Ungdommer er mindre lykkelige enn før: – Vi er bekymret for fremtiden

Før var man på sitt lykkeligste i 30-årsalderen. Ny forskning viser at unge voksne har hatt en sterk nedgang i lykkefølelse.

Hedda Hugdahl Skjold og Sigrid Jørås Larsen

BEKYMRET: 17-åringene Hedda Hugdahl Skjold og Sigrid Jørås Larsen ved Strinda VGS i Trondheim er bekymret for blant annet jobb, klimaendringer og boligmarkedet.

Foto: Marthe Svendsen / NRK
CO₂ i atmosfæren
413,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

– Det er tydelig at det skjer noe med de unge, som det er all grunn til å ta på alvor.

Det sier samfunnsforsker og professor emeritus Ottar Hellevik ved Universitetet i Oslo.

Han har sammen med Tale Hellevik analysert data fra en stor undersøkelse om livskvalitet blant nordmenn.

Den nye forskningen viser at lykkenivået til ungdommer og unge voksne har sunket drastisk de siste årene over en tiårsperiode målt frem til 2019.

Funnene kan du lese mer om her.

Usikker på om det er trygt å få barn

Forskningen viser også at ungdommer og unge voksne nå er mer bekymret for klimakrisen enn tidligere, noe som igjen påvirker deres lykke.

– Mange kan tenke at det ikke er så lyse utsikter i fremtiden, sier Hellevik.

17-åringene Hedda Hugdahl Skjold og Sigrid Jørås Larsen er elever ved Strinda VGS i Trondheim.

De er begge bekymret for flere av de fremtidige valgene de må ta.

– Jeg er bekymret for fremtiden. Vi hører om klimaendringene hver dag. Da tenker jeg mye på familien, sier Hedda.

Hun er usikker på om det er trygt å få barn, hvis de skal vokse opp i en verden det «ikke er trygt å vokse opp i» – slik hun selv formulerer det.

– Verden forandrer seg på mange måter. Både med teknologi og jobbmuligheter. Det blir større prestasjonspress, mener Sigrid.

Overraskende funn: Eldre mer lykkelige

Nedgangen i lykkenivå for personer mellom 15 og 39 år er særlig overraskende fordi ungdommer tradisjonelt har brukt å skåre høyere enn eldre på lykkefølelse, forteller Hellevik.

Han har forsket på lykke siden 1985, og viser til at vi tidligere har brukt å være på vårt mest lykkelige når vi er rundt 30 år gamle.

– Vi hadde ikke regnet med at de unge skulle synke under de eldre i opplevd livskvalitet og lykkefølelse, sier Hellevik.

Ottar Hellevik er skeptisk til resultater i den nye Fafo-rapporten

NY FORSKNING: – Det er tydelig at det skjer noe med de unge, som det er all grunn til å ta på alvor, sier professor emeritus Ottar Hellevik ved Universitetet i Oslo.

Foto: Fredrik Hansen

Sosiale medier kan ha skylda

Lykkenivået til unge har også vært stabilt eller svakt stigende hos denne aldersgruppen tidligere, men har altså hatt en nedgang de siste årene.

– Jeg tror man blir veldig overvåket på alle fronter. Det er forventet at alle skal prestere på mange områder. Både sosialt og på skolen. Man blir mer synlig gjennom sosiale medier, sier Sigrid.

– Man ser bare de gode sidene hos folk gjennom sosiale medier. De dårlige sidene blir på en måte visket ut, sier Hedda.

Bekymrer seg for jobb og økonomi

Forskerne har funnet flere årsaker til hvorfor unge føler seg mindre lykkelige nå enn før.

Den største årsaken er at de unge voksne oppgir å være bekymret for fremtiden.

Det er særlig med tanke på jobb og økonomi at de unge er bekymret, forteller Hellevik.

17-åringene NRK har møtt er også bekymret for nettopp dette.

– Det er veldig mye konkurranse, sier Hedda.

Sigrid vet ennå ikke helt hva hun ønsker å jobbe med.

– Jeg er mest bekymret for om jeg klarer å finne en jobb jeg kommer til å trives i.

Om boligmarkedet: – Herregud, det er jo helt krise

Bekymringer for å ta riktig utdanning, for å få en god jobb og for å ha en ålreit økonomi, preget de unges lykkefølelse på en negativ måte.

Forskeren mener det ikke er uten grunn at unge idag bekymrer seg mer for fremtiden enn tidligere generasjoner, og peker blant annet på at det har blitt vanskeligere å etablere seg på boligmarkedet.

– Det bekymer jeg meg for. Herregud, det er jo helt krise! I hvert fall i Norge, sier Sigrid.

– Det er jo helt syke priser. Jeg har ikke jobb, så jeg har ikke begynt å spare ennå. Det gjør meg ganske stresset, forteller Hedda.

Forsker: – Dette lar seg reparere

Hellevik mener funnene gir en pekepinn på at samfunnet har vært gjennom endringer som har hatt negative konsekvenser for unge mennesker.

Som en motvekt til de dystre funnene, påpeker forskeren at det ikke er gitt at disse unge menneskene vil forbli like ulykkelige når de blir eldre.

Han mener det kommer an på samfunnsutviklingen de neste årene.

– Dette lar seg reparere med de rette tiltakene. Det peker blant annet på viktigheten av å kunne gi startlån og bedre unges muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet, avslutter Hellevik.