NRK Meny
Normal

En sølvskatt midt i Trondheim

4. september 1950 ble ikke en helt vanlig dag på jobben for de som drev med gravearbeider i Dronningens gate 10 i Trondheim…..

Sølvskatt i Trondheim

1000 sølvmynter fra vikingtiden ble funnet under arbeid med Hovedpostkontoret i Trondheim.

Foto: Dick Hodges

Under arbeidet med et tilbygg til Hovedpostkontoret i Trondheim ble det funnet om lag 1000 sølvmynter. Etter funnet fra Årstad i Rogaland er dette den nest største myntskatten fra Norge fra tiden før det ble etablert et eget myntvesen her i landet.

Det var generalsekretæren i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Olaf Digre, som ble varslet om funnet av sølvskatten. I perioden 1935-56 var han Vitenskapsselskapets oppsynsmann under omtrent alle utgravninger i Trondheim.

Noen forsynte seg…..

- Men Digre kom litt for seint og det gikk litt tid fra myntene ble funnet og til området ble sikret. Mens skatten var ubevoktet, var det en del som forsynte seg av sølvmyntene, sier professor i historisk arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet, Axel Christophersen.

Men Digre visste råd og utstedte et amnesti: De som kom tilbake med stjålne mynter, skulle slippe straff. Innsamlingen ble organisert sammen med Postverket og det kom tilbake 96 sølvmynter.

– En betydelig formue

Krusifiks i sølv

Et av de to krusifiksene i sølv som ble funnet ved Hovedpostkontoret i Trondheim i 1950

Foto: ©Per Fredriksen

Skatten som ble funnet i 1950 er den eneste store myntskatten fra vikingtiden som er funnet etter 2. verdenskrig. I alt ble det funnet 964 mynter, en del hakkesølv (hakkesølv er sølvbiter brukt som betalingsmiddel i stedet for penger) og to krusifiks av sølv.

Det var 512 tyske og 372 angelsaksiske penninger og i tillegg en del islamske mynter, bøhmiske, irsk-norske og svenske penninger.

– Dette er en betydelig formue, og skatten må ha tilhørt en person av høy rang, sier Jon Anders Risvaag, førsteamanuensis og myntekspert ved NTNU Vitenskapsmuseet.


– Vi vet ikke helt hvorfor skatten er gravd ned, men mest sannsynlig er det for å skjule den. Det har sikkert vært planen å grave den opp igjen, men av en eller annen grunn har det ikke skjedd, sier Risvaag.

Danegjeld

De yngste myntene i skatten er danske penninger preget for Hardeknut (1035-1042). Skatten kan derfor ikke ha vært gravd ned før 1035.

Den engelske forskeren Elina Screen mener skatten i Trondheim er en del av den såkalte "danegjelda" som den engelske kongen Æthelred II betalte til den danske kongen Knut 2 (1018-1035).

– Knut var konge i Danelagen i England (dagens Essex) og han truet kong Æthelred om å ta resten av landet. Æthelred betalte seg fri fra dette med store mengder sølv, så mye at England holdt på å gå falitt, sier professor Axel Christophersen.

– Knut brukte så disse pengene til å kjøpe seg støtte og lojalitet hos norske stormenn, og det er en av grunnene til at han ble så stor og mektig som han ble, sier Christophersen.

Det norske myntvesenet

På den tiden denne skatten ble gravd ned, var det ikke noe eget norsk myntvesen.

– Den første norske mynten ble riktignok laget i Olav Tryggvasons tid (995-1000), men de 6 eksemplarene som er funnet, tyder på at dette var i svært beskjedent omfang, sier førsteamanuensis Jon Anders Risvaag. Ingen av disse myntene er funnet i Norge.

– Olav den hellige (1015-1030) fikk også laget en del mynter som var etterligninger av angelsaksiske penninger, men det var først under Harald Hardråde (1046-1066) og Olav Kyrre (1067-1093) at det ble etablert et eget norsk myntvesen, sier Risvaag.

Fra den tid endret myntsirkulasjonen i Norge seg fra å være dominert av fremmed mynt til hovedsakelig å bestå av norske penninger.

Video fra Trøndelag

Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.
Sverre Magnus Selbach fikk oppfylt fiskedrømmen da han fikk en 1,8 meter lang svartskate på kroken i Trondheimsfjorden.