Normal

– Jeg synes Nobelkomiteen bør bøye hodene sine i skam

Fredsprisvinner Jody Williams bruker sterke ord for å karakterisere tildelingen av fredsprisen til Barack Obama.

Jody Williams

Jody Williams begynte sitt liv som aktivist med motstand mot Vietnamkrigen.

Foto: Fabrice Coffrini / NRK

Jody Williams

Jody Williams holder takketalen etter å ha mottatt Nobels fredspris i 1997.

Foto: Lars Aamodt / Scan-Foto
Selvbiografien til Jody Williams

Selvbiografien til Jody Williams. «My Name Is Jody Williams».

Foto: Faksimile

Jeg skjønner ikke hvordan de kunne gi prisen til en som førte to kriger på en gang. Jeg nekter å se på ham som en vinner av fredsprisen. Jeg synes de som satt i Nobelkomiteen som ga fredsprisen til Barack Obama bør bøye hodene sine i skam, sier Jody Williams til NRK.no.

Williams vant selv fredsprisen i 1997, sammen med Den internasjonale kampanjen mot landminer.

Nå er hun i Norge i forbindelse med at hun i år har gitt ut selvbiografien «My Name Is Jody Williams» og for å for å holde årets «Peace Address» på fredsforskningsinstituttet PRIO, med tema «The Power og Global Activism».

Hun forteller at hun først trodde at Obama ville takke nei til fredsprisen.

– Jeg tror ikke han var noe glad for få den, i hvert fall var ikke rådgiverne hans det. Da han møtte media begynte han med å si at han ikke hadde fortjent prisen. Da trodde jeg et øyeblikk at han kom til å takke nei. Hadde han gjort det ville jeg fått respekt for ham, sier hun.

Kritiserer prisen til EU

Fredag 11. oktober deles Nobels fredspris for 2013 ut, og Williams er skeptisk til hvem komiteen vil gi prisen i år.

– Jeg er alltid litt redd for hva de kan finne på. De ga den jo til EU i fjor, sier Jody Williams.

Hun er sterkt kritisk til å gi en fredspris til land som fører krig, og viser til at de fleste av EUs medlemsland er med i NATO.

– 21 av de 27 EU-landene er med i NATO, og har dermed vært med på flere av de siste krigene. Hvordan kan de få en fredspris?, spør fredsprisvinneren fra 1997.

Direktør for Nobelinstituttet og sekretær i Nobelkomiteen Geir Lundestad sier Williams' synspunker er velkjente.

– Hun har selvsagt rett til å mene akkurat hva hun vil, men Nobelkomiteen er uenig i hennes synspunkter. Ellers har vi ingen kommentarer, sier Lundestad.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Jody Williams og en internasjonale kampanjen mot landminer mottok Nobels fredspris i 1997.

Se Jody Williams få prisen i 1997.

Har foreslått egen kandidat

Som tidligere fredsprisvinner er Williams blant dem som har rett til å nominere kandidater til fredsprisen.

Claudia Paz y Paz

Guatemalas justisminister Claudia Paz y Paz.

Foto: Moises Castillo / AP

– Jeg har nominert riksadvokat i Guatemala Claudia Paz y Paz. Hun er den ansvarlige for at den tidligere presidenten, Efraín Ríos Montt, er stilt for retten, sier Jody Williams.

Hun har nominert riksadvokaten sammen med Rigoberta Menchu Tum, som vant fredsprisen i 1992.

De to kvinnene er med i Nobel Women's Initiative, en organisasjon av kvinnelige fredsprisvinnere som ble stiftet i 2006.

Se hjemmesiden til Nobel Women's Initiative her (ekstern lenke)

Nettopp Rigoberta Menchu Tum var den forrige fra Guatemala, og fra hele Latin-Amerika som ble tildelt fredsprisen.

– Får hun ikke prisen i år, nominerer jeg henne igjen til neste år. Hun fortjener virkelig prisen. Dessuten er jo etternavnet hennes, Paz y Paz (Fred og Fred, red.anm.), grunn nok til å gi henne fredsprisen, sier Williams med et smil.

Startet med Mellom-Amerika

Selv om Jody Williams er mest kjent for sitt arbeid mot landminer, og det siste året mot drapsroboter, så startet hun sin karriere som fredsaktivist med kampen mot amerikansk innblanding i Mellom-Amerika.

– I 1981 fikk jeg en løpeseddel på gaten med invitasjon til et møte. På løpeseddelen sto det «El Salvador – det neste Vietnam?». Jeg gikk på møtet den kvelden, og samme kveld meldte jeg meg som frivillig, forteller 62 år gamle Williams til NRK.no.

I den ferske selvbiografien forteller hun om årene som fredsaktivist i Mellom-Amerika, der hun til dels var i livsfare og ble voldtatt av et medlem av dødsskvadronene i El Salvador.

Etter 11 år i Mellom-Amerika begynte Williams å gå lei av regionen, og tilbudet om å jobbe med å organisere en kampanje mot landminene passet henne strålende.

I løpet av få år hadde hun bygget en internasjonal kampanje som førte frem til at den internasjonale konvensjon for bekjempelse av antipersonellminer trådte i kraft i 1. mar 1999.

Ble sint av fredsprisen

Før minekonvensjonen trådte i kraft, hadde Jody Williams og landminekampanjen allerede rukket å få fredsprisen.

– Først ble jeg overrasket over at jeg fikk fredsprisen. Så ble jeg rasende. Det var jo ikke bare jeg som hadde arbeidet mot landminer, sier Jody Williams.

Hun forteller at det plutselig rant inn med invitasjoner til å holde foredrag om alle sider av fredsarbeidet, ikke bare landminer:

– Det virket som om folk trodde jeg visste alt. Det tok tid før jeg klarte å bruke fredsprisen til noe positivt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jody Williams

Jody Williams er ikke fornøyd med president Obamas politikk: – I løpet av de første to-tre månedene hans ved makten ble det skutt ut flere raketter fra droner enn under hele presidentperioden til George W. Bush, sier Williams til NRK.no.

Foto: Kristian Elster / NRK

Kjemper mot drapsroboter

Jody Williams og Noel Sharkey

Jody Williams (t.v.) som fikk Nobels fredspris for sitt arbeid mot landminer i 1997, har engasjert seg i kampen mot drapsrobotene. Her sammen med lederen for Den internasjonale komiteen for robotvåpenkontroll Noel Sharkey og en modellrobot i London i april i år.

Foto: Carl Court / AFP

Det siste året har Jody Williams engasjert seg i kampen mot drapsroboter.

– Jeg kan ikke skjønne hvordan noen kan tenke tanken på å lage maskiner som dreper mennesker på egen hånd. Det største problemet vi har er pengene, det sprøytes milliarder og milliarder hvert år inn i å utvikle drapsrobotene, sier Jody Williams.

Se på nettsiden til robotprodusenten Boston Dynamics. Vi har ikke noe problem med de robotene, men tenk deg hvor enkelt de kan utstyres med våpen. Det er virkelig skremmende, sier hun.

Selv om hun advarer om at krigsrobotene kan være en realitet, fortere enn mange tror, er 62-åringen full av pågangsmot.

– Det betyr at vi må jobbe hardere, sier Jody Williams til NRK.no med den selvtilliten hun har opparbeidet gjennom tre tiår som fredsaktivist.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt