– Jeg tar sterkt avstand fra Rasmus Paludans sirkus

Danmarks justisminister roser politiet for deres innsats under demonstrasjonene til Rasmus Paludan, og forsikrer om at myndighetene jobber intensivt for å stanse antidemokratiske krefter.

Rasmus Paludan

Rasmus Paludan har kritisert politiet for å ikke gjøre nok for å sikre hans rett til å ytre seg. I dag roste justisministeren politiet for deres innsats for å verne om både Paludan, og sikre ro og orden i Danmarks gater.

Foto: Anthon Unger/Ritzau Scanpix / NTB scanpix

– Jeg tar sterkt avstand fra Rasmus Paludans sirkus, hvor det kun handler om å skape splid og provosere.

Det sa Danmarks justisminister Søren Pape Poulsen (K) under en åpen høring om vern av ytringsfrihet ved demonstrasjoner i dag.

– Men det betyr ikke at jeg aksepterer at det danske samfunn har miljøer hvor man ikke spiller etter de samme spillereglene som oss andre, sa Søren Pape Poulsen.

Dansk Folkeparti hadde tatt initiativ til høringen etter urolighetene som brøt ut i København i påsken, under den kontroversielle islamkritikeren og høyrenasjonalisten Rasmus Paludan demonstrasjoner.

Søren Pape Poulsen

Statsminister Lars Løkke Rasmussen og justisminister Søren Pape Poulsen.

Foto: Keld Navntoft / NTB scanpix

Roste politiet

Søren Pape Poulsen innledet møtet ved å gi en detaljert redegjørelse for de siste ukers hendelser knyttet til rasismedømte Rasmus Paludans demonstrasjoner.

– Det gjør meg veldig trist at vi har nådd hit, men det er jo særlig i de tilfellene hvor man er uenig at man må holde fast og vise sitt demokratiske sinnelag, påpekte justisministeren.

Han roste politiet for deres innsats og forklarte at det er helt spesielle utfordringer knyttet til Rasmus Paludans demonstrasjoner som gjorde at myndighetene så seg nødt til å innføre et midlertidig demonstrasjonsforbud i april.

– Det er snakk om antidemokratiske krefter som med vold forsøker å holde bestemte synspunkter ute av den politiske samtalen, sa Søren Pape Poulsen.

Justisministeren påpekte at borgernes rettigheter på ingen måte skal krenkes eller begrenses fordi noen truer med vold, og minnet om myndighetenes målrettede innsats overfor enkelte miljøer de mener kan true demokratiet.

Han henviste også til regjeringens satsing «Et Danmark uten parallellsamfunn – ingen gettoer i 2030».

Christiansborg

I Danmark er kampen om plassene på Christiansborg i gang for fullt før sommerens valg. Mange frykter debattklima med kandidater som Rasmus Paludan i manesjen.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

Koster staten millioner

Juristen Rasmus Paludan er en kjent provokatør i Danmark. I 2017 stiftet han det islamkritiske mikropartiet Stram Kurs, og i fjor holdt de over 50 demonstrasjoner.

Så langt i år skal de ha holdt om lag 30.

– I langt de fleste tilfellene er demonstrasjonene ifølge Rikspolitiet gjennomført i overensstemmelse med ønskene fra Stram Kurs, sa Søren Pape Poulsen.

Det var først under hans 17. demonstrasjon så langt i år at begeret fløt over for dem han bevisst provoserer, minnet justisministeren om.

Ifølge Danmarks Radio har beskyttelsen av islamkritikeren hittil kostet den danske staten 24 millioner kroner.

Rasmus Paludan

Rasmus Paludan fra Stram Kurs har gjort det til sitt varemerke å brenne koranen under sine demonstrasjoner.

Foto: Nikolai Linares / NTB scanpix

Konkrete trusler

Justisministeren minnet under høringen om at de fleste demonstrasjonene var gjennomført uten problemer og at politiet jobber intensivt for å sikre både retten til å ytre seg, samt ro og orden.

Men generelt er situasjonen at det er en alvorlig sikkerhetstrussel mot Rasmus Paludan, sa justisministeren.

– På bakgrunn av trusselvurderingene fastlegger PET (etterretningspolitiet red.anm.) løpende et passende beskyttelsesnivå i forhold til Rasmus Paludan. For det er også politiets oppgave å forebygge og avverge fare for enkeltpersoners sikkerhet, påpekte Søren Pape Poulsen.

Damaskus

Danmark og Norges ambassader i Damaskus ble angrepet i februar 2006, etter at Jyllands-Posten publiserte karikaturene av profeten Muhammed året før.

Foto: LOUAI BESHARA / AFP

Dansk Folkeparti foreslår strengere straffer

Dansk Folkeparti tok under høringen til orde for strengere straffer, blant dem muligheten til å utvise ikke-danske statsborgere, hvis man forhindrer andres grunnlovsfestede rett til å samle seg og uttrykke seg fritt.

– Har tiden ikke kommet til en mulig stramming av straffen for å bryte retten til å demonstrere? spurte Alex Ahrendtsen, medlem av Dansk Folkepartis justisutvalg.

Justisministeren avviste ikke forslaget, men påpekte at det umiddelbare fokus nå er å sikre trygghet under valgkampen før Folketingsvalget.

– Akkurat nå er vårt fokus de konkrete situasjonene og å sikre at den kommende valgkamp kan foregå ordentlig. Men jeg fortsetter gjerne drøftelsen av om det er noe vi kan skru på, hvor det er mulig, for å også gjøre noe ved det, sa Søren Pape Poulsen.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt