– En bransje der man bruker de mulighetene som finnes

På besøk i Oslo i sommer sa representant for Det nasjonale overgangsrådet i Libya, Guma El-Gamaby, at land som har vært med på militæraksjonen mot Gaddafis regime vil bli prioritert i forhold til oljekontrakter.

– Når vi i fremtiden skal vurdere et norsk selskap opp mot et russisk eller kinesisk, er det min personlige mening, og den tror jeg mange deler, at land som støttet det libysiske folk vil bli prioritert, sa El-Gamaty.

Dette har senere blitt gjentatt av overgangsrådets leder, Mustafa Abdel-Jalil.

Oljeanalytiker i DnB NOR Markets, Torbjørn Kjus, mener det er sannsynlig at norske selskaper på sikt vil benytte seg av muligheten til å kapre oljeandeler i Libya.

– Jeg vil tro det, hvis man kan komme unna med det politisk. Jeg tror det vil bli lagt stor vekt på å strukturere avtalene på en politisk korrekt måte.

– Det er en bransje der man bruker de mulighetene som finnes, dersom man kommer unna med det, sier Kjus til NRK.no.

Kjus tror Norge vil legge stor vekt på at norske oljeavtaler i Libya ikke vil knyttes direkte opp mot overgangsrådets løfter om «seiersbonus».

– Det vil være vanskelig for Norge å benytte seg av lovnadene hvis det knyttes direkte opp mot at vi har vært med å bombe. Men man kan alltids strukturere disse avtalene slik at det ser ut som de har vært gjennom vanlige kommersielle prosesser, sier Kjus.

• Les også: Libya-bombing kan gi Norge oljekontrakter

Nesten 600 bomber

For Norges del varte bombingen av Libya i drøye fire måneder. Totalt ble det sluppet 569 bomber, ifølge Forsvarets hjemmesider.

– Vi kan verken glemme eller benekte at Norge har støttet og hjulpet det libyske folk. Folk vil huske hvilke land som stod på libysk side, de vil bli sett på med blide øyne, sa El-Gamaty i Overgangsrådet til NRK i sommer.

Det har tidligere blitt meldt at de norske flyene bombet mest i Libya, i forhold til størrelsen.

Opprørerne i Libya ved hjelp av NATOs bombing hatt betydelig fremgang de siste månedene, men det er fortsatt mye uro i landet. NATO bestemte seg nylig for å utvide sitt engasjement i Libya med ytterligere tre måneder.

• Les også: EU opphever Libya-sanksjoner

– Ikke tidspunktet for å spekulere

Pressetalsmann for Statoils internasjonale virksomhet, Bård Glad Pedersen, sier til NRK.no at Statoil følger situasjonen i Libya med spenning.

– Kommer Statoil til å benytte seg av tilbudet fra overgangsrådet for å skaffe en større andel av Libyas olje?

– For oss er ikke dette et tidspunkt for å spekulere i hva som vil skje på sikt. Vi håper at situasjonen blir sånn at det er mulig for internasjonale selskaper å gjenoppta sin virksomhet i landet, sier Glad Pedersen til NRK.no.

Statoil er ikke operatør i Libya, men partner i to felt. Selskapet har 5 prosent eierandel i Mabruk med franske Total som ledende utenlandsk partner og 2,4 prosent i Murzuq med spanske Repsol som ledende partner.

Selskapet produserte 4.200 fat olje per dag i Libya før uroen i regionen tvang selskapet til å stenge ned, ifølge DN.no.

På sine hjemmesider skriver Statoil at man har gjennomført leteprogrammer i andre deler av Libya, og at man kontinuerlig vurderer andre forretningsmuligheter.

– Vi håper at situasjonen blir sånn at vestlige og norske selskaper kan gjenoppta sin virksomhet i Libya, men det forutsetter at sikkerheten for medarbeidere kan ivaretas, sier Glad Pedersen til NRK.

– Har det vært møtevirksomhet mellom Statoil og representanter for overgangsrådet om landets oljeressurser?

– Vi følger situasjonen løpende. Det er naturlig at vår dialog i første rekke er med Total og Repsol som er ledende utenlandsk partner i de feltene der vi er partner.

• Les også: Utvidar Libya-operasjonen med 90 dagar

– Betydelig inntektspotensial

Øystein Noreng er professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Noreng har tidligere jobbet i Statoil, og han har gitt ut boken «Oil and Islam».

Han mener i likhet med Kjus at det er sannsynlig at Statoil på sikt vil trappe opp sin virksomhet i Libya.

Noreng påpeker samtidig at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til prosessen, og bruker krigen i Irak som eksempel.

– I Irak er det åtte og et halvt år etter invasjonen ennå ingen oljelov, skattelov, eller investeringslov. Det er uklart hva og hvem opprørerne i Libyas representer, hva de vil, og hvilken kontroll de vil ha. Libyakrigen har vært en seier for NATO, ikke for opprørerne, mener Noreng.

Noreng mener den politiske utviklingen vil avgjøre om Statoil vil prøve å etablere egne felt i landet. Han tror ikke det vil være aktuelt for andre norske selskaper enn Statoil å skaffe seg en større andel av Libyas oljerikdom.

Noreng mener inntektspotensialet for Statoils del potensielt sett er «betydelig», avhengig av «oljepriser, kostnader og omfang av virksomheten».

Noreng påpeker også en annen stor utfordring for Statoil, dersom man velger å trappe opp satsingen i Libya: Vilkårene rundt produksjonen.

– De er stramme, lite ryddige, og preges av korrupsjon på høyt nivå.

• Les også: Libyske opprørere tar enda en by

Store oljeforekomster

Det norske bidraget til NATO-operasjonen i Libya varte fra slutten av mars til 1. august i år, men Norges engasjement i Libyas oljeindustri er mye eldre.

I 2004 reiste Thorhild Widvey, som den gangen var olje- og energiminister til Libya for å tale norske selskapers sak. Da hadde Norsk Hydro allerede vært i Libya i mange år med eierandeler i to oljefelt.

Etter fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydro forvaltes eierandelene i oljefeltene i Libya av Statoil, ifølge Aftenbladet.no.

Staotils kontor i Tripoli ble stengt i februar, og en håndfull Statoil-ansatte forlot landet av sikkerhetsmessige grunner, og ble erstattet av libyiske medarbeidere.

Libya har de største beviste oljereservene I Africa, men analytikere er enige om at landet fortsatt er enige om at landet ikker er ferdig utforsket, ifølge U.S. Energy Information Administration.

Ifølge U.S. EIA produserte landet 1,8 millioner fat olje hver dag i 2009, og ligger dermed på en 20. plass over landene som produserer mest olje i verden.

Norge er på 13. plass på den samme listen, med 2,4 millioner fat olje hver dag.

– Libya har gått for å være det største oljelandet i Afrika. De produserte 1,6 millioner fat olje hver dag før krigen, og har hatt en økning de siste årene. De kan komme opp i to millioner fat om dagen i fremtiden, dersom alt går på skinner, sier Kjus.

Konsernsjef Gerhard Roiss i det østerrikske oljeselskapet OMV sier at det vil ta opptil 18 måneder før oljeproduksjonen i Libya når nivået fra før kampene brøt ut i februar, ifølge Bloomberg News.

• Les også: – Har funnet Gaddafis hemmelige sennepsgasslager

Vil unngå «seiersbonus»-knaggen

Torbjørn Kjus i DnB Nor Markets ser ikke bort fra at Norge kan få fordeler av bombingen dersom man ønsker å få tilgang til mer av Libyas oljemilliarder.

– Det kan hende at det blir en slags forfordeling til de landene som har bidratt. Men jeg vil ikke tro at det offisielt blir hengt på «seiersbonus»-knaggen, fordi det ville skape overskrifter man ikke ønsker seg for Norges del.

Statoil sier de vil forholde seg til norsk utenrikspolitikk når det gjelde det videre arbeidet i Libya.

I et intervju med NRK i helgen sa utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) at det har vært samtaler med norsk næringsliv om veien videre i landet.

– Kommer Norge til å markere norske interesser i Libya?

– Det har vi gjort ganske lenge. Vi kommer til å støtte våre bedrifter som har hatt engasjementer i Libya, og ta vare på dem som har hatt rettigheter og eiendeler der. De har vi hatt møter med, et bredt møte med norsk næringsliv om deres interesser og hvordan vi kan støtte dem. Vi bruker det vi har av kontaktnett, som er godt, og så vil vi lytte til hvordan disse bedriftene vil se på Libya fremover, sier Støre.

Glad Pedersen i Statoil bekrefter at det har vært møtevirksomhet med UD, men vil ikke si konkret hva som har kommet ut av dette.

– Det er naturlig at vi har dialog med norske myndigheter om Libya. Vi holder norske myndigheter informert om hvordan vi forholder oss, og det er nyttig for oss å få informasjon om hvordan de vurderer situasjonen.

• Les også: Blair i hemmelige Gaddafi-møter

Kampen er i gang

Uavhengig av hva Norge og Statoil gjør, er den internasjonale kampen om Libyas olje allerede i gang.

Storbritannias statsminister David Cameron, Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan har allerede vært i Libya for å markere sine interesser.

Det har tidligere blitt meldt at Frankrike har sikret seg en tredjedel av Libyas olje, men det har i ettertid oppstått usikkerhet om hvorvidt dette faktisk stemmer.

Norge har på sin side sagt at man vil bidra med ekspertise for å bygge opp landets olje- og gassindustri.

På direkte spørsmål om Norge forventer seg noe tilbake for denne innsatsen, svarer statsminister Jens Stoltenberg (Ap) slik:

– Vi gjør dette fordi er opptatt av at Libya skal ha ryddige, lovmessige vilkår rundt sin olje – og gassvirksomhet, og ha et forutsigbart system. Det vil tjene alle olje – og gass-selskaper, også Staoil og norske selskaper.

– Det er ikke snakk om å gi u-hjelp, Libya er ikke et fattig land, det er snakk om å ekspertbistand for å bygge opp et ryddig rammeverk rundt deres olje – og gassvirksomhet, sa Stoltenberg til NRK i forbindelse med FN-møtet i New York tidligere denne uken.

Stoltenberg har tidligere sagt til VG Nett at han er uenig i at enkeltland skal få fordeler fordi man har hjulpet til i krigen mot Gaddafi.

– Jeg er ikke enig i en slik tilnærming. Det er ikke bra for Libya. De bør invitere de beste selskapene. Norge er spesielt opptatt av like vilkår og spilleregler for alle deltakerne, sier Stoltenberg.

– Internasjonale standarder følges

Statssekretær i Utenriksdepartemetet, Espen Barth Eide, mener Norges deltagelse i en FN-godkjente militærkampanjen mot Gaddafi må sees uavhengig av næringslivsinteresser.

– Norge forventer at inngåelse av eventuelle nye oljekontrakter i Libya finner sted i overensstemmelse med anerkjente internasjonale standarder. Dette er også formidlet fra norsk politisk hold til representanter for det libyske Overgangsrådet, for eksempel i mitt møte med Guma al-Gumaty 22. juni, sier Eide til NRK.no.

Om møtet mellom UD og norske selskaper, sier Eide:

– Det ble fra Utenriksdepartementets side gjort rede for den politiske situasjonen, sikkerhetssituasjonen og sanksjonsregimet mot Gaddafi, sier Eide til NRK.no.

– Slike møter er viktige for at norske myndigheter og næringslivsinteresser skal kunne utveksle informasjon for å få en best mulig oversikt over situasjonen i Libya. Det er ellers interesse for Libya blant norsk næringsliv også utover olje- og gass-sektoren.

Møtet fant sted i Utenriksdepartementet i Oslo, 9. september.

Eide sier at det ikke har vært møter mellom Regjeringen og Det nasjonale overgangsrådet i Libya om oljekontrakter i Libya.

– Vi har bevisst fokusert på at vår dialog i denne omgang skal dreie seg om overordnede spørsmål som oljeadministrasjon, og så videre. Vi ønsker at Libya skal lage et rammeverk som sikrer at fremtidige kontrakter inngås på klare og transparente kommersielle vilkår.