Gravrøysfunn i Schirmers gate i Trondheim
Foto: Åge Hjem, NTNU Vitenskapsmuseet

Fant 2400 år gammel gravrøys midt i byen

Her er det eldste sporet etter etablert bebyggelse på Nidarneset, halvøya som utgjør sentrum i Trondheim. Beinrester, brent leire og knuste kvartsbiter fra en gravrøys fra år 400 f. Kr.

Det er arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet som har gjennomført utgravingen av denne forhistoriske grava i Trondheim sentrum

En ny katolsk kirke i Trondheim er nå under bygging, på tomta av den gamle kirka i Schirmers gate 1. Det var under planlegginga av den nye St. Olavs kirke at det ble oppdaget en gravrøys under et 3,5 meter tykt lag med leire.

Denne leira skriver seg trolig fra et stort leirras som har kommet fra Vollafallet, på sørsida av Nidelva, nordøst for Studentersamfundet.

Gravrøysa i Schirmers gate i Trondheim

Gravrøysa etter at leira var fjernet. Omrisset av en halvsirkel av større steiner under de mindre steinene er markert med rødt.

Foto: Foto og 3D-modell: Raymond Sauvage og Dag-Øyvind Engtrø Solem, NTNU Vitenskapsmuseet

De funnene som nå er gjort, styrker teorien om at dette raset har gått i det første århundret e. Kr. Rasmassene dekte store deler av Kalvskinnet med leire – fra Prinsens gate i øst til Erling Skakkes gate i nord. Og det er under denne leira at vi finner restene av den gamle bebyggelsen på Nidarneset, lenge før det ble by her.

Gravrøysa

400 år f. Kr. – før leirraset forlenget platået flere titalls meter lenger sør - lå gravrøysa helt ut på kanten mot elva. Den var trolig lagt akkurat her for at den skulle se imponerende ut sørfra, for de som passerte langs elva, skriver Dag-Øyvind Engtrø Solem og Raymond Sauvage i en artikkel i "Trondhjemske samlinger 2015".

I den intakte gravrøysa ble det funnet brente beinrester, og det er bl.a. analyser av disse som gjør at vi kan datere denne gravrøysa tilbake til førromersk jernalder. Et av beinfragmentene er datert til 480-390 f. Kr. Funn fra røysa tyder på at den avdøde ble brent her.

- Jeg har aldri før hørt om at det er funnet en gravhaug midt i et bysentrum

Arkeolog og professor Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

I gravrøysa er det også funnet små biter av kull, mange hvite kvartsbiter og små biter av brent leire, muligens fra en gravurne. En prøve fra kullet er datert til 510-395 f. Kr.

– Jeg har aldri før hørt om at det er funnet en gravhaug midt i et bysentrum, sier professor Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseum.

– Dette er absolutt det eldste sporet vi har etter en etablert bebyggelse på Nidarneset, det som i dag ligger som en halvøy innenfor elvesløyfa og som er Midtbyen i Trondheim, sier Christophersen.

Utgravingsområde - gravrøys i Trondheim

Utgravingsområdet ved St. Olavs kirke i Trondheim. Det var i den sørlige enden av området av gravrøysa ble funnet.

Foto: Norge i bilder/Montasje

Datidens gravskikker

Utgravingsområdet ved St. Olavs kirke

Utgravingsområdet ved St. Olavs kirke med gravrøysa, ildsteder og kokegrop.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

– Det vanlige på denne tida var at beina på avdøde ble brent, plassert i en urne og satt i jorda. En gravrøys var mer uvanlig, og viser at det var et menneske med status som ble begravet her, sier Axel Christophersen.

En av grunnene til at det er funnet så få graver fra yngre bronsealder og førromersk jernalder er at gravurnene ble plassert under flat mark uten noen gravstøtte eller annen markering på overflata.

Nederst i denne gravrøysa var det et lag med sand. Oppå der var det laget en halvsirkel med store steiner. Innenfor og utenfor denne halvsirkelen var det mindre steiner. Oppå der igjen var det et nytt lag av sand før likbålet ble spredt utover.

Det ble funnet bare 200 gram brente beinfragmenter i gravrøysa. Beinrestene etter et kremert voksent menneske veier om lag 3 kg, men det er likevel trolig at individet var et voksent menneske.

Hvite biter av kvarts

Det var ingen gravgaver eller andre gjenstander i gravrøysa. Slik var gravskikken i førromersk jernalder. Derimot ser det ut til å ha vært viktig å ha hvite kvartsbiter strødd rundt i grava. Noen av kvartsbitene hadde spor av flateretusjering, en teknikk man brukte til å forme redskaper på fra slutten av yngre steinalder og i alle fall ut bronsealderen.

- De kritthvite kvartsbitene har en viktig symbolverdi, og vi tror hvit var en hellig farge i jernalderen.

Professor Axel Christophersen.

Skikken med å legge kvarts i gravminner ser ut til å ha vært relativt vanlig i Skandinavia i eldre jernalder.

– De kritthvite kvartsbitene har en viktig symbolverdi, og det er trolig hvitfargen som har betydning, sier professor Axel Christophersen.

– Vi tror hvit var en hellig farge i jernalderen. Mye seinere – i vikingetida – trodde man på Odin og Tor og på Heimdall – "den hvite ås", vokteren av brua mellom gudenes og menneskenes verden i norrøn mytologi. Det kan igjen ha hatt betydning for de første kristnes forståelse av Jesus som "Kvite-Krist":

Arkeolog og kunsthistoriker Oddgeir Hoftun mener at den hvite fargen sannsynligvis var knyttet til fruktbarhet

Jordbruk i 1800 år

Det området som vi i dag kaller Kalvskinnet, har mange spor etter bebyggelse fra tida før byen ble grunnlagt. Området ble av Snorre bare kalt "åkeren", og dateringer av ildsteder under og over dyrkningslaget tyder på at man begynte å dyrke jorda her i det første århundret f. Kr. Dette stemmer også med de hittil eldste daterte ardsporene fra bygrunnen som ble påvist av NIKU i Prinsensgate i 1999 (Dag-Øyvind Engtrø Solem og Raymond Sauvage i "Trondhjemske samlinger 2015").

I så fall er det drevet jordbruk på Kalvskinnet i 1800 år! Først på 1700-tallet ble arealet inndelt i boligtomter.

Det er gjort mange funn på Kalvskinnet, fra eldre jernalder og fram til byen ble grunnlagt i 997 (se illustrasjonen nedenfor). Like ved gravrøysa ble det også funnet andre spor fra om lag 400 år f. Kr., i form av en kokegrop og flere ildsteder. Kanskje man tilberedte måltider her når man møttes og mintes de døde, undres Engtrø Solem og Sauvage.

Arkeologiske funn på Kalvskinnet i Trondheim

Arkeologiske funn på Kalvskinnet i Trondheim

Foto: Kart/Dag-Øyvind Engtrø Solem

Nidarneset blir til

Axel Christophersen

Professor Axel Christoffersen ved NTNU Vitenskapsmuseet

Foto: Morten Andersen / NRK

Forskerne mener i dag at Nidarneset ble tørt land mot slutten av bronsealderen eller i begynnelsen av jernalderen. På den tida var havet høyere og Nidarneset var mye mindre enn dagens halvøy. Bare de høyeste punktene var tørt land.

Gravrøysa som er funnet ligger i dag 14 meter over havet, og området rundt Nidarosdomen var det høyeste punktet på Nidarneset

- Vi har mer og mer fokus på det som var her før byen kom. Det har vært flere gårder her, og bebyggelsen har vært mer eller mindre kontinuerlig fra overgangen mellom bronsealder og eldre jernalder, sier professor Axel Christophersen.

– Når vi nå har funnet en gravrøys fra 400 f. Kr, betyr det at Trondheims historie FØR byen ble grunnlagt i alle fall er 1400 år gammel. Vi skulle absolutt ha gjort noe for å markere dette stedet!

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost