USA: Russland har utplassert 7000 nye soldater langs grensa til Ukraina

Om påstanden fra amerikanerne stemmer, er det stikk i strid med signaler fra russisk hold om nedtrapping.

I går startet russiske styrker å bevege seg bort fra Krim-halvøya og tilbake til det russiske fastlandet. I dag og de neste dagene skal flere styrker følge etter, ifølge russiske forsvarsmyndigheter.

Ifølge dem tar det tid å flytte på så store mengder mannskap og utstyr som har vært brukt eller brukes i militære øvelser på flere fronter.

Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at de i gang med øvelsen i Kaspihavet i tillegg til Barentshavet og Svartehavet.

Øvelsen i Hviterussland vil avsluttes som planlagt den 20. februar mens den som har vært holdt på Krim-halvøya er over for mange av enhetene som har deltatt, heter det i en oppdatering fra Moskva.

Vestlig etterretning mener det så langt dreier seg om interne forflytninger og ingen reell nedtrapping.

Satelittbilder

Det amerikanske satellittselskapet Maxar Technologies har offentliggjort satellittbilder som viser soldater og militære kjøretøy som beveger seg bort fra Krim.

Samtidig er det andre bilder som viser at nye styrker og nytt utstyr har ankommet andre steder rundt Ukraina.

Satellittselskapet har fulgt den russiske oppbygningen i grenseområdene i lang tid på oppdrag fra amerikanske forsvarsmyndigheter.

Bildene som er offentliggjort er foreløpig ikke verifisert av uavhengige kilder, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Falske anklager kan gi krig

Samtidig som det er uenigheter om bevegelsen til de russiske styrkene, sier tjenestepersoner ifølge nyhetsbyrået AP at det har vært en stor økning i falske påstander fra Russland.

Dette inkluderer påstander om funn av umerkede graver til sivile som angivelig skal være drept av det ukrainske forsvaret, påstander om at USA og Ukraina utvikler biologiske eller kjemiske våpen og påstander om at Vesten samarbeider med geriljagrupper.

Det er så langt ikke lagt fram bevis for dette.

Hevder Ukraina har gått til angrep

I morgentimene torsdag ble det meldt om skyting ved frontlinjen mellom Ukraina og den prorussiske utbryterrepublikken Luhansk. Begge parter beskylder den andre for å stå bak.

Torsdag morgen meldte det statlige russiske nyhetsbyrået Ria Novosti at ukrainske styrker har gått til angrep i områder øst i landet.

Ukrainske tjenestemenn avviser at dette stemmer. I stedet hevder forsvarstalsmenn at det var den ukrainske siden som ble beskutt fra opprørersiden.

Både Nato og flere vestlige ledere er bekymret for at Russland leter etter påskudd for å gå til angrep på Ukraina.

Vil du forstå mer av dragkampen om Ukraina? Se den her:

Russland hevder at de trekker seg tilbake

Russiske ledere har de to siste dagene sagt at militærøvelsene som har vært holdt i grenseområdene mot Ukraina og på den annekterte Krim-halvøya nå er over eller nærmer seg over.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg hevdet på sin side under det pågående forsvarsministermøtet i Nato at den russiske styrkeoppbyggingen i stedet har økt.

Fra ukrainsk hold ble det uttalt at heller ikke de så tegn til nedtrapping i grenseområdene.

Nato anslår at Russland har hatt over 130.000 soldater ved grensen til Ukraina.

Ingen bevis som viser tilbaketrekking

Også britisk etterretning hevder at Russland fortsetter å bygge opp sin militære kapasitet langs grensen til Ukraina.

– Vi har ikke sett bevis på at Russland har trukket tilbake styrker fra Ukrainas grenser, sa sjefen for den militære etterretningen i Storbritannia, Jim Hockenhull, i en uttalelse onsdag, ifølge Reuters.

Han sier videre at Russland stikk i strid med egne påstander fortsetter å bygge opp militær kapasitet nær Ukraina. Han viser til observasjoner av nye pansrede kjøretøy, helikoptre og feltsykehus.

– Russland har militær kapasitet på plass for å kunne gjennomføre en invasjon av Ukraina, sier Hockenhull.

Enige om flere møter

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz hadde på tirsdag møte med Russlands president Vladimir Putin.

Etterpå slo de begge fast at håpet om en diplomatisk løsning på konflikten lever.

Putin avviste imidlertid forsikringer om at Nato ikke har på agendaen å legge til nye, østlige medlemsland.

– De forteller oss at det ikke vil skje i morgen, sa Putin.

– Vel, når vil det skje? I overmorgen? Vi vil løse denne saken nå som del av en fredelig forhandlingsprosess, fortsatte han.

Putin hevder at Natos utvidelse i Øst-Europa, med utplassering av militære styrker og våpensystemer, har gått på bekostning av Russlands sikkerhet.

Landet har stilt USA og Nato en rekke krav som de mener må oppfylles, inkludert at nabolandet Ukraina aldri kan bli medlem av Nato.

Dette nekter Nato og USA å garantere i sine svar til Russland.

Forsvarsalliansen mener alle land må ha friheten til å bestemme slikt selv, at det ikke kan dikteres av andre.

Også Sverige og Finland treffes av russernes krav om at Nato ikke kan utvides med flere land. I dag har de tre landene en partnerskapsavtale med Nato.

Vestlige ledere har de siste ukene reist i skytteltrafikk for å forsøke å overtale Putin til en fredelig løsning på konflikten rundt Ukraina. Sist ut er Japans statsminister Fumio Kishida, som gjør et forsøk via telefon torsdag.

Utenriksminister Sergej Lavrov sier Russland er innstilt på å fortsette samtalene med Vesten om sikkerhetskravene de har stilt. De skal torsdag ha levert sitt offisielle svar til USA.

Det russiske svaret vil sendes direkte til USA og vil bli offentligjort, i motsetning til motpartens, poengterte Lavrov.

Harris skal møte Zelenskyj

USAs visepresident Kamala Harris skal møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på sidelinjen av sikkerhetskonferansen i München i helga, får AFP opplyst.

Møtet, som skal finne sted lørdag, vil være en mulighet for USA til å understreke hvor forpliktet de er til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, heter det.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: