Journalister fra The New York Times har i flere uker jobbet med å oppsøke og intervjue øyenvitner til NATOs luftkrig mot Gaddafis styrker.
Funnene er oppsummert i et 27-siders notat som ble overlevert NATOs hovedkvarter for kommentar.
- ESPEN BARTH EIDE SVARER NRK.NO: – Jeg er ikke overrasket over tallet
Reporterne har besøkt 25 byer, tettsteder og landsbyer hvor det er sluppet bomber mot vel 150 mål.
Ifølge NATOs egne tall ble 5900 mål ødelagt av NATO-fly i den sju måneder lange luftkrigen, og avisa hevder heller ikke å ha noe fullstendig bilde av sivile tap. Men den konkluderer med at minst 40, kanskje over 70 sivile ble drept på de stedene journalistene oppsøkte.
Norge var ett av 8 NATO-landene som deltok i luftangrepene mot Libya. Etter å ha lest rapporten fra The New York Times, uttalte NATOs pressetalskvinne at ”det virker som om sivile kan være drept eller såret, trass i all forsiktigheten og presisjonen”.
- Les også:
- Les også:
Feil mål
NATO hevder alliansen gjorde alt som stod i deres makt for å redusere risikoen for sivile tap.
I første fase av luftkrigen ble målene grundig analysert av operasjonsledelsen i Italia. I mange tilfeller ble de overvåket i lengre tid før det ble tatt endelig beslutning om å angripe og om type bombe som skulle benyttes.
Men i senere faser av operasjonen var to tredeler av angrepene mer improviserte, eller ”dynamiske” i det militære språket.
Det innebar for eksempel angrep på kjøretøy som ble oppdaget av NATO fly på rekognosering. Da er risikoen for feilbombing større, men faren for feilvurderinger og våpen som ikke fungerer som de skal er der i alle faser.
- Les også:
- Les også:
Bomber mot boliger
Ali Mukhar al-Gharari heter en pensjonist bosatt i Tripoli. Han mistet fem familiemedlemmer da bomber fra NATO-fly traff generasjonsboligen den 19. Juni; en datter, en sønn, en svigersønn og to barnebarn.
I tillegg ble åtte familiemedlemmer såret. Da direktøren for organisasjonen ”Civic” rapporterte til NATO om al-Gharari familiens ofre , ble hun møtt av standardsvaret ”vi har ingen bekreftede rapporter om sivile tap”.
Ettersom alliansen selv ikke drev gransking på bakken, kunne jo ikke antall sivile drepte bli mer enn null, kommenterer direktør Kristele Younes til New York Times.
- Les også:
- Les også:
18 drept 8. august
I Majer, like sør for byen Zlitan i det vestlige Libya ble 18 sivile drept i en serie angrep mot bolighus den 8. august.
Det første huset var eid av Ali Hamid Gafez, og rommet blant annet slektninger på flukt fra krigen. Fire kvinner og sju barn var blant de drepte i Gafez-familien.
I en uttalelse fra NATO heter det at husene var holdt under nøye oppsikt på forhånd, at de så ”militære oppstillingsplasser” og at opplysningene om sivile tap ikke var underbygd av tilgjengelige fakta.
Drapene i Majer er blant angrepene som nå granskes av FN for brudd på internasjonal rett.
- Les også:
- Les også:
Hva går galt?
Det kan ha flere årsaker når bomber treffer feil mål. Etterretningen kan være gal, det vil si at operasjonsledelsen velger ut mål på feilaktig grunnlag, for eksempel feil opplysninger om den militære betydningen av et konkret hus.
Pilotene kan ta feil, både av hva det de ser faktisk er, av risikoen for å treffe sivile i tillegg til et militært mål, eller de kan ta feil av venn og fiende.
Det siste skjedde flere ganger i Libya. Væpnede Gaddafimotstandere ble bombet av NATO-fly. The New York Times skriver også om flere tilfeller der NATOs fly vendte tilbake til mål de allerede hadde bombet og traff sivile i andre runde.
De sivile var blant annet folk som var kommet for å hjelpe sårede på stedet.
- Les også:
- Les også:
Hvorfor ingen gransking?
Ifølge The New York Times overlater NATO ansvaret for å etterforske påstander om sivile tap til Libyas nye ledelse.
Dette er en helt annen linje enn den alliansen følger i Afghanistan. President Karzai har gjentatte ganger kritisert NATO-styrkene for unødige sivile tap, og dette har tvunget fram et system med rapportering og gransking av sivile tap.
I mange tilfeller med drepte sivile har familier fått økonomisk erstatning for sine døde. Det har ikke skjedd i Libya, krigen der NATOs generalsekretær og generaler igjen ville ha verden til å tro på ”presisjonsbomber” uten uønskede tap.
