Tror den første skipslasten med innsamlet plast fra Stillehavet kommer i land til våren

Med én kilometer lange lenser som driver i havet vil Ocean Cleanup-prosjektet samle inn store mengder av plasten som flyter i verdenshavene.

– Vi startet opp systemet for to uker siden og nå samler vi inn data for å se hvor godt det virker, sier mannen bak prosjektet, Boyan Slat, til NRK.

Den nederlandske 24-åringen er i Norge med et håp om å få økonomisk støtte til prosjektet han håper skal fjerne halvparten av plasten i Stillehavets «plastsuppe» i løpet av de neste fem årene.

Mister plast ut av systemet

8. september i år ble den første versjonen av oppsamlingsanlegget, kalt «System 001», tauet ut under Golden Gate-broen ved San Francisco på vei til Stillehavet.

Siden har «System 001» vært gjennom flere tester med tauing og prøving utenfor vestkysten av USA, før det for to uker siden ble tauet frem til det enorme «plastsuppe»-området i det nordlige Stillehavet.

• Følg «System 001» På Ocean Cleanups hjemmeside

– Så langt har vi samlet inn mindre enn vi hadde forutsett, men foreløpig er vi i utviklingsfasen. Den gode nyheten er at vi ser at det er kommet plast i systemet, men vi ser også at plasten noen ganger forsvinner ut av systemet, sier Slat.

Han mener at de har skjønt hvorfor en del av plasten forsvinner ut i havet igjen og de vil i løpet av de neste ukene gjøre noen endringer. Enkelt forklart er planen å endre formen på lensene som samler inn plasten fra dagens U-form til en form med større åpning.

Må bevise tre ting

Slat sier at for å være sikker på at Ocean Cleanup-prosjektet virker, må de bevise tre ting:

• – For det første må vi vise at det grunnleggende konseptet fungerer og det har vi bevist.
• – Det andre er at vi må klare å samle inn og lagre plasten. Der ser vi at det er noen utfordringer og de jobber vi med.
• – Det tredje er at konstruksjonen må overleve og det kan vi ikke si før vinteren er over.

Slat håper at prosjektet tidlig neste år vil ha bevist at det virker og at det da kan settes det i større produksjon.

– Jeg tror den første skipslasten med innsamlet plast kommer til land i løpet av våren, sier Slat.

Håper på støtte fra Norge

«System 001» er den første versjonen av oppsamlingssystemet. «Fangarmene» som samler inn plasten er 600 meter lange, men hvis alt virker som planlagt skal nye systemer har én kilometer lange lenser.

Dersom innsamlingen av plast virker som det skal, er planen at prosjektet skal ha 60 oppsamlingssystemer i drift i løpet av to år. Målet er å samle opp halvparten av all plasten i Great Pacific Garbage Patch i løpet av fem år.

Bojan Slat var invitert til Norge torsdag for å delta på Coops høstkonferanse, men sier til NRK at han kom med håp om få økonomisk støtte til prosjektet.

– Jeg er i Norge for å ha samtaler med Handelens miljøfond og se om vi kan samarbeide. sier Slat.

Det nyoppstartede Handelens miljøfond skal håndtere bruken av avgiften på 50 øre per plastpose som ble innført fra 15. august i år.

Til sammen vil fondet få inn mellom 300 og 400 millioner kroner i året som skal brukes til å redusere plastposebruk, redusere plastforsøpling og øke ressursutnyttelsen av plast.

Miljøsjef i Coop, Knut Lutnæs, er styremedlem i Handelens miljøfond og bekrefter at de har vært i samtaler med Slat.

– Vi er i samtaler med Ocean Cleanup Project på første møtenivå, sier Lutnæs.

Dersom «System 001» fungerer som det skal er planen at prosjektet skal ha 60 oppsamlingssystemer i drift i løpet av to år. Hvert system vil koste fem millioner dollar, eller vel 40 millioner norske kroner.

Når NRK spør om det kan være aktuelt for fondet å bruke 40 millioner kroner på å finansiere et oppsamlingssystem, svaret Lutnæs: – Det er en mulighet i hvert fall, men det er ikke min oppgave å svare på det.

– Fordel å være ung

Historien om hvordan Slat fikk ideen til Ocean Cleanup på familieferie som 16-åring har gått verden rundt.

Han sluttet på universitetet som 19-åring for å drive frem prosjektet som i dag har et budsjett på over 150 millioner kroner.

Til NRK sier Slat at han jobber 100 timer i uken og må ta sovepiller for å slappe av. Han har hatt fire dager ferie de siste fire årene og han tror det blir flere å før han kan ta mer fri.

Slat tror at nettopp det at han er så ung har vært viktig i prosjektet.

– Unge har mer energi og muligheten til å jobbe 100 timer i uken uten å ha bekymringer som huslån eller familie, sier han.

Samtidig mener han at unge har en fordel av at de ikke kjenner til oppleste «sannheter» om hva som er mulig. Selv fikk han høre at det var umulig å rense havene for plast.

Når man gjør nye ting er det grenser for hvor mye man kan trekke på tidligere erfaringer. Slutten av tenårene eller begynnelsen av 20-årene er en god alder for en gründer, sier Boyan Slat.