Putin: – Vil ta en avgjørelse om Øst-Ukraina i dag

– Bruken av Ukraina som et instrument for konfrontasjon med landet vårt, utgjør en alvorlig og svært stor trussel mot oss, sa Vladimir Putin mandag.

Den russiske presidenten sammenkalte på kort varsel det russiske sikkerhetsrådet mandag ettermiddag.

Putin gjorde det klart at han vil komme med en beslutning om forslaget om anerkjennelse av de to opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina, Luhansk og Donetsk, som støttes av Russland, i løpet av dagen.

Ifølge Putin vurderer Kreml nå forslaget fra den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen.

– Jeg har hørt meningene deres. Avgjørelsen vil bli tatt i dag, sa Putin etter at møtet var ferdig, i en uttalelse på statlig russisk TV.

Oppfordring fra opprørsleder

De to utbryterregionene har siden 2014 vært kontrollert av russiskstøttede separatister, som i snart åtte år har ligget i krig med ukrainske regjeringsstyrker.

Over 14.000 mennesker er drept, og store deler av det som tidligere var Ukrainas viktigste industriregion, ligger i grus.

Opprørslederen i Luhansk, Leonid Pasechnik, oppfordret mandag Putin til å anerkjenne utbryterregionen som uavhengig republikk i en video som ble sendt på russisk TV.

Denis Pusjilin, lederen for den selverklærte Folkerepublikken Donetsk, kom med en lignende appell.

USA bekrefter møteplaner

Vladimir Putin sa mandag at hans franske kollega, Emmanuel Macron, hadde fortalt ham at det har skjedd en endring i USAs holdning til Russlands sikkerhetskrav. Men han skal ikke ha kjent til hva det innebar, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Macron har foreslått et møte mellom Joe Biden og Putin, ifølge det franske presidentkontoret.

Møtet skal også utvides til å inkludere andre involverte parter i konflikten for å diskutere «sikkerhet og strategisk stabilitet i Europa», heter det i en uttalelse.

Det hvite hus bekreftet opplysningene natt til mandag norsk tid. Pressetalskvinne Jen Psaki sa at USA er «forpliktet til å følge det diplomatiske sporet fram til en invasjon starter».

– President Biden har i prinsippet gått med på å møte president Putin ... dersom en invasjon ikke skjer, sa Psaki.

– Vi er også klare til å innføre raske og harde konsekvenser dersom Russland i stedet velger krig. Og i øyeblikket ser Russland ut til å fortsette forberedelsene til en fullskala invasjon av Ukraina veldig snart, la hun til.

Joe Biden har tidligere sagt at han tror Vladimir Putin har bestemt seg for å invadere Ukraina, men at han er villig til å møte den russiske presidenten og fortsette dialogen.

Utenriksministerne skal møtes

Det er ikke satt noen dato for når de to presidentene skal treffes.

I en uttalelse mandag formiddag fra Kreml het det først at et møte eller en telefonsamtale kan finne sted umiddelbart, hvis situasjonen tilsier det. Deretter ble det sagt at president Putin mener det er litt for tidlig for et møte.

Utenriksministrene Antony Blinken og Sergej Lavrov skal uansett treffes torsdag 24. februar, i et møte som ble avtalt før helgen. Der skal de starte forberedelsene til et mulig toppmøte.

Russlands utenriksminister Lavrov bekrefter at han skal møte USAs utenriksminister Blinken i Genève.

Lavrov skal også møte sin franske kollega Jean-Yves Le Drian fredag, for å jobbe med det omtalte toppmøte mellom Biden og Putin, opplyser utenriksdepartementet i Frankrike. Lavrov og Le Drian skal ha hatt et telefonmøte mandag.

Hektisk møtevirksomhet

I tillegg skal det være avtalt et møte for utenriksministrene i den såkalte Normandie-gruppen, som består av Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike, ifølge en uttalelse fra Kreml.

Det var denne gruppen som forhandlet frem våpenhvileavtalene mellom den ukrainske regjeringen og de russiskstøttede utbrytergruppene i Øst-Ukraina, de såkalte Minsk-avtalene, i 2015.

Den franske presidenten Emmanuel Macron hadde to lengre telefonsamtaler med Vladimir Putin søndag ettermiddag og kveld. Han var også i kontakt med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Tysklands forbundskansler Olof Scholz, i tillegg til USAs president Joe Biden.

Scholz skal også snakke med Putin over telefon mandag ettermiddag. Telefonmøtet er koordinert med Macron, opplyser en tysk regjeringstalsmann.

Den franske utenriksministeren skal også delta på et møte til den tyske regjeringen, og de to landenes utenriksministre vil holde tett kontakt, ifølge nyhetsbyråer.

Sikkerhetsrådene innkalt

Den amerikanske presidenten avlyste på kort varsel en reise til hjemstaten Delaware mandag. Det skjedde etter et fire timer langt møte med det nasjonale sikkerhetsrådet.

– Situasjonen er nå ekstremt anspent. Foreløpig ser vi ingen tegn på at spenningene avtar, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov før det ekstraordinære møtet i det russiske sikkerhetsrådet.

Ukraina-krisen dominerte også dagens møte blant EUs utenriksministre i Brussel.

Det er også et ekstraordinært møte i formannskapet til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Polen i dag, hvor man håper å engasjere Russland til dialog.

Satellittbilder viser ny russisk militæraktivitet

Amerikansk etterretning hevder de har pålitelig informasjon om at Russland har gitt styrkene som står på grensen til Ukraina, ordre om å fortsette invasjonsplanene. Dette meldes i flere amerikanske medier.

Samtidig viser nye bilder fra satellittbilde-selskapet Maxar Technologies at Russland har utplassert flere soldater og mer militært utstyr nær grensen til Ukraina.

Flere pansrede kjøretøy og soldater skal ha forlatt et oppmarsjområde og beveger seg inn i skogsområder og over jorder mellom 14 til 30 kilometer fra grensen til Ukraina, ifølge selskapet.

De nye bildene, som skal ha blitt tatt søndag, viser spor etter kjøretøyene over snødekte jorder, som omkranses av skogsområder og veier. Flere bygninger er også synlige på satellittbildene. Bildene skal være tatt sørvest i Russland.

– De fleste kampavdelingene og støtteavdelingene i Soloti har forlatt området. Omfattende hjulspor og noen kolonner med pansret utstyr ses i området, skriver Maxar.

Det er også aktivitet nær Valuyki, omtrent 15 kilometer nord for grensen, og nye utplasseringer nordvest for Belgorod, som ligger om lag 30 kilometer fra grensen, ifølge selskapet.

Norsk forsker mener det er hold i påstandene

USA og Nato anslår at mer enn 150.000 russiske soldater omringer Ukraina på tre kanter. Rundt halvparten av dem skal være kampklare og i stand til angripe innen 48 timer, ifølge en offisiell amerikansk kilde.

– Det er nok hold i de amerikanske påstandene, mener sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Det står nå så store styrker i grenseområdene, og det er kjørt frem så mye utstyr, at det kanskje ikke er nok til en full invasjon, men i hvert fall en stor militæraksjon, sier Bukkvoll til NRK.

Han sier hovedproblemet for alle som skal prøve å tolke situasjonen, er at forberedelsene til en faktisk invasjon er de samme som ved en «skremselsaksjon».

– Det er ikke mulig å se ut fra det som skjer på bakken om det fremdeles er for å skremme, for å få Vesten og Ukraina til å gi mer i forhandlinger, eller om det er en faktisk militæraksjon som forberedes, sier Bukkvoll.

Russiske myndigheter opplyste før helgen at de er i ferd med å trekke tilbake styrker fra de ukrainske grenseområdene, men at det tar tid å flytte så store mengder soldater og utstyr, som har vært brakt dit på grunn av store militærøvelser.

Nato og vestlige representanter hevder hardnakket at de ikke ser noen reell tilbaketrekning, men derimot en oppbygging.

– Russerne har trukket tilbake noen avdelinger, særlig fra Krim, men det er så lite at det ikke utgjør noe spesielt i det store bildet, sier FFI-forskeren.

Tror Putin opprettholder presset

Russland har anslagsvis 30.000 soldater plassert i Hviterussland, som del av en felles militærøvelse som etter planen skulle avsluttes i går.

Mandag morgen kunngjorde det hviterussiske forsvarsdepartementet at de russiske styrkene først vil returnere til Russland når «det er et klart behov for det».

Departementet opplyser videre at en tilbaketrekning avhenger av at Nato trekker tilbake sine styrker fra grensen til Russland og Hviterussland.

Vladimir Putin skal under samtalene med Emmanuel Macron ha gjentatt at USA og Nato må ta kravet om de russiske sikkerhetsgarantiene på alvor, skriver det franske nyhetsbyrået AFP.

– Nato og USA har sagt seg villig til forhandle på ett av punktene. Russland på sin side sier det ikke er nok, sier Tor Bukkvoll.

– Jeg tror Russland tenker at hvis de holder presset oppe lenge nok, så vil kanskje noen av de vestlige regjeringene eller Ukraina gi etter på ett eller annet punkt. Slik at de får mer enn hva de har fått frem til nå.

– Men hva det nøyaktig kan være, er ikke så enkelt å se.