Kommandanten som kan velte freden i Colombia

CAQUETÁ, COLOMBIA (NRK): Oscar «El Paisa» Montero var sjef for FARC-geriljaens elitestyrker. Han truer med å ta med seg de tidligere geriljasoldatene ut i jungelen igjen hvis ikke hjelp og utvikling snart kommer til landsbygda i Colombia.

Kommandanten ser på mens folk renser bønner

Tidligere geriljasoldater renser bønner, men ønsker seg et bedre liv. Farc-kommandanten advarer om at hjelp må komme raskt om fredsprosessen skal holde.

Foto: Anders Tvegård / NRK

– Folka mine er utålmodige etter 14 måneder med venting. Mange har hoppet av til kriminelle bander, sier kommandanten med krigsnavnet «El Paisa» til NRK.

Oscar "El Paisa" Montero

Oscar «El Paisa» regnes som mannen som kan avgjøre fredsprosessen i Colombia.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Det er første gang han lar seg intervjue, ifølge egne utsagn. Mannen som har blitt kalt Colombias Osama bin Laden er hatet av mange. Han er allergisk mot journalister og kameraer. Det finnes få bilder av ham på internett. Det ferskeste er fra fredssamtalene i Havanna, publisert av FARCs mediearm.

«El Paisa» har en lang liste med anklager hengende over seg etter 37 år i FARC: bombing av nattklubb, bortføringer, drap, terroraksjoner, opprør, narkosmugling.

Se NRKs video fra møtet med kommandanten:

Den tidligere sjefen for FARC-geriljaens elitestyrke stiller for første gang opp i et intervju. NRK fikk det eksklusive møtet, der han advarer om at mennene hans begynner å gå lei fredsprosessen.

FØRSTE GANG: Oscar «El Paisa» Montero var sjef for FARC-geriljaens elitestyrker. Intervjuet med NRK er det første han gir, ifølge ham selv.

Eksklusivt møte i jungelen

NRK møter 50-åringen i en av de strengt bevoktede sonene der tidligere geriljamedlemmer forsøker å omstille seg til et liv uten våpen. Det er en leir på toppen av de frodige fjellene i Amazonasregionen i det sørlige Colombia. FARC har selv bestemt hvor de vil bygge seg et nytt liv.

Kommandanten har invitert NRK med på rundtur

Den mediesky kommandanten har for første gang sagt ja til å ta med en journalist inn i leiren sin.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Hæren og FN kontrollerer de få steinete veiene inn til landsbyen. Ingen slipper inn uten tillatelse fra «El Paisa». Her er det malaria, gulfeber og rundt 30 grader på dagtid. Leiren ligger flere timers kjøring fra nærmeste by.

Laster kart, vennligst vent...

Kommandantens rike

Det er «El Paisa» som er sjef i leiren selv om den overvåkes av FN. Han har motvillig sagt ja til sitt første møtet med en journalist. Det skjer i leirens gjesteområde. På veggene henger det bilder av drepte FARC-soldater.

Hovedkontoret, står det på et skilt. Det er plass til åtte personer rundt bordet. «El Paisa» sitter med ryggen mot vinduene. Han har på seg en amerikanskprodusert grønn militærvest, olabukse, kamuflasjefargede jobbesko og caps. Den skuddsikre bilen hans med livvakter står parkert ved inngangen.

Kommandanten trykker på en ringeklokke på bordet. Ett minutt senere kommer to kvinner ut med kaffe på termos, ferskpresset juice og et brett med ostesmørbrød. Han begynner å snakke mens han fekter med armene og slår i bordet.

– Jeg føler meg lurt. Myndighetene manipulerer fredsprosessen. Vi har ikke fått ett øre til landbruk, fiskeoppdrett eller andre inntektsgivende prosjekter som lovet gjennom fredsavtalen.

Bad med utsikt, men med enkle løsninger

Bad med vakker utsikt, men enkle løsninger. De tidligere geriljamedlemmene er utålmodige og ønsker mer hjelp.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Primitive kår i leiren

Et strømaggregat er på noen timer om dagen. Mobiltelefoner har ikke dekning. Et wifi-anlegg som drives av solcellepanel, er koblet opp mot en satellitt. Høns tråkker målløst rundt på tunet. Kyr beiter i åssiden. Hunder løper rundt og krangler med hverandre. De tidligere geriljamedlemmene, menn og kvinner, kommer ut av grønne teltduker i det sola står opp. Leiren preges av midlertidige løsninger.

NRK har tilbrakt natta her. Vi har fått tilgang fordi kirkens representanter har overtalt «El Paisa» om viktigheten av å vise hvordan de lever og hvilke synlige resultater som har kommet snart halvannet år inn i fredsavtalen. Så langt er det bare den katolske organisasjonen Caritas som har levert på løfter, ved hjelp av norske penger, forteller kommandanten. Det har bygget noe tillit, men behovene er så mange flere.

Staten har innfridd få løfter

En nylig gjennomgang av fredsinnsatsen viser at myndighetene sliter med kongressen. De folkevalgte skal godkjenne nye lover og endringer for å tilpasse seg et samfunn uten borgerkrig. Det er stor skepsis og opposisjonen mener den tidligere geriljaen slipper for billig unna og får for mye gratis. Hittil har staten innfridd under 20 prosent av løftene i fredsavtalen. Det er satt av penger i statsbudsjettet, men pengene har foreløpig ikke nådd fram.

– Folka mine stikker. De har mistet motivasjonen. De har gått lei den skjøre fredsprosessen med gjentatte brutte løfter. Jeg klarer ikke holde dem her hvis det ikke kommer investeringer og utvikling, sier kommandanten i et eksklusivt intervju til NRK. Han ønsker seg utenlandske investeringer blant annet for å få elektrisitet og bærekraftig utvikling.

Dårlige veier i FARC-sonen

De tidligere geriljasoldatene ber om maskiner for å bygge veier i leirområdet. Her er kommandantens bil etterfulgt av livvaktene.

Foto: Anders Tvegård / NRK

«El Paisa» flyktet selv fra leiren i Miravalle før jul, men valgte å komme tilbake etter samtaler med FARC-sekretariatet og myndighetene. Mediene her dekket utviklingen under etiketten «nasjonal varsel». Nå kommer Farc-ledere ned til ham minst en gang i måneden i et forsøk på å roe situasjonen.

Det er rundt 200 tidligere geriljaoldater i denne overgangssonen i Miravalle i Caquetá-fylket. Rundt ett hundre har allerede desertert, flyktet, gitt opp troen på myndighetenes løfter og intensjoner.

Varsellampene blinker. «El Paisa» må levere, men også han er utålmodig.

Den tidligere sjefen for den fryktede, mobile elitestyrken Teófilo Forero truer med å fortsette kampen mot ulikheter og skjev fordeling av jord fra jungelen. .

Vitnemål til eks-geriljaen

NRK er i FARCs bastion samme dag de holder en seremoni for tidligere krigere. Etter ett år på skolebenken er rundt 70 personer ferdig utdannet som fiskere eller bønder. Det ses på som en stor dag. Utdanning og omstilling til et sivilt liv er et sentralt punkt i fredsavtalen.

For første gang får de som for kort tid siden kjempet mot regjeringsstyrkene et diplom på at de kan noe annet enn å krige. Det er en høytidelig seremoni med biskopen til stede som markerer at det gamle livet med våpen og narkohandel forlates.

Utdeling av vitnemål til tidligere geriljasoldater

Erika Tatiana Gutierrez håper Colombia forstår hva de tidligere geriljakrigerne gjør for å omstille seg. Hun fikk diplom for å ha utdannet seg til jordbruker.

Foto: Anders Tvegård / NRK

«El Paisa» er glad for samarbeidet med kirken, lokale aktører og næringsliv, men han vil ikke delta selv i seremonien nede i landsbyen.

– Dette er en motivasjon for mine menn og kvinner. Jeg håper bare at de får hjelp til å fylle hverdagen med den nye kunnskapen de har fått, sier han.

Se video fra den første seremonien med tidligere FARC-soldater her:

Tidligere geriljasoldater har aldri før fått et vitnemål på at de kan noe annet enn å krige. NRK var med på Colombias første seremoni for uteksaminerte FARC-soldater

Publisert av Anders Tvegård, NRK Utenriks Fredag 9. mars 2018

Selfier med kommandanten

Kommandanten er i konstant bevegelse. Han er respektert, og tilsynelatende godt likt, av dem vi møter dette døgnet. Når han tar oss med på omvisning, stanser han for å hilse på bøndene som med spader graver nye veier. De spør hvor det blir av maskinene. De trenger hjelp til å rydde skogsstien og skulle gjerne hatt en bro over elva. Så tar de bilder med ham.

Landsbyen beskytter kommandanten. Han overnatter aldri samme sted to netter på rad.

FARC har blitt et politisk parti under samme initialer, men «El Paisa» sitter på nøkkelen til om fredsprosessen lykkes. Det er i disse overgangssonene freden bygges.

Kommandanten vil ikke i fengsel

«El Paisa» har mange liv på samvittigheten etter 37 år i FARC.
Han sier til NRK at han vil innrømme noen overgrep for spesialdomstolen når den kommer på plass, men framfor fengsel vil han sone her blant folk.

Han mener han får gjort mer ved å styre utviklingen lokalt.

– Jeg har blitt anklaget for narkosmugling. Jeg har aldri drevet med det. Jeg har vært i denne dalen i flere tiår. Du finner ikke en eneste kokaplante her, sier han mens vi kjører rundt i den tidligere geriljaens rike. En USB-pinne spiller tradisjonell colombiansk musikk på lydanlegget.

Han kjenner angivelig hver kvadratmeter av dette området. En sone han, ifølge ham selv, ble tildelt av FARCs grunnlegger Manuel Marulanda for 28 år siden.

Statue av FARCs grunnlegger Manuel Marulanda

Denne statuen av FARCs grunnlegger skal etter planen flyttes til åssiden i leir-området.

Foto: Privat

Bygger monument for FARCs grunnlegger

Overvåkingsfly kan ikke fange opp at landsbyen vil hedre geriljaens grunnlegger. Marulanda døde av infarkt på ukjent sted i dette området for ti år siden. Under tak fullføres en statue av Marulanda. Planen er å bygge et museum i åssiden og flytte levningene av Marulanda hit. «El Paisa» er blant en håndfull mennesker som vet hvor i jungelen Marulanda er gravlagt. Monumentet kan bli omstridt fordi vi er i den colombianske konfliktens episenter.

Vil lokke turister til geriljaens område

Men det viktigste for El Paisa akkurat nå er å utvikle det lille samfunnet raskt.
De er i ferd med å bli selvforsynt på mat. Tomater og paprika dyrkes i et drivhus. Poteter og bananer gror i skråningene. Bærekraftige prosjekter som fiskeoppdrett prøves ut med norsk støtte, men drømmen om å eksportere fisken virker fjern.

Et fiskeoppdrettsanlegg i FARCs leir

Håpet er at slike fiskeoppdrett kan gi arbeidsplasser og utvikling i landsbyen. Det er allerede to slike anlegg på plass i Miravalle.

Foto: Anders Tvegård / NRK

På sikt ser de for seg økoturisme. Også frukt og grønt vil de selge for å skape arbeidsplasser, men det er hinder på veien. Bokstavelig talt: veien. For det er ikke god nok infrastruktur til å frakte varene ut av området mens de er ferske.

Kommandanten er frustrert og ser ikke ennå at fred lønner seg. Minst 50 tidligere geriljamedlemmer er drept og sivile ledere forfølges. Sikkerheten er ikke god nok og rivaliserende paramilitære grupper og narkokriminelle truer områdene FARC tidligere kontrollerte, hevder han.

Kommandanten hilser på hærens vakter

«El Paisa» hilser på hæren, som vokter leiren hans.

Foto: Anders Tvegård / NRK

«El Paisa» sitter på gamle Farcs hemmeligheter og mannskap.
Om han velger å stikke herfra fordi han ikke vinner freden, kan han ta med seg hele fredsprosessen.

SISTE NYTT

Siste nytt