– Norge har tapt omdømme og respekt

– Regjeringens avvisning av Dalai Lama har kostet Norge både goodwill, omdømme og respekt internasjonalt. Tibets eksilstatsminister er spent på hvor Norge vil lande i neste internasjonale konflikt hvor Kina truer mindre naboland.

Lobsang Sangay

Lobsang Sangay er statsminister i Tibets eksilregjering. Han vil gjerne takke det norske folk for den fine mottakelsen de ga tibetanernes åndelige leder Dalai Lama da han besøkte Norge i begynnelsen av mai.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Lobsang Sangay sier han er skuffet over at regjeringens sa nei da tibetanernes åndelige leder kom til Oslo for å markere at det er 25 år siden han fikk Nobels fredspris for sin ikkevoldelige kamp for et fritt Tibet.

Men Sangay er dypt takknemlig for den vennligheten og entusiasmen han føler strømmer mot Tibet og Dalai Lama fra vanlige nordmenn.

Takker nordmenn for varm velkomst

Dalai Lama på Karl Johan

Dalai Lama hilste på folk langs Karl Johan.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

– Jeg vil få takke det norske folk, for den varmen og hengivenheten dere har vist, og for det prinsipielle forsvaret for menneskerettigheter, som jeg mener har preget Norge i alle de 25 årene siden Dalai Lama fikk fredsprisen, sier Sangay.

Han sier den hjertelige mottakelsen foran Grand hotell viser at det norske folk står opp for menneskerettigheter og verdiene i den 200 år gamle grunnloven som vi akkurat feiret.

– Grunnlovens verdier ble flott representert ved folket som ønsket Dalai Lama velkommen, mener han.

– Hvor vil Norge lande?

Han sier han er bekymret over det som skjer i Norge, og hva den nye linjen vil føre til.

– Hvor vil den norske regjeringen lande når konfliktene spisser seg til i Kinas naboland, spør han, og peker på vår historie som et land som kompromissløst forsvarte menneskerettighetene.

Han peker på situasjonen i Vietnam, som er et resultat av konflikten som Kina har med nabostatene rundt Sør-Kinahavet og striden med Japan om en øygruppe i Øst-Kinahavet.

– Det skal bli spennende å se hva den norske utenriksministeren sier om Kinas aggressive opptreden her, sier eksilstatsministeren fra et av Kinas naboland.

Rød klut i Beijing

Buddhistiske bønneflagg i Dharamshala

Når de buddhistiske bønneflaggene vaier i vinden i Dharamsala, spres de hellige tekstene til hele verden – slik at det kan bli et bedre sted å være, med mer medmenneskelighet.

Foto: Anders Magnus/NRK

Tibetanernes eksilregjering har hovedkvarter i fjellbyen Dharamsala i Nord-India, dit Dalai Lama og tusenvis av tibetanere flyktet da Kina strammet til den politiske styringen i 1959.

Lobsang Sangay overtok som politisk leder for Tibets eksilregjering høsten 2011. Fram til da hadde den 14. Dalai Lama vært både politisk og åndelig overhode for fjellandet som ble okkupert av Kina i 1950.

Men som åndelig leder er Dalai Lama fortsatt en rød klut i Beijing. Det er symbolverdien som gjør at Kina straffer land som tar imot Dalai Lama.

Inspirert av studiebesøk i Trondheim

Lobsang Sangay (46) er født og oppvokst i te-regionen Darjeeling i det nordøstlige India. Hans foreldre er eksiltibetanere

Han studerte på universitetet i New Delhi da han var på sin første utenlandsreise, som gikk til Norge.

Reisen gikk til Trondheim og studentfestivalen ISFiT i 1991. Han fikk møte statsminister Gro Harlem Brundtland, og minnes godt hennes ord om at de som var unge måtte kjempe for menneskerettigheter og frihet.

– Dette snakket om frihet inspirerte meg veldig. Derfor er jeg så skuffet nå som jeg er tilbake, og hører politikere fremheve handelsforbindelser med Kina som viktigere, sier han.

Aldri vært i Tibet

Etter studiene i Dehli, gikk ferden til USA, der han tok en mastergrad i juss ved Harvard Law School. Siden bosatte han seg i Boston og fikk jobb som professor i internasjonal rett.

Han har dermed en bakgrunn som ikke er uvanlig blant den nye generasjonen av eksiltibetanske ledere. De er praktiserende buddhister, men legger samtidig stor vekt på utdanning og yrkesmessige kvalifikasjoner.

Lobsang Sangay

I april 2011 fikk han 55 prosent av stemmene i det eksiltibetanske valget.

Foto: RAVEENDRAN / Afp

Sangay har selv aldri vært i Tibet, men lot seg likevel kalle da han ble bedt om å stille til valg som statsminister for eksilregjeringen. Ved valget i april 2011 fikk han 55 prosent av stemmene. Siden høsten samme år har han bodd i «hovedstaden» Dharamsala, mens kone og datter fortsatt bor i USA.

– Hva tror du vil skje i forholdet til Kina?

– Vi hadde fin dialog med Kina i 10 år fram til 2010, men da var det stopp. Etter det er vi ikke på talefot. Men vi føler fortsatt en sterk forpliktelse til ikkevold, og vi tror at veien til reelt indre selvstyre for Tibet går gjennom dialog. Vi ønsker rettferdighet og frihet. Det er en moderat og fornuftig krav, men vi står altså fullstendig i stampe på dette området for tiden, sukker han.

– Kinas harde linje skaper bitterhet

– Vi ser at Kinas harde linje i Tibet har skapt stort sinne og bitterhet blant tibetanerne, og det har dessverre ført til at mange gjør opprør ved å brenne seg til døde. Av 130 slike påtenninger, har 111 dødd av skadene, sier han.

Lobsang er nå midtveis i sin femårige regjeringsperiode, og vet ikke hva fremtiden vil bringe når det gjelder forholdet til Kina. Men han gir ikke opp håpet:

– Jeg tror fullt og fast på at Dalai Lama engang vil kunne vende tilbake til Lhasa, og at vi skal få til en dialog med Kina som gjør dette mulig. Det vil også Kina tjene på, sier han.

I morgen skal Lobsang Sangay møte Stortingets Tibetkomite, og han skal møte næringslivsfolk og politikere til frokostseminar i Civita.

Til Stortinget

Olemic Thommessen med hvitt Tibet-skjerf og Lobsang Sangay

Olemic Thommessen (H) fra Stortingets Tibetkomite fikk en hvit kata av Tibets nyvalgte statsminister Lobsang Sangay i november 2011. Denne gangen møtes de trolig ikke.

Foto: privat
Ketil Kjenseth

Ketil Kjenseth (V) ber utenriksminister Børge Brende svare på hvordan regjeringen vil forholde seg til menneskerettighetsbrudd i Tibet i en interpellasjon i Stortinget i juni.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Ketil Kjenseth (V) i Stortingets Tibet-komite har invitert Sangay til Stortinget, hvor han også var som nyvalgt statsminister i 2011.

Da ble han mottatt av Olemic Thommessen som da var formann i Tibetkomiteen, og som siden er blitt stortingspresident.

– Den gang lovet han meg og Tibet støtte når partiet hans kom i posisjon. Slik ble det ikke, sier Lobsang Sangay.

Frykter at Kina koloniserer Tibet

Ketil Kjenseth og Dalai Lama i Stortinget

Ketil Kjenseth var vert for Dalai Lama på Stortinget 9. mai.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Kjenseth forsøker å holde Tibet-saken varm til tross for at den politiske vinden blåser i retning Kina nå. I juni satser Kjenseth på at en ny interpellasjon til utenriksminister Børge Brende skal klargjøre hva Brende vil gjøre med menneskerettighetsbruddene i Tibet.

Han sier at det ikke er noe som tyder på at Kinas undertrykkelse er blitt mildere.

– Det er stor militær tilstedeværelse i Lhasa og overvåkningskameraer på hvert gatehjørne. Ved den minste hendelse som tolkes som politisk motstand, kommer politiet. Vi frykter at Kina skal fortsette sin kolonisering av Tibet, og at de skal bygge ut og forsyne seg av naturressursene, sier Kjenseth.

Men han er også kritisk til en del trekk ved tibetanerne i eksil.

– Bør ta avstand fra selvbrenning

Siden 2008 har over 100 tibetanere brent seg selv til døde i protest mot den kinesiske undertrykkelsen av ytrings- og religionsfriheten.

– Dette synes jeg ikke Dalai Lama og eksilregjeringen tar tydelig nok avstand fra som aksjonsform, sier han.

– Å brenne seg selv til døde er et veldig sterkt uttrykk. Jeg skjønner at Dalai Lama og regjeringen viser stor forståelse, men jeg kunne ønske at de tok tydeligere avstand fra slike selvmordsaksjoner, sier Kjenseth.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt