Lakseeksportør: – Vi har ikke vært flinke nok

Regjeringen krever at alle lakseeksportører skal kontrollere importørene sine. Hensikten er å hindre korrupsjon.

Likevel ble tonnevis av norsk laks sendt til adresser i Vietnam der det ikke fantes noe fiskemottak.

Innrømmer for dårlig kontroll

– Vi har ikke vært flinke nok, innrømmer Hans Petter Berge, daglig leder hos lakseeksportøren Sjor.

Selskapet hans var blant de største eksportørene til Vietnam, da det kinesiske markedet i praksis stengte for norsk laks etter Fredsprisutdelingen i 2010.

Fra Vietnam ble norsk laks transportert videre inn i det kinesiske markedet. NRK Brennpunkt dokumenterte tidligere i år at det også dreide seg om smugling.

– Sjor er kjent med at noen sluttkunder var kinesiske selskap. Vi burde lagt mer vekt på etisk handel, sier Berge.

Han presiserer at dersom de har gjort noen feil, er det utilsiktet.

Sendte laksen videre til Kina

Tre vietnamesiske selskaper har tatt imot titusenvis av tonn norsk laks i perioden 2011–2017. NRK oppsøkte selskapene, for å se hvor laksen havnet.

Adressen til hovedkontoret til ett av selskapene førte til en liten landsby. Der hadde ingen vi snakket med hørt om selskapet.

De to andre laksemottakerne var transportselskaper. De opplyser at deres jobb bare var å frakte fisken videre til grensa mot Kina.

Sjor var bare ett av selskapene som solgte laks til disse tre importørene. Salmar og Sekkingstad sto bak størstedelen av eksporten. Les hva selskapene sier om sin rolle lenger ned i saken.

Krav om kontroll

– Retningslinjene krever at eksportøren har kontroll på hva importør driver med. Spesielt når det er risiko for å bli knyttet til korrupsjon, forteller Frode Elgesem.

Han leder «Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv» i Norge, som er en veileder og klageinstans for næringslivet i Norge.

– Norge er tilsluttet OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Dette er regjeringens forventninger til norsk næringsliv, sier Elgesem.

Størst i Vietnam

Salmar var Norges største lakseeksportør til Vietnam, da Norge var uvenner med Kina. Selskapet kan ikke dokumentere at det har fulgt opp OECDs krav.

– Salmars etiske retningslinjer er fulgt. Alt som er etterspurt og krevd av dokumentasjon er tilgjengelig for relevante myndigheter, sier Salmars finansdirektør Trine Sæther Romuld.

Hun sier de ikke ser behov for å gi nærmere detaljer om kundeforhold til NRK.

– Det er naturligvis ikke mulig for oss å ha full kontroll over hvordan denne dokumentasjonen behandles hos mottakerne. Men vi har ikke grunnlag for å si at importører og transportører som har kjøpt fisk fra SalMar ikke har fulgt gjeldende lover og regler.

Frode Elgesem understreker at de norske selskapene selv må kontrollere importørene:

– Lakseeksportørene må være spesielt nøye i risikoområder som Vietnam hvor korrupsjon er utbredt, sier han.

Nekter å svare

Front Marine er et rent eksportselskap, som videresolgte laks fra forskjellige produsenter. Selskapet hadde en omsetning på til sammen 1,6 milliarder kroner fra 2015 til 2017. Samtidig var selskapet en stor eksportør til Vietnam.

I 2020 ble 17 kinesere dømt for å ha smuglet norsk laks fra Kina til Vietnam.

I dommen dukket Front Marine opp. Her kommer det klart fram at kineserne bestilte norsk laks, men ønsket å få den levert i Vietnam. Deretter ble fisken smuglet videre til Kina.

Da Norge og Kina ble venner igjen, var det ikke bruk for smuglerrutene. Parallelt med dette stupte omsetningen til Front Marine. I 2019 fikk selskapet et underskudd på 2,7 millioner.

Selskapet vil ikke svare på NRKs spørsmål om hvorfor omsetningen gikk så kraftig ned. De svarer heller ikke på spørsmål om kontroll av importørene.

Har tatt grep

Sekkingstad var den nest største lakseeksportøren til Vietnam. De er også nevnt i den kinesiske smuglerdommen. I Brennpunkt-dokumentaren «Alt for Kina» avviste selskapet at de kjente til smugling.

Slik svarer direktøren i dag:

– Jeg arbeidet ikke selv i bransjen på denne tiden, men opplever det er et annet fokus i dag. Når vi ser tilbake på perioden i dag, er det oppgaver vi kunne gjort enda bedre, sier Even Hopland.

Han legger til at Sekkingstad har tatt grep:

– Høsten 2021 startet vi arbeidet med å oppdatere våre systemer og retningslinjer for å drive internasjonal handel. Dette arbeidet skal styrebehandles våren 2022, sier Hopland.

OECDs retningslinjer har ikke vært rettslig bindende for norske selskaper. Men det endres til sommeren.

Ny lov og større bøter

Snart får Norge åpenhetsloven. Denne krever at norsk næringsliv følger OECDs retningslinjer. Brudd kan føre til bøter.

– Loven pålegger større bedrifter å oppgi informasjon om hele leverandørkjeden, forteller Kim N. Gabrielli.

Han er direktør i UN Global Compact, verdens største organisasjon for et etisk næringsliv. Hvert år må medlemmene rapportere hvordan etiske retningslinjer følges opp.

Verken Salmar, Sekkingstad, Sjor eller Front Marine er medlemmer. Det er derimot Cermaq, Lerøy, Mowi, Atlantic Sapphire, NovaSea og Grieggruppen.

– Vi bistår dem for å blant annet unngå korrupsjon og ulykker, og bidra til åpenhet i bedrifter de samarbeider med, sier Gabrielli.

I dag er det få sanksjonsmuligheter overfor selskapene. Dette endrer den nye loven.

– Det blir en av verdens strengeste lover. Vi ønsker den velkommen, avslutter Gabrielli.