Flertallet av ukrainerne vil med i Nato

For ti år siden ville bare hver åttende ukrainer at landet skulle bli med i Nato.

Nå vil 62 prosent slutte seg til den vestlige forsvarsalliansen.

Det viser en meningsmåling som ble gjennomført av den sosiologiske gruppen «Rating» onsdag og torsdag denne uka.

Meningsmålerne i «Rating» har fulgt ukrainernes skiftende holdninger til Nato gjennom mange år.

– Ukraina bør absolutt bli med i Nato. For oss er det en sikkerhetsgaranti. Det handler også om politikk, og folk ønsker det, sier Mikhailo.

NRK møter ham på gata i sentrum av Kyiv, med den militære uniformen lett skjult av en jakke. Han er menig soldat og stolt av det.

– Vi trenger Nato. Det er særlig viktig på grunn av krigen med Russland, sier Mikhailo.

De fleste ukrainere vi møter ser på opprørsstyrkene i Donetsk og Luhansk som Russlands forlengede arm.

Kraftig økning i støtten til Nato

– I desember i fjor svarte 55 prosent av de spurte at de støttet Nato-medlemskap, sier visedirektør i «Rating», Lubomir Mysiv.

Det var før Russland la fram krav om sikkerhetsgarantier fra USA og Nato. Før president Vladimir Putin ga ordre om å sende flere titusener ekstra soldater for å «øve» øst, nord og sør for Ukraina.

Nå har støtten til Nato-medlemskap gjort et hopp på 7 prosent. Det har aldri før skjedd på to måneder.

Men Mysiv innrømmer også at prosenten som støtter medlemskap i den vestlige forsvarsalliansen hadde vært mindre hvis Krim og de opprørskontrollerte områdene hadde vært med i målingen.

Veiskille i 2014

I 2012 var det bare 13 prosent av ukrainerne som støttet Nato-medlemskap.

Den store endringen kom i 2014. Da annekterte Russland Krim-halvøya og ga aktiv støtte til den væpnede kampen for å løsrive regionene Luhansk og Donetsk fra Ukraina.

– Ukrainernes holding til Nato endret seg med den krigen. Myten om vennskapet med Russland smuldret opp, sier Mysiv.

Men det er fortsatt store forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Ukraina. I det gamle Sovjetunionen ble Nato oppfattet som fienden. Den holdningen var sterkest i øst og sør, områder som var mer knyttet til Russland, gjennom industri og slektskapsbånd.

– I de regjeringskontrollerte delene av Øst-Ukraina er det fortsatt flertall mot Nato-medlemskap. Rundt 50 prosent er mot, 40 prosent for, sier Lubomir Mysiv.

Vil ha et nøytralt Ukraina

Opposisjonsplattformen «For livet» fikk med 13 prosent nest flest stemmer ved parlamentsvalget i 2019.

Likevel nærmest gjemmer de seg bort i hovedstaden. Det finnes ikke noe skilt ved inngangsdøra. Skeptiske, sortkledde vakter står vakt.

– Våre folk blir ofte angrepet, sier leder for ungdomsorganisasjonen, Artjom Martsjevskij.

Partiet er klart blant de mest russiskvennlige i det politiske landskapet. Det er ikke populært i Kyiv. De er også klart imot Nato-medlemskap.

– Hva kan Nato bidra med? Bortsett fra utplassering av utenlandske styrker og at våre soldater må dra for å slåss der det brenner, som i Syria? Vi ville bare blitt en slagmark for stormaktene, mener Martsjevskij.

Han er for et alliansefritt og nøytralt Ukraina, som Sveits og Østerrike.

Zelenskyj i tvil

Under en pressekonferanse sammen med Tysklands forbundskansler, Olaf Scholz, i Kyiv mandag sa president Volodymyr Zelenskyj at Nato-medlemskap kanskje er en fjern «drøm».

– Hvor langt skal vi følge den veien? Hvem vil støtte oss, la Zelenskyj til.

Men det er ingen tvil om at det er det han egentlig ønsker.

På den samme pressekonferansen sa Tysklands forbundskansler at ukrainsk Nato-medlemskap «ikke er på dagsordenen». Han kunne derfor ikke forstå hvorfor Putin var så opptatt av å forhindre det.

– Russland må slutte å blande seg

Det er ikke vanskelig å få ukrainere i tale om sikkerhetspolitikk om dagen. Det er bare å stikke ut en mikrofon på gata i Kyiv.

– Russland må slutte å blande seg inn i våre saker, i vårt land. Det har de ikke rett til, sier Natalia.

– Vi trenger den sikkerheten et Nato-medlemskap kan gi, absolutt, kommenterer venninnen Olga.

– Ære være Ukraina, roper Natalia med et slengkyss i det hun strener bort fra oss på en av Kyivs hovedgater.

Ukrainere flest mener russiske ledere har herset nok med dem opp gjennom historien.

• Les også: Krigsfrykt i Ukraina: Putins argumenter for og mot å angripe
• Les mer: Amerikansk professor: – Vi må si at Ukraina ikke kommer til å bli en del av Nato