Nå er det vitenskapelig bevist: Det er kult å være snill

Kardemommeloven er kjent for mange, og den har et tydelig budskap:

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil».

Hadde det bare vært så enkelt.

Hvorfor er noen av oss snillere enn andre – og hva hindrer oss i å være snillere?

I den hittil største av sitt slag, har britiske forskere gjennomført en massiv studie for å finne svar på disse spørsmålene.

Og resultatene tyder på at rause folk har det bedre med seg selv.

– Det ligger i menneskets natur å være snill. Det er en stor del av hvordan vi oppnår kontakt med andre, og hvilke relasjoner vi har. Det sier professor Claudia Hammond til avisa The Guardian.

Økt velvære og tilfredshet

Studien er et samarbeid mellom Universitetet i Sussex og BBC Radio 4. Den hadde i overkant av 60.000 deltagere fra 144 ulike land, som besvarte et spørreskjema om temaet «vennlighet».

Undersøkelsen tok til sammen 30 minutter, og er evaluert av fagfolk med psykologi-bakgrunn.

Målet var å lære mer om hvordan vennlighet blir betraktet i samfunnet.

En oppsummering av resultatene viser at folk som både utfører og mottar vennlige gester, har en tendens til å oppleve et høyere nivå av livskvalitet og tilfredshet.

75 prosent av deltagerne mente at pandemien har ført til mer vennlighet i befolkningen. 60 prosent av de spurte hevdet å ha mottatt en fin gest i løpet av de siste 24 timene.

Fant forskjeller mellom kjønn

Ifølge professor Claudia Hammond bunner vennlighet i en form for egoisme.

Først og fremst fordi det får oss til å føle oss bra, forklarer den britiske forskeren.

– Vi vet fra hjerneforskning at vennlighet gir oss en varm og god følelse idet handlingen er utført. Det å vite at du er en snill person og bryr deg om andre, gjør godt. Og vi ønsker å ha det bra med oss selv.

Studien viser også at religion og verdisystem spiller en avgjørende rolle.

De som mente velvilje var viktigere enn makt og prestasjon, var også mer villige til å gi av seg selv.

Kvinner rapporterte oftere at de oppfattet seg selv som snille, sammenlignet med menn.

Men totalt sett hadde ikke kjønn noen spesiell betydning for resultatene. Det handlet mest om personlighet.

Samsvarer med tidligere funn

Den norske forskeren og psykologen Hallgeir Sjåstad, synes funnene er spennende.

– De som oftere er til hjelp for andre og som oftere stopper opp og merker seg hva de faktisk er takknemlige for, er i gjennomsnitt lykkeligere og mer tilfreds med livet enn egoistiske og utakknemlige mennesker – satt på spissen, sier han til NRK.

Sjåstad sier funnene i den britiske forskningen samsvarer godt med tidligere forskning.

– Det er godt dokumentert at det er en positiv sammenheng mellom livskvalitet, hvor sjenerøs man er med andre og hvor takknemlig man er for den hjelpen man selv får.

Men om dette er så bra for oss, hvorfor er vi ikke da bare snille og gode hele tiden?

Fordi det også har en viss kostnad, mener den norske psykologen.

– Man forstår ikke hvor mye det betyr for andre

Det er ikke så enkelt å forklare hvorfor noen er snillere enn andre, selv om mye er avhengig av personlighet.

Hallgeir Sjåstad tror likevel det har noe med at snillhet i hverdagen krever en aktiv prioritering – av tid, penger eller energi.

– Selv når man har et oppriktig ønske om å bli et bedre medmenneske, finnes det likevel noen praktiske begrensninger som kan holde oss tilbake.

En annen del av forklaringen er at vi undervurderer hvor stor betydning det vil få for andre mennesker dersom vi gjør en innsats, forklarer psykologen.

– Flere studier viser denne type effekter: Et ektefølt «takk» eller en hjelpende hånd betyr ofte mer for mottaker enn det avsender hadde trodd på forhånd.

Ifølge den britiske studien kan også selvtillit ha noe å si for hvor snill du er.

– Snakk med fremmede

For ikke alle tørr nødvendigvis å utføre vennlige handlinger i frykt for at handlingen kan bli feiltolket av andre, sier professor Claudia Hammond.

Deltagere som oppga at de var utadvendte og svarte at de ofte var åpne for nye ting, rapporterte også at de både ga og mottok mer vennlighet.

Det samme gjorde folk som oppga at de ofte snakket med fremmede.

– Dette kan rett og slett handle om selvtillit. Det er en egenskap man trenger for å tilby vennlighet. Man må tåle at et eventuelt tilbud kan bli avvist.

Hallgeir Sjåstad mener lykkeforskning er svært viktig.

Det at man kan utvikle forskningsbasert kunnskap om vårt potensial for samarbeid og medmenneskelighet gjør at vi kan forstå oss selv litt bedre, forklarer han.

I neste steg kan også samfunn og organisasjoner dra nytte av denne kunnskapen for å påvirke fremtiden i positiv retning.

– Personlig finner jeg et visst håp i at gjennomsnittspersonen henter en såpass stor del av sin livskvalitet fra sitt forhold til andre mennesker. Når vi har det bra med hverandre, så har vi det som regel bra som enkeltmennesker også.