Bronsespydet fra Hoddøya

– En gang da veien her ble bygd, ble dette spydet funnet, forklarer fylkesarkeolog i Nord-Trøndelag Lars Forseth.

I 1922 ble en av Europas største og vakreste spydspisser i bronse funnet der arkeologen er, på Hoddøya i Namsenfjorden i Nord-Trøndelag. Først nå besøker arkeologer funnstedet for aller første gang.

– Nå skal vi se om vi kan klare å finne igjen dette stedet, forklarer arkeologen mens vi går på den gamle grusvegen.

Nord-Europas største

Bare én familie bor i dag på Hoddøya. Storsamfunnet tvang beboerne bort herfra, men etter krigen og fram mot 60-tallet bodde opp mot 100 personer her. Øya hadde både skole, postkontor, butikk og veg.

Det var nettopp i forbindelse med vegbygging mellom Ytre og Indre Hoddøy at det unike bronsespydet ble funnet.

– Det står beskrevet at spydet ble funnet mellom noen steinheller ved dette vannet, sier fylkesarkeologen. Han stopper opp og begynner å kikke seg rundt.

Hoddøyspydet er i dag utstilt ved Vitenskapsmuseet i Trondheim med følgende opplysninger: Spydspiss av bronse, en av Nord-Europas største, 58 centimeter lang. Funnet ved Svartvatnet på Hoddøy i Namsenfjorden. Spydet var satt ned mellom tilpassede steiner, og det var også lagt en flat stein på toppen, som et slags lokk.

– Nå ser vi jo at denne vegen er anlagt på steiner over akkurat dette strekket, sier Forseth. Vi har stoppet ved vannet og arkeologen konkluderer raskt med at vegbyggerne nok har gått rundt i terrenget og sett etter slike steiner.

– Mens de leter etter slike steiner så har de nok bokstavelig talt åpnet lokket og funnet spydet.

Ga kopi til kongen

De fleste har nok ikke hørt om at det for over 2600 år siden, lenge før slaget på Stiklestad, Vikingetid og Jesus fødsel ble lagt ned et slikt praktstykke av et spyd her i Trøndelag. Bo Olsson, som er en utrolig historieinteressert namsosing, har imidlertid ofte tenkt på dette spydet. Så mye at han til og med har laget en kopi som han har gitt til kongen.

– Det er fordi at dette er et helt unikt funn, gjort i bronsealderen her i Namdalen, sier Olsson.

– Da jeg gikk på skolen lærte vi at det nesten ikke fantes folk her oppe i ødemarka. Alt nord for Sinsenkrysset var korp og rev på den tida da det var bronsealder i Europa. Men når du finner et slikt kunstverk midt ute på ei øy i Namsenfjorden, da er det noe vi må tenke mer på, legger han til.

Bo Olsson mener vi må bli litt mer bevisst den historia vi har, også langt tilbake i tid. Her er det nok mye som ikke er fortalt. Han mener spydet en gang var satt ned som et stort offer, kanskje i forbindelse med enorme omveltninger, som når et kongedømme går til grunne.

I boka «Bronse og Makt» skriver Øystein Kock Johansen: Det er bare den øverste leder som har vært Hoddøy-spissen verdig. Det kan være tvil om den er produsert på norsk grunn, for spydspissen har stilelementer fra både vestbaltisk og sveitsisk område. Imidlertid er det mye som tyder på at slike kjempespydspisser ble laget her, slår Kock Johansen fast. Han peker på at vi tross alt har kjent støpekunsten og hatt kontakt østover i minst 1300 år når spydet blir laget.

Åges bestefar fant spissen

Vi tar nå en kort tur bort fra Hoddøya og spydspissen.

For på slutten av 50-tallet står en mann å graver ei grøft i Gullvikmoen i Namsos. Han stopper opp ved synet av en rar stein, det er ei støpeform.

– Tenk det, nærmest roper den historieinteresserte namsosmannen Bo Olsson. – En spydspiss på Hoddøya og så ei støpeform for spydspisser bare noen steinkast unna, i Gullvika.

– Gullvika er et navn som de fleste i dag forbinder med at Åge Aleksandersen vokste opp der. Navnet Gullvikmoen er ellers noe vi bare har med oss i Namsos. Kan det ha noe med dette å gjøre? Noe med et støperi eller en smie? lurer Olsson på.

I dag oppbevares også den omtalte klebersteinsforma hos Vitenskapsmuseet i Trondheim. Funnet er nesten ikke kjent utenfor arkeologimiljøet. Når vi undersøker står det svært lite om funnet i museets registre:

Funnet under graving til en vannledning på innmarka, like ved bygdeveien til Gullvik av Alexander Alexandersen. Den er registrert i systemet i 1959, så den er funnet før det.

Det var altså bestefaren til Åge, en som kunne ganske mye om smedarbeid, som forsto at dette var noe for historien.

I Namsos mener historieinteresserte at denne forma må være funnet nær gården Gullvik. Vi får imidlertid kontakt med Åge Aleksandersen som bekrefter at bestefaren gravde vannledning inn til huset i Gullvikmoen på denne tida, og det er nok da denne forma dukker opp, dypt nede i jorda. Det er slett ikke hvilken som helst form.

– Jeg tror kanskje at det bare finnes en annen slik støpeform som er godt dokumentert, sier Ørjan Engedal. Han mener den kommer fra øst i Sverige.

Hadde metaller

Ørjan Engedal har doktorgrad i bronsealderen i Nord-Vest Skandinavia. Gjennom 550 sider avhandling har han sett på funnene fra denne tida, og der er spydet på Hoddøya og støpeforma i Namsos sentral.

– Ja, en støypeform i kleberstein slik som Gullvik-forma forteller oss egentlig mere enn den flotte spydspissen fra Hoddøya. Her fantes folk med både tilgang til metall og kunnskap om hvordan man støpte metallet til slike gjenstander, sier Engedal.

I sin avhandling peker Engedal på muligheten for at støypeforma kan være 3000 år gammel, og at teknologien har utviklet seg gjennom lang tid med bosetning i dette området.

En ting er sikkert, for mer enn 2500 år siden fantes det kunnskap om hvordan man smeltet kobber og blandet inn andre metaller. De hadde smier som ga minst 1100 grader og redskaper til å håndtere støpning med en slik varme. Det var ikke bare streifende jegere, det var et samfunn.

– Ja, avanserte pyrotekniske teknologier har vært i bruk i dette området. De måtte trolig ha tilgang på blåsebelger og mye utstyr, sier eksperten på bronsealderen.

Kunne å støpe

Engedal mener vi snakker om en kultur i Namdalen som hadde gode kontakter, og klare handelslinjer østover i Sverige. Sporene og arkeologien tyder på det. Flere funn peker mot et samfunn som vi naturlig nok vet ganske lite om. Bare at de hadde kunnskap og organisering nok til å støpe bronse.

– Det er vel så tydelig som et slikt nettverk kan bli og spores nå flere tusen år etter, sier Ørjan Engedal.

Han er ikke den eneste som for tida er interessert i bronsealderen her i landet. Arkeologen Anne Lene Melheim har nylig publisert materiale som sannsynliggjør at norske fjell kan ha gitt råstoffet til metallet i bronsevåpen og smykker allerede for 3500 år siden. Det var ikke slik at alt måtte importeres, at alt kom via Danmark og det sørlige Norge. Den mange tusen år gamle historien om nordmenn i bronsealderen skrives nå på nytt, og det gjøres på grunnlag små og store funn som folk har vært flinke til å ta vare på og gi fra seg.

– Når det ikke er bevist så er det ikke sant, så når det ikke er funnet noen smie eller støpeform så er Hoddøyspydet laget i Danmark. Det var den rådende historien, sier Bo Olsson.

– Klebersteinsforma fra Gullvikmoen er usedvanlig viktig for å bevise at vi hadde bronsealder også her.

Ny forståelse

På Hoddøya avslutter arkeologene med å måle opp den gamle veien ved Svartvatnet, dokumenterer det som er igjen etter et av de merkeligste funnene i dette området.

– Selve funnstedet er nok dessverre tapt, sier fylkesarkeolog Lars Forseth.

– Men vi er nok svært nær.

Hoddøyspydet ble trolig satt ned her på en tid i historien da vi kanskje ikke har forstilt oss annet enn rev, ravn og noen jegere som drev omkring i villmarka. Kanskje peker disse ganske ukjente funnene mot en ny forståelse av historien i bronsealderen.

– Det har jo vært bosetning og aktivitet her oppe, og dette viser jo kanskje at bosetningen og aktiviteten vært litt større enn det vi har trodd, avslutter fylkesarkeologen.