– Nok en bekreftelse på at Obama ikke burde mottatt fredsprisen

Fredsprisvinner Obama måtte be om unnskyldning for å ha bombet fredsprisvinner Leger Uten Grenser. – Hadde det vært mulig å ta fra Obama fredsprisen, skulle man selvfølgelig ha gjort det, mener Norges Fredsråd.

Bombing av sykehus

Fra klokken 2.08 til 3.15 natt til lørdag ble et sykehus drevet av den humanitære organisasjonen Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières, MSF) truffet av en serie luftangrep i intervaller på 15 minutter.

Foto: MSF

For få dager siden døde 22 mennesker da det ble utført amerikanske luftangrep mot et Leger Uten Grenser-sykehus i Kunduz i Afghanistan.

USAs øverstkommanderende i Afghanistan har nå måttet stille på en høring i Kongressen for å svare på bombingen av sykehuset. General John Campbell sier USA aldri ville bombet et beskyttet sykehus med overlegg.

I dag har president Barack Obama ringt Afghanistans president Ashraf Ghani og lederen for Leger Uten Grenser og bedt om unnskyldning for bombeangrepet.

Hedda Langemyr

Leder i Norges Fredsråd Hedda Langemyr.

Lederen i Norges Fredsråd mener angrepet mot sykehuset er en ytterligere bekreftelse på at statsledere aldri bør inneha en fredspris.

– Hendelsen er ytterligere diskrediterende med tanke på fredsprisen Barack Obama fikk i 2009. Hadde det vært mulig å ta den fra ham, skulle man selvfølgelig ha gjort det, sier leder i Norges Fredsråd Hedda Langemyr til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Laster Twitter-innhold

– Flere fredsprisvinnere har møttes på slagmarken

Det er ikke første gang en fredsprisvinner har gått til angrep mot en annen fredsprisvinner.

Kristian Berg Harpviken, direktør ved institutt for fredsforskning, sier flere har brukt militærmakt mot den ene parten, eller mot hverandre, både som statsledere og som ledere for væpnede organisasjoner.

Kristian Berg Harpviken

Kristian Berg Harpviken, direktør ved institutt for fredsforskning, PRIO.

Foto: PRIO

– Går vi tilbake i historien ser vi at mange fredspriser har gått til personer som er ansvarlig for krig. De 50 siste årene er det i hvert fall 13–14 kandidater som har vært ansvarlige som øverstkommanderende i krig, ikke nødvendigvis etter at de fikk fredsprisen, men i hvert fall før, sier Harpviken til NRK.

Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin er blant dem som møtte hverandre på slagmarken, og som senere møtte hverandre for å motta fredsprisen.

Harpviken trekker også fram Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk som eksempler.

– Rabin ble drept i et terrorangrep like etter at Oslo-avtalen ble signert. Peres og Arafat har stått på hver sin side av en konflikt der begge parter har forsvart voldsutøvelse mot den andre, sier Harpviken.

Israel- og Palestina-konflikten har også etter 1994 vært preget av omfattende voldsbruk.

LES OGSÅ: USA innrømmer luftangrep på sykehus i Kunduz

Artikkelen fortsetter under bildet.

Yasir Arafat og Shimon Perez

Shimon Peres og Yasir Arafat tar hverandre i hendene under en fredskonsert i Oslo 13. september 1994, på ettårsdagen for Oslo-avtalen. Sammen med Yitzhak Rabin mottok de to Nobels fredspris dette året.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Kritikken mot Obama er forståelig

Nobels fredspris til Leger Uten Grenser

Hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières, MSF) ble tildelt Nobels fredspris i 1999. Direktørene James Orbinski og Philippe Biberson feirer etter å ha mottatt nyheten 15. oktober 1999.

Foto: CHARLES PLATIAU / REUTERS
Barack Obama får Nobels fredspris

USAs president Barack Obama mottok Nobels fredspris i Oslo i 2009.

Foto: John McConnico / AP

I kjølvannet av det USA beskriver som et feilslått angrep i Kunduz, mener Harpviken det er forståelig at Barack Obama blir kritisert og at debatten om hvorvidt presidenten burde mottatt fredsprisen eller ikke dras opp igjen i sosiale medier.

– Han har videreført krigene i Irak og Afghanistan og han har tatt krigen mot terror, selv om han har gått bort fra det navnet, til nye slagmarker i verden, sier han.

Men Harpviken understreker at fredsprisen, ifølge Nobelkomiteen, ikke nødvendigvis bare er for dem som har gått gjennom et liv med en tankegang om at ikke-vold er den eneste måten å løse kriser på.

– Nobelkomiteen vil si at fred og ikke-vold ikke er synonyme begreper. Jeg var til stede og hørte forsvaret Barack Obama leverte da han mottok fredsprisen i Oslo. Det var et velformulert og overbevisende forsvar, men som like fullt var et forsvar mot omfattende bruk av militærmakt. Og jeg lot meg forbause over hvor stor del av norsk og internasjonal offentlighet som lot seg sjarmere av det, også i en prissammenheng, sier Harpviken.

Laster Twitter-innhold

– Minner oss på tildelingen i 2009

Langemyr i Norges Fredsråd mener angrepet mot sivile i Afghanistan er en påminnelse om at fredsprisen havnet i feil hender i 2009.

– En Nobels fredspris, som er den mest prestisjefylte fredsprisen du har i verden, kan ikke tildeles som en intensjonspris eller til et menneske som sitter i en posisjon hvor militære midler og militær overvåkning er en sentral del av stillingen. Vi bør tenke annerledes, sier Langemyr.

Thorbjørn Jagland ledet Nobelkomiteen da president Barack Obama fikk tildelt fredsprisen i 2009. Han sier hendelsen i Afghanistan ikke har noe med tildelingen å gjøre.

– Barack Obama fikk fredsprisen blant annet fordi han stoppet tanken om å bombe Iran og søkte forhandlinger. Nå har vi fått en avtale om Irans atomvåpen, som hylles over hele verden. Det forteller nok, sier Thorbjørn Jagland til NRK.

– Vi gir fredsprisen for det vinnerne har gjort, vi belønner dem ikke for hva de kommer til å gjøre mange år i etterkant, sier Jagland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

kunduz

Helsepersonell fotografert i en av de gjenværende delene av Leger Uten Grensers sykehus etter luftangrepet i Kunduz natt til lørdag.

Foto: Leger Uten Grenser

– Ikke vanlig at USA bomber sivile mål

Det er på ingen måte vanlig at amerikanske bomber treffer sykehus, ifølge Harpviken.

– Når det har skjedd, så har det gjerne vært i forbindelse med fullskala intervensjoner, der man ikke har hatt full oversikt over situasjonen, som i Afghanistan i 2001 og i Irak i 2003. Bombingen av MSF sykehuset i Kunduz fremstår derfor som nokså ubegripelig, sier Harpviken.

Derimot har omfanget av sivile drepte og sårede, og skadene på sivil infrastruktur, vært mer omfattende.

– Men også her har det vært en betydelig reduksjon. I Afghanistan, for eksempel, gjorde USA og Nato store endringer både i krigføring og kontrolltiltak fra 2009 og utover, for å redusere antall sivile ofre, sier Harpviken.

I 1991, under den første golfkrigen, var det store sivile tap da amerikanske fly bombet et krisesenter i Bagdad i Irak, skriver avisen Review Journal. 408 sivile mistet livet.

LES OGSÅ: Sterke reaksjoner på sykehusbombing

Artikkelen fortsetter under bildet.

kunduz

Leger Uten Grenser krever en uavhengig gransking av angrepet på sykehuset i Kunduz i Afghanistan. Den siste uken har byen vært åsted for voldsomme kamper mellom Taliban og afghanske sikkerhetsstyrker med støtte fra USA og Nato.

Foto: Leger Uten Grenser

– Ingen hemmelighet at sykehuset var der

Bombingen av sykehuset i Kunduz må granskes som et brudd på Genèvekonvensjonen, mener den internasjonale presidenten for Leger Uten Grenser, Joan Liu.

IHFFC er et organ som har eksistert siden 1991, men har ennå ikke blitt brukt, skriver NTB. 76 stater har sluttet seg til IHFCC, som består av et ekspertutvalg basert i Sveits. Det er nok at én av de 76 statene tar initiativ til gransking

Styreleder for Leger Uten Grenser i Norge, Bjørn Nissen sier til NRK at de ønsker å få svar på hvorfor angrepet kunne skje.

– Vi vil ha en uavhengig gransking. Vi vil finne ut hvorfor dette kunne skje og vi må etablere at det er uakseptabelt å angripe et sykehus, sier Nissen til NRK.

Hjelpeorganisasjonen sender rutinemessig feltarbeidere på oppdrag i konfliktsoner. Nissen sier de må få en lovnad om at de grunnleggende reglene blir respektert og drillet av alle parter som er en del av en konflikt.

– Vi oppgir våre koordinater regelmessig til alle parter som er aktive i konfliktsoner. Dette var ingen hemmelighet at det var et sykehus der. Det var kun en hovedbygning som ble truffet gjentatte ganger som førte til at 22 døde, sier han.

Afghanistan

Afghansk helsepersonell fra Leger Uten Grenser jobber på spreng i en provisorisk operasjonssal natt til lørdag for å redde livet til en av de mange som ble såret i angrepet mot sykehuset i Kunduz.

Foto: HANDOUT / Reuters
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt