksen bor, hadde beboerne og myndighetene gått sammen om en større fysisk og sosial helhetsplan flere år før «gettopakken» ble vedtatt.

Blokker er revet, nye føres opp og uteområdene skal forskjønnes. Håpet er å tiltrekke seg nye beboere og bedrifter.

Sosialt jobbes det også målrettet for å bryte negativ sosial arv og skape større trygghet, for å få flere i utdannelse og arbeid.

Bandekrig og portforbud

Yahya Hirzi tar NRK med til et område av Bispehaven der fuglekvitteret ikke lenger kan høres. Her er gravemaskinene i sving. Området er forvandlet til en byggeplass, også her er store endringer på gang.

Årsaken er at Bispehaven i flere år har havnet på Rigspolitiets Trygghetsindeks som det stedet i Danmark hvor flest mennesker føler seg utrygge.

Analytikere peker på en bandekonflikt som raste i Århus i 2017, da politiet svarte ved blant annet å innføre portforbud. Beboerne var fornøyde med politiets innsats. Samme undersøkelse viser at de har en høyere grad av tillit til politiet her enn det Danmark erfarer på landsbasis.

– De tror det bare er å bli dansk

Da ytterligere undersøkelser viste at utryggheten var nært koblet til det fysiske miljøet, utarbeidet man en omfattende trygghetsrenovering.

Nå skal blant annet parkeringsplasser i mørke kjellerlokaler avvikles.

Yahya Hirzi ser på gravemaskinene og undres over om det er dette som skal til. Selv har han aldri følt seg utrygg her.

Det må satses sterkere på helt andre plan om problemene skal løses, tror han.

Det handler om å være trygg i seg selv. Om identitet. Om å høre til.

– Det er et problem som politikerne især neglisjerer, og det er at de tror det bare er å bli dansk. Det er ikke sånn ting fungerer, påpeker Yahya Hirzi.

Utfordringene i de utsatte boligområdene er langt mer sammensatte og et resultat av årelang feilslått integrasjonspolitikk, slik han ser det.

Begrep som «getto» og nye lover mot «parallellsamfunn» viser kun hvor fjernt politikerne er fra de praktiske problemene hans generasjon baler med, mener han.

Han frykter nå konsekvensene.

Reagerer med vantro

Økonomi- og innenriksdepartementet konkluderte i mars i en rapport med at 76.400 personer lever i «parallellsamfunn» i Danmark. Flere ledende forskere på boligområdet i Danmark mener denne fremstillingen strider med virkeligheten, og frykter en politisering av embetsapparatet.

Likevel må paraplyorganisasjonen Danmarks Almene Boliger, kommunene og beboerne innen 1. juni presentere planer for hvordan de skal innfri de nye lovene.

– Folk reagerer med vantro, forteller Bent Madsen, administrerende direktør i Danmarks Almene Boliger.

Han tar NRK imot på hovedkontoret til Danmarks Almene Boliger sentralt i København hvor det jobbes på spreng for å innfri i tide.

Det mest kritiske punktet i loven for foreningen er kravet om at antallet familieboliger i de «harde gettoene» må reduseres til 40 prosent.

Familier må flytte

– Dette er en stor og alvorlig oppgave. Det er jo folks hjem vi snakker om, sier Madsen tydelig rystet.

Regjeringen har lagt opp til at beboersammensetningen kan endres på flere måter. Familieboliger kan bygges om til eldre- eller ungdomsboliger, og man kan selge eller rive.

– Konsekvensen ser vi allerede. Det brer seg en utrygghet, sier Bent Madsen.

Madsen er sterkt kritisk til gettokriteriene og mener marginene som avgjør om områder havner på «gettolisten» er svært små. Det gjør de nye lovene desto mer problematiske, mener han.

– Det vi selvsagt er svært redde for er at man må rive boliger man har brukt flere millioner kroner på å renovere. Her skal man huske på hvem det er som har brukt penger på dette. Det er beboerne selv. Å rive nyrenoverte boliger mens det er lange ventelister er et paradoks, sier Bent Madsen.

Det største paradokset er likevel hvor regjeringen fikk ideen fra, påpeker han.

Det store paradokset

– Gellerupparken inspirerte det vi nå gjør på landsbasis, forklarer boligminister Ole Birk Olesen til NRK.

Det får beboere og fagfolk i Gellerupparken til å reagere.

Elsebeth Frederiksen er redd de nye lovene de nå er pålagt å innfri vil velte helhetsplanen før den er fullført. Hun synes også det er surt å ha bodd på en byggeplass i flere år, og nå ikke vite om hun får bli.

– Politikerne sitter og bestemmer min fremtid. Hvor jeg skal bo i fremtiden. Det synes jeg er ubehagelig, sier Elsebeth Frederiksen.

Ole Birk Olesen forklarer til NRK at man er kommet langt med beboerdemokrati i Gellerupparken, men ikke i mål. Derfor er også de nå pålagt de nye lovene.

– Et angrep på den allmenne boligsektor

Fagfolk som jobber med de boligsosiale tiltakene i Gellerupparken reagerer også. De synes at det er rart at regjeringen vil rive bygg og flytte folk før man får undersøkt om tiltakene i Gellerupparken lykkes.

– Folk får heller ikke arbeid og utdannelse av å bo et annet sted. Det finnes ikke forskning som underbygger spredningsstrategien, sier Henning Winther i konsulentfirmaet Byrumklang.

Han har jobbet med boligsosiale tiltak i utsatte boligområder i over ti år og mener det er vanvittig å kalle områdene «parallellsamfunn».

– Denne «gettopakken» er i realiteten et angrep på den allmenne boligsektor, sier han.

Winther mener regjeringen undervurderer beboerne. Han viser til at de statistisk har høyere utdannelsesnivå og inntekt når de flytter ut enn da de flyttet inn.

– Det jeg tror er langt verre enn at man skal rive noen blokker og flytte noen mennesker, er at man har mistet tilliten til prosessen, sier Henning Winther.

Han er ikke alene om å frykte at en tillitskrise mellom beboere og politikere vil få store konsekvenser.

Det tar boligminister Ole Birk Olesen med stor ro.

Man bestemmer selv om man vil være offer

– Jeg tror generelt at vi mennesker gjør klokt i å ikke gjøre oss til offer, men ta livet på oss og si at livet er et produkt av det jeg gjør, sier Ole Birk Olesen.

At livet til Yahya Hirzi, Elsebeth Frederiksen og de andre beboerne i de 15 «harde gettoene» i stadig større grad styres av «gettolister» og «parallellsamfunnslover», mener han de må leve med.

– Man bestemmer selv om man vil være et offer for folks retorikk, sier Ole Birk Olesen.

Uttalelsen får Danmarks Almene Boliger til å reagere kraftig.

– Det er jeg helt uenig med ministeren i. Grunnleggende sett er det ingen hedersbetegnelse å få vite at man bor i en getto. Det ser vi også når folk skal søke jobb. Folk blir satt ett skritt tilbake, ikke ett skritt frem, sier Bent Madsen.

Yahya Hirzi frykter konsekvensene av Danmarks paradigmeskifte.

Identitetskrise

– Jeg tror ikke politikere generelt forstår hva det vil si å være annen generasjons innvandrer. I mitt tilfelle å være dansk og somalier. De forstår ikke hvilke konflikter en tenåring er konfrontert med i forsøket på å tilfredsstille sine foreldre og deres kultur og det danske samfunnets forventninger, sier Yahya Hirzi.

Hvordan løste du det?

– Jeg vet ikke om jeg løste det. Jeg vet bare at jeg på et tidspunkt ble enig med meg selv om at jeg både er dansk og somalier.

Yahya mener han var heldig fordi foreldrene kom til Danmark som unge på begynnelsen av 1990-tallet. De tok begge utdannelse, lærte seg språket og har vært i jobb siden.

– De forstår at jeg også inngår i det danske fellesskap. Men det er mange her ute som ikke forstår at barna har lyst til å være danske.

Yahya advarer mot å bruke begrep som «getto» og «parallellsamfunn» fordi han mener det virker mot sin hensikt.

Han ser at unge som står i denne kulturelle spagaten og forsøker å finne sin identitet kan bli et lett bytte. Ekstremister og kriminelle kan tilby et fellesskap og en tilhørighet de ikke finner noe annet sted når de føler seg stemplet og skjøvet vekk.

– Det eneste man ønsker i pubertetsalderen er å passe inn. Å høre til i et fellesskap.

Om det danske fellesskap vil være uten «parallellsamfunn» og «gettoer» i 2030 vet han ikke, men i hans øyne eksisterer de heller ikke i dag.

• Se Søndagsrevyen: «Danmarks getto-oppgjør»
• Lytt til Krig og fred: «Deilig å være dansk i Danmark»