– Jeg føler dette er en oppskrift på å gi barn klimaangst. Det er en slags katastrofefilm i hver episode, som blir presentert som fakta for barn ned til seks år.
Uttalelsen kommer fra Vebjørn Selbekk, som er medlem av Kringkastingsrådet.
Han er den av medlemmene som kommer med skarpest kritikk mot NRK-serien «Ikke gjør dette mot klimaet», som ble diskutert i Kringkastingsrådet torsdag.
Rådet har mottatt 72 klager på «Ikke gjør dette mot klimaet».
Flere av klagene dreier seg om at den vil kunne skremme barn. Enkelte kaller den også for propaganda.
Kringkastingsrådet er splittet i sin konklusjon rundt serien.
De er enige i at klima er et viktig tema, og at det er riktig at NRK lager innhold for barn om dette.
Samtidig mener enkelte medlemmer at serien går for langt med sine voldsomme eksperimenter, mens andre igjen mener det er nettopp dette som må til for å få barna engasjerte.
– Man må servere brokkoli med sjokolade for å få målgruppa til å se på, sier leder av Kringkastingsrådet, Julie Brodtkorb, – og det er vel dette som er forsøkt her.
LEDER: Julie Brodtkorb er leder i Kringkastingsrådet. Her fra en tidligere anledning med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og spesialrådgiver i Kringkastingsrådet, Erik Skarrud.
Foto: Ole Kaland / NRKEkstrem forenkling
Serien hadde premiere 1. oktober og tar for seg hva som skjer når klimaet forandrer seg.
I tillegg til å by på faktainformasjon og tips til hva barn kan gjøre for å hjelpe planeten, er en viktig del av serien såkalte challenges. Det vil si eksperimenter som bruker nokså spektakulære virkemidler.
Blant annet har serien brukt en jetmotor fra et F-16 som eksempel på hvor ødeleggende sterk vind kan være.
I serien har det også blitt sendt svære steiner ned en skrent for å illustrere at global oppvarming kan føre til flere ras.
Rådsmedlem Vebjørn Selbekk opplever at serien byr på en ekstrem forenkling av virkeligheten.
– I serien kobles ting direkte. Det framstilles som at om du går på Burger King og spiser rødt kjøtt, så risikerer du steinras, sier han.
– Hvis vi fortsetter å bruke for mye strøm, så kan vi blåse bort. Og hvis vi fortsetter med å fly og tar en tur til Gran Canaria, da må vi kanskje bade i bæsj!
KRINGKASTINGSRÅDET: Her kan du se Kringkastingsrådets møte torsdag 28. oktober.
Kan gi barn verktøy
Også rådsmedlem Ove Vanebo etterlyser mer nyanser i serien, mens andre medlemmer igjen mener at den står seg godt og er godt tilpasset målgruppen.
Selv om voksne ikke forstår formen med challenges, så er barna vant til dette og de forstår konseptet, påpeker rådsleder Julie Brodtkorb.
Sigvald Oppebøen Hansen er heller ikke veldig bekymret for at barn ser denne serien.
– Når du får så sterke virkemidler, så blir ungene inspirert av serien og opptatt av det som skjer med klimaet, og det gjør kanskje at de husker problemstillinger litt bedre, sier han.
Joakim Karlsen mener at barn allerede har klimaangst, og at serien kan bidra til å gi dem verktøy til å håndtere denne.
– At NRK lager noe som gir dem noe de faktisk kan gjøre noe med, for å håndtere noe av den angsten, det synes jeg er utrolig bra og viktig, sier han.
Måtte være fun
NRK Super-redaktør Hildri Gulliksen møtte også i Kringkastingsrådets møte for å forklare hvordan de har jobbet med serien.
At de valgte å gå for challenges som en viktig del av konseptet, er basert på dybdeintervjuer med barn i forkant av produksjonen.
– Vi spurte dem hva de visste om klimaet og hva de ønsket fra en serie om dette temaet. Da svarte de fleste at de ville ha challenges og at den måtte være fun, sier Gulliksen.
Hun forklarer også at responsen fra barn på serien har vært positiv, både i testgruppa som fikk se den før publisering og blant dem som har sett den på TV.
– De blir ikke redde, men de catcher det, sier hun.
VIKTIG: NRK Super-redaktør Hildri Gulliksen mener det er viktig og riktig å lage innhold til barn som handler om vanskelige problemstillinger, som klimaendringer. Men det forutsetter at man klarer å tilrettelegge det godt, sier hun.
Foto: Anne Liv Ekroll / Anne Liv Ekroll, NRKMå møte barnas behov
I en spørreundersøkelse har et flertall av barna valgt å bruke ordet «lærerikt» om serien, etterfulgt av «viktig» og «spennende», forteller Gulliksen.
Redaktøren forsvarer også de klagene som mener at faktainformasjonen i serien er feil, med å vise til at redaksjonen har jobbet tett med ledende klimaforskere i Norge.
Ifølge henne kan de stå inne for det som presenteres, til tross for forenklinger i presentasjonen.
– Kunne vi ha gjort noe annerledes? Så klart, det kan man alltid, sier Gulliksen.
– Vi kunne ha brukt mer enn en tredjedel av serien på faktainformasjon og mindre spektakulære virkemidler. Men det hadde ikke vært for å møte barnas behov, men heller noen voksnes behov.
