Colombias nyvalgte president, høyresidens Ivan Duque, mener den tidligere geriljaen må straffes hardere. Han vil heller ikke se tidligere geriljasoldater i politiske posisjoner før de har sonet straff for borgerkrigens forbrytelser.
Med hard retorikk, og ved å sette geriljaens ofre i fokus, fikk 41 år gamle Duque over halvparten av stemmene. Dette var første gang colombianerne kunne velge president siden den historiske fredsavtalen mellom FARC-geriljaen og myndighetene ble undertegnet i 2016.
Flere oppgaver venter
Colombias påtroppende leder Ivan Duque sier at han vil justere den skjøre fredsplanen for å få til varig fred. Han mener FARC har fått for gode betingelser.
Fredsavtalens tilhengere frykter at Duques signaler betyr enda tregere iverksettelse av avtalen og at konflikten, i verste fall, blusser opp igjen.
En rekke utfordringer ligger på Ivan Duques bord når han tiltrer i august: Økonomien er svak, ulovlig kokadyrking skyter i været, Colombia sliter med å ta imot flere hundre tusen mennesker som rømmer fra nabolandet Venezuela, og maktvakuumet etter FARC fylles med andre kriminelle grupper, som ikke er en del av fredsavtalen.
Det er ikke sikkert at endringer i fredsplanen havner øverst. Avtalen, som splitter Colombia, var bare en av Duques mange kampsaker.
Freden er vernet
Det er begrenset hva presidenten kan gjøre uten å bryte loven.
Fredsavtalen er blitt en del av grunnloven, den er registrert internasjonalt i Genève og kobles til folkeretten, og det er staten Colombia, ikke avtroppende president Santos, som inngikk avtalen med FARC.
Grunnlovsdomstolen har vernet fredsavtalen fra endringer de neste 12 årene. Også et eget fredstribunalet, som skal avgjøre skjebnen til tidligere geriljamedlemmer og regjeringssoldater, har begynt arbeidet med å samle bevis til de første høringene.
Konservative Duque har vært vag på hvordan han i praksis vil omskrive fredsavtalen. Utfallet kan få store konsekvenser for Colombia.
Næringsliv, investorer og internasjonale samarbeidsland kan stille spørsmål ved tilliten til staten Colombia, hvis myndighetene ikke overholder avtaler. Det er også frykt for at rundt 7.000 demobiliserte geriljamedlemmer går lei av fredsprosessen og slutter seg til andre væpnede grupper.
- LES OGSÅ:
Må endre grunnloven
Ett scenario er at president Duque, gjennom en grunnlovsendring eller dekret, går videre med forslaget om å nekte adgang i folkevalgte organer for tidligere geriljamedlemmer, anklaget for brudd på menneskerettighetene, inntil de har innrømmet forbrytelsene og gitt ofrene oppreising. Hva som ligger i oppreising er uklart.
En rettsprosess kan ta mange år og i realiteten utestenge FARC-medlemmer fra politisk deltakelse i lang tid.
Fredsavtalen gir de fleste amnesti for mindre alvorlige lovbrudd under konflikten. Krigsforbrytere som tilstår, slipper også fengsel, men må sone en samfunnstjeneste innenfor grensene av utvalgte landsbyer.
Artikkelen fortsetter under bildet
Duques meningsfeller utgjør et flertall i kongressen. Høyresiden kan gjøre det enklere å endre grunnloven. Han kan også bruke presidentfullmakter til en viss grad. Det blir derimot et juridisk spørsmål, og trolig mat for domstolene, hvor langt presidenten kan gå i ønsket om å endre den kontroversielle avtalen.
I fredsavtalen er FARC garantert ti seter i nasjonalforsamlingen til 2026. Det politiske FARC, med samme initialer som den tidligere geriljaen, har etter valget oppfordret Duque til å vise «sunn fornuft».
Fra før har FARCs lederskap uttalt at det ikke er fare for at de henter fram våpnene igjen, men de har uttrykt bekymring for at støttespillere finner levebrød hos kriminelle grupper dersom fredsprosessen bremses.
ELN-geriljaen i spill
Colombias nest største geriljabevegelsen, ELN, sitter også rundt forhandlingsbordet med myndighetene og følger med på Duques bevegelser.
Samtalene startet i februar i fjor og har gått tregt.
Duque signaliserte i valgkampen at han ikke vil fortsette fredsforhandlingene. Han krever at ELN samler seg til avvæpning under internasjonalt oppsyn og forlater områdene de kontrollerer før forhandlingene kan fortsette. Et krav ELN ikke vil imøtegå.
President Santos, som ble tildelt Nobels fredspris i 2016 for sin innsats, håper prosessen med ELN kan komme såpass langt før presidentbyttet at det ikke er en vei tilbake.
Duque avgjør fredsprosessen
Duque ses på som Alvaro Uribes læregutt. Uribe, som var det ytre høyres tidligere president, er sterk kritiker av fredsavtalen, som ble forhandlet fram med cubansk og norsk tilrettelegging.
Fredsavtalens største utfordring er iverksettelsen av avtalen. Myndighetene er kritisert for ikke å holde løftene. Selv om FARC-geriljaen er historie, er tidligere geriljamedlemmer utålmodige. Minst 1.000 har allerede blitt med i dissidentgrupper, som truer sosiale ledere og det søramerikanske landets utvikling.
Nå er det 41-årige Ivan Duque som påvirker prosessen og overtar ansvaret for gjennomføringen.
Det er foreløpig åpent om den nye presidenten kommer til å fullføre løpet han lovte velgerne. Det kan være han endrer mening når han får makten, og det internasjonale samfunnets øyne, rettet mot seg.
- LES OGSÅ: