Tibetanerne har lengtet etter frihet i over 70 år

Dharamshala/India: Byen klamrer seg til fjellsidene, som tibetanerne til håpet om at deres land en gang skal bli fritt igjen.

Her i Dharamshala bor rundt 10 000 tibetanske flyktninger. De fleste av dem har strevet seg over Himalaya-fjellene, og over til Nepal og deretter India, for å komme i sikkerhet fra forfølgelsen til de kinesiske sikkerhetsstyrkene i hjemlandet.

Tibetanerne er vant med fjell, og med å gå. Hver morgen står mange av dem opp i otta her i bydelen Macleod Ganj, hvor de fleste av dem bor.

Bønnehjulene ruller

Så bærer det ut på den daglige Kora, vandringen rundt en helligdom, mens de setter bønnehjulene i sving med å be de skrevne hellige tekster som ligger skjult inne i hjulene.

Når sylindrene ruller, leses bønnene og spres til hele verden. Den som rører hjulet får økt sin karma, slik at avstanden til nirvana minker når hjulet ber sine bønner for deg.

Vandrer i helligdommer

De vandrer i vakre omgivelser, med Himalayas snøfjell i bakgrunnen og det flate, indiske slettelandet foran seg – langt der nede i dalen.

Mange steder er det kunstferdig utsmykkete pagoder og religiøse innskrifter i fjellet – de fleste med den helligste av alle buddhistiske mantra: «Aom Mani Padme Aom».

De vandrer rundt helligdommen, et stykke ned i åssiden, men de ser den ikke.

Øverst oppe på høyden ligger Dalai Lama-tempelet i Namgyal-klosteret, hvor også tibetanernes åndelige leder har sitt bosted.

Alle er velkomne

Ikke slik at dette tempelet er stengt for vanlige folk – tvert imot er alle velkommen hit for å be og meditere.

Denne morgenen sitter munkene og resiterer med malmfulle røster sine mantra – slik de har gjort siden klokken 4 i natt. Hvem som helst kan sette seg ned og be sammen med dem.

Her i tempelet holder Hans Hellighet – som Dalai Lama gjerne kalles – sine forelesninger om buddhisme og medmenneskelighet.

Akkurat nå har han forlatt sine tibetanske søstre og brødre, for å spre glede og visdom i tre europeiske land: Latvia, Nederland – og ikke mist Norge:

• Dalai Lama på tre dagers norgesbesøk i mai

Fra begeistring til skuffelse

Lobsang Sangay, som er den valgte statsministeren i tibetanernes eksilregjering, har god kunnskap om Norge.

– Norge er kanskje det landet i verden som er minst avhengig av det kinesiske markedet. Så hvorfor Norges regjering da nekter å ta imot Dalai Lama reiser spørsmål om hvilke verdier dere egentlig støtter – verdier som menneskerettigheter og demokrati, sier Lobsang Sangay til NRK.

Han forteller at han i sin ungdom valgte Norge som første reisemål utenfor Dharamshala – og ble begeistret over landet hvor Nobels fredspris blir delt ut.

Han forteller at han var på en konferanse i Trondheim på 90-tallet der daværende statsminister Gro Harlem Brundtland snakket med styrke om menneskerettigheter og demokratiske rettigheter.

– Jeg ble revet med, og valgte også demokrati-studier som tema for min doktorgrad. Desto sterkere er overraskelsen og skuffelsen over den norske regjeringens beslutning om ikke å ta imot Dalai Lama ved dette besøket, sier han.

Varmt mottatt av Olemic i 2013

Statsminister Lobsang Sangay har vært i Norge mange ganger, sist i mai 2013 da han talte under åpningen av Oslo Freedom Forum.

Da ble han tatt svært godt imot av nåværende stortingspresident Olemic Thommesen. Den daværende lederen i Stortingets Tibet-komité snakket til Sangay med iver om menneskerettigheter og om Dalai Lama – den gang.

• Dette sa de om Dalai Lama – før og nå

Sangay viser til at Dalai Lama ble populær og kjent over hele verden etter at han fikk Nobels fredspris i Oslo i 1989. Nå kommer han tilbake for å feire 25-årsjubileet nettopp i det landet som ga ham prisen.

– Må velge mellom laksen og sjelen

– Og så vil de ikke ta imot ham! Jeg vet at nordmenn bryr seg om menneskerettigheter og demokrati. Nå mener jeg det er tid for å bevise at man tror på disse verdiene. Da må ta et valg mellom Norges sjel og norsk laks, sier han engasjert.

Overalt i Dharamshala treffer jeg tibetanere som er skuffet og lei seg over at Norge avviser deres åndelige leder på en måte som er blitt kalt skammelig.

Dalai Lama er berømmet for sin fredelige linje, selv om Kina likevel er provosert over hans reisevirksomhet og stille diplomati.

Gyllen middelvei

Han kjemper ikke lenger for Tibets løsrivelse fra Kina, men har foreslått en gyllen middelvei overfor kineserne for å løse krisen i Tibet: Tibetanerne får indre selvstyre og utstrakt autonomi. Kineserne beholder det overordnete ansvaret for Tibet slik at Kinas suverenitet over landområdet ikke endres, og det ikke blir noen oppstykking av dagens Kina.

• Kina straffer land som tar imot Dalai Lama

Lengter etter frihet

Lengselen etter frihet er sterk hos eksiltibetanerne. Det smerter dem å høre hvordan deres søstre og brødre i Kinas tibetanske områder brenner seg selv til døde i fortvilet protest mot de kinesiske overherrenes brutale undertrykkelse.
Kinas regjering forsøker å utradere bruken av tibetansk språk, som ikke lenger får benyttes ved undervisningen innad i Tibet.

Desto viktigere å holde kunnskapene ved like her i eksilmiljøet, sier læreren Palmo ved Tibetan Children Village Day School til NRK.

– Her er språket mer og mer i bruk og viktig fordi vår identitet og kultur er basert på det tibetanske språket. I Tibet er det ingen ytringsfrihet og ingen frihet til å lære språket vårt, sier hun.

Evig fred for sinnet

I Namgyal-klosteret bruker munkene buddhistiske tekster fra eldre, indiske språk som pali og sanskrit når de synger og utfører sin rituelle dans til ære for guddommen Kalachakra.

Foran ansiktet bærer de masker som skal forestille guddommens ytre. Dansetrinnene de gjør etterlikner gudens mange tilskikkelser.

Deres personlige mål er å oppnå nirvana – evig fred for sinnet og slutt på alle gjenfødsler. Deres politiske mål er at de en gang kan utføre sin dans innad i Tibet, og at deres åndelige leder Dalai Lama kan vende tilbake til sitt hjemland.