Ny studie: Billioner av plastpartikler i havet

Det kommer neppe som en overraskelse på noen som gått langs ei strand. Det er bare å bøye seg ned og plukke opp restene av husholdningsartikler, plastposer, fiskeutstyr, leker, emballasje ... eller stort sett alt vi omgir oss med.

Om problemet skal løses mener amerikanske forskere ved 5 Gyres Institute man må vite hva vi står overfor. 170 billioner plastpartikler er svaret. Foreløpig.

Dramatisk økning fra 2005

Forskerne bak studien har samlet både tidligere publiserte data og nye data. Svaret de får er nedslående for oss som lever på planeten nå. Det er mye mer enn man tidligere har beregnet, og det meste har havnet der de siste 15 årene.

Fram til 1990 er det vanskelig å slå fast noen mønster i strømmen av plastforurensing i havet. Fra 1990 til 2005 ser mengden ut til å gå litt opp og ned, kanskje fordi tilgjengelige data er begrenset.

Men – 2005 og fram til nå er det en dramatisk og rask økning. En økning som ifølge forskerne krever umiddelbar handling.

Marcus Eriksen er initiativtaker til nonprofit-organisasjonen 5 Gyres Institute og hovedforfatter på studien. De siste 15 årene har han ledet 20 ekspedisjoner rundt på kloden.

– Vi har studert havoverflata og overfloden av plastforurensing der. De dataene, i tillegg til alt av publiserte data de siste 40 årene, er grunnlaget vi har beregnet ut fra, sier han.

En ryddejobb av enorme dimensjoner

Flere organisasjoner jobber for å rydde plast i verdenshavene. The Ocean Cleanup er den mest kjente, stiftet av den da 18 år gamle nederlenderen Boyan Slat i 2013.

The Ocean Cleanup finansieres av donasjoner og har i 10 år jobbet for å samle plastsøppel i roterende havstrømmer (gyrer) rundt på kloden. En av dem er den nordlige Stillehavsgyren. Den er tre ganger så stor som Frankrike. Enorme mengder plast flyter rundt i strømmen.

The Ocean Cleanup har svært ambisiøse mål. De sier de skal rydde all plast fra havet og gjøre seg selv arbeidsledige.

Utstyret de bruker utvikles stadig. Nylig lanserte de System 03 til bruk ute i havet. I tillegg lager de såkalte Interceptorer som samler plast i elver. Det har vist seg å være en rask og kostnadseffektiv måte å hindre plasten i å nå havet.

Totalt har The Ocean Cleanup plukket 3200 tonn plast på 10 år, eller 320 tonn pr. år.

Samtidig vet vi at det hvert år havner minst 8 millioner tonn plast i verdenshavene.

The Ocean Cleanups innsats er på ingen måte nok.

Det er en dråpe i havet.

Nå må det sterkere og mer effektive grep til.

Tror ikke Ocean Cleanup kan nå målene

Marcus Eriksen i 5 Gyres Institute kjenner godt til arbeidet til Boyan Slat og The Ocean Cleanup.

Han synes utsagnene og målsettingene til The Ocean Cleanup høres merkelig ut.

– For 10 år siden sa de at de skulle fjerne all plast innen 10 år, Nå er det 90 prosent. Det er flotte slogans og reklameuttrykk, men de har ikke rot i virkeligheten. Historisk sett har globale katastrofer, som hull i ozonlaget eller smog over storbyer, blitt løst med avtaler og lovverk, ikke opprydding i etterkant.

The Ocean Cleanup fastholder overfor NRK at de mener de teknisk vil klare å rydde 90 prosent av all flytende plast innen 2040. Samtidig sier de at de trenger hjelp av regjeringer og internasjonale institusjoner for å nå målet.

For å fjerne 1 kilo med plast i verdenshavene sier The Ocean Cleanup de bruker ca. 10 euro. Eriksen mener det er lite effektiv bruk av penger. Han hevder fiskere fra Hawaii ville fylt båtene sine med plastsøppel om de hadde fått 0,25 euro per kilo. Rydding vil uansett aldri være nok, sier han.

– Løsningen er å stoppe tilflyten av plast gjennom lover og forretningsmodeller som eliminerer eller fjerner plastforurensinga.

Marcus Eriksen mener vi trenger bindende internasjonale avtaler med hovedfokus på forebygging framfor opprydding. Det er det som kan redde havene våre, mener han.

– Vi må starte lenger opp, i styrerom hvor det blir tatt avgjørelser på hvilke produkter som skal lages. Industrien må ta ansvar i «livssyklusen» til det de produserer. Det må lages systemer og traktater for alt fra innpakking til gjenvinning.

Hva skjer om det ikke stoppes?

Tusenvis av arter påvirkes av plastforurensing. Den finnes i hver krok og hvert hjørne av planeten. Plastforurensingen påvirker helsa til både oss og planeten. Mikroplast er funnet i maten vår, i blodet vårt, i organene våre, til og med i morsmelk.

Eriksen sier økningen i plastforurensing overgår forsøkene på minke plastforurensing. Han er lei av å høre om hvor mye vi må resirkulere, samtidig som viljen til inngå lovpålagte avtaler om bruk av resirkulert plast blir møtt med motstand.

– Resirkulert plast må samles, transporteres, sorteres, rengjøres og smeltes tilbake til plast-pelleter før det kan brukes igjen. Det er dyrere enn ny plast. Vi må designe for å gjøre resirkulering til en suksess. Fram til det skjer, er det ingen vits i å bruke krefter på snakke om det, sier Marcus Eriksen.

Vil lage internasjonale regler

27. mai starter andre runde av internasjonale forhandlinger som skal prøve å bli enige om globale, bindende lover for å hindre plastforurensing. Der er alle gode krefter samlet, også The Ocean Cleanup med observatørstatus.

Det hele skjer i FN-regi i Paris og klima- og miljøminister Espen Barth Eide er på plass.

Han leder en gruppe med et navn som forplikter; High Ambition Coalition, høyambisjonskoallisjonen. Den tar til orde for nettopp det Marcus Eriksen etterlyser; en avtale som skal stoppe plastforurensing innen 2040.

Til NRK er Barth Eide klar i sin tale før avreise til Paris.

– Det er umulig å løse problemene de enorme mengdene plastavfall skaper i verden uten internasjonalt samarbeid. Vi har blitt vant til at billig plast er tilgjengelig til all mulig bruk – og nå begynner vi å se konsekvensene av det.

Klima- og miljøministeren vet hvor viktig det blir å få til en avtale.

– Avtalen skal omfatte hele plastens livssyklus. For Norges del er det viktig at flest mulig av forpliktelsene og tiltakene i avtalen blir rettslig bindende.

Verden har det travelt

Ennå er ikke forhandlingene kommet så langt at det ligger en konkret avtaletekst på bordet, men Espen Barth Eide tror og håper det går veien.

Det er kanskje kloden avhengig av.

Studien til Marcus Eriksen og hans kolleger i 5 Gyres Institute viser ikke bare at det er mer plast i havet enn vi har trodd.

Den viser også at uten betydelige og omfattende politiske endringer vil mengden plast i havet bli tredoblet innen 2040.