– Føler seg lurt av Nato

– Det største problemet til Nato er nok spørsmålet om de fulgte FNs resolusjonstekst eller ikke, sier seniorforsker ved Prio, Ola Tunander til NRK.

– Militært sett har dette vært en suksess. Den hadde en klar start med en resolusjon fra FN og slutter med en resolusjon fra FN og den har vart i sju måneder som ikke er veldig lenge nå som vi har vent oss til Afghanistan som går på sitt tiende år. Irak syv år, så militært er det en suksess, sier oberstløytnant Harald Høyback ved Forsvarets Stabsskole.

• Les: Hatet som kan splitte Libya

Diplomatisk dragkamp

Da de første flyene lettet og fløy inn over libyske luftrom den 24. mars i år hadde det foregått en storstilt diplomatisk dragkamp i kulissene. Sør-Afrikas president Jacob Zuma ønsket forhandlinger, og fikk støtte fra Kina og Russland, som var to av fem land som avstod fra å stemme i sikkerhetsrådet den 17. mars i år.

Ord ble veid, drøftet og strøket, setninger formulert og omformulert. Til slutt kom man frem til en tekst som fikk støtte i sikkerhetsrådet. Der det ble understreket at man skulle forhandle, men samtidig beskytte de sivile og innføre en flyforbudssone, men man fikk også inn en setning om at dette kunne gjennomføres med alle nødvendige midler, som i virkeligheten betyr militære styrker.

I ettertid har Zuma gått hardt ut og hevdet at han aldri skrev under på en bombekampanje, og Kina og Russland har svart med å stemme ned en lignende resolusjon når det gjaldt Syria og Jemen.

– Hvis man ser inn i fremtiden så tror jeg at FN vil få større problemer med å vedta lignende resolusjoner. For det er ikke sikkert at stater vil stemme for en slik plan når de så hva som skjedde i Libya, sier Tunander.

Stor sivile tap

Ifølge Nato selv har operasjonen vært en av alliansens «mest vellykkede», men etter hvert har det kommet frem historier om hvordan alliansen har samordnet operasjoner på bakken med militsstyrker fra Misrata og Benghazi.

– Disse styrkene har drept mange sivile og det har blitt skutt med raketter mot byene Bani Walid og Sirte, der målet har vært å treffe byen og ikke bestemte mål, sier Tunander.

– Det er alltid vanskelig å sammenligne med hva som ikke har skjedd. Man trodde man stod overfor et folkemord og en humanitær katastrofe i Benghazi i mars da Gaddafi hadde plassert tunge stridsvogner og artilleri i nærheten av byen. Og vi vet ikke hva konsekvensene ville ha blitt hvis Gaddafi hadde gjennomført de truslene han kom med, men det er rimelig å anta at han både fysisk og psykisk var i stand til å gjennomføre det, sier Høyback.

Nato-sjef på besøk

I går kom Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen på et overraskende besøk i Libya.

Fogh Rasmussen hadde samtaler med de nye makthaverne i landet, og sier at selv om militæroperasjonen under det nåværende FN-mandatet nå avsluttes, utelukker ikke det at alliansen i framtiden kan bistå Det nasjonale overgangsrådet (NTC) i Libya.

– Vi har tidligere gjort det klart at dersom det nye politiske lederskapet i Libya ber om det, står Nato rede til å hjelpe dem under overgangen til demokrati, sa Fogh Rasmussen.

Norge kom tidlig med i operasjonen, men trakk seg ut den 1. august. I løpet av de fire månedene norske jagerflyene fløy over Libya slapp de 567 bomber på 615 oppdrag.

• Les: – Ingen sivile liv gjekk tapte

– Norge var ikke med på de mest problematiske luftoperasjonene, og om man trakk seg ut fordi man ikke ønsket å være med eller om man følte at man hadde bidratt nok er vanskelig å si, sier Tunander.

10.000 bomber

Totalt har de 28 Nato-landene som deltok i operasjonen flydd over 26.000 oppdrag og sluppet nesten 10.000 bomber over ørkenlandet i Nord-Afrika, ifølge forsvarsalliansen. Trolig har mer enn 30.000 mennesker mistet livet og mer enn 50.000 blitt såret, men tallet er nok høyere, og nå etter å ha brukt flere titalls milliarder kroner er det slutt.

– Det er en del interne problemer i overgangsrådet, og Nato ser nok en risiko for å bli stående og bli bundet til å bli værende, og det har man ikke råd til, sier Tunander.

Nå ønsker FN å begynne å samle inn våpen i landet, og det mange frykter at Gaddafis enorme våpenlager allerede har funnet veien ut av landet og til borgerkrigsherjede land som Sudan og Somalia.

Ifølge en plan Det nasjonale overgangsrådet (NTC) har lagt fram, skal rådet gi fra seg makten til en valgt forsamling innen åtte måneder. Deretter skal det velges ny nasjonalforsamling innen 20 måneder. Planen ble lansert da Libya ble erklært frigjort tre dager etter at Muammar al-Gaddafi ble drept 20. oktober.

Den nye statsministeren i landet garanterer at den nye grunnloven vil bygge på menneskerettighetene.

• Les: Ny leder for Libyas overgangsregjering

– Vi garanterer at vi kommer til å bygge en nasjon som respekterer menneskerettigheter og som ikke aksepterer menneskerettsbrudd. Men vi trenger tid, sa Abdul al-Raheem Al-Qeeb etter å ha fått i oppgave å lede landet i en overgangsfase.