– Jeg fant ikke drømmen min på skolen og det var ingenting der som ledet meg mot den heller, sier Blomseth (20)
17 år gammel ble hun den yngste til å gå Norge på langs og i vinter brukte hun et halvt år på ski over Nordkalotten.
Helt alene, bare med hunden Nanni som følgesvenn, kjempet hun mot kuldegrader, storm og ensomhet i månedsvis på vidda.
– Folk spør meg hvorfor jeg ønsker dette i stedet for et normalt liv. Men det er dette som gir meg noe. Jeg blir lykkelig av å være fri ute i naturen, sier hun.
I en bransje preget av menn som Lars Monsen og Børge Ousland, satser også 20-åringen på å kunne leve av sine ekspedisjoner.
– Jeg blir veldig beæret når folk sammenligner meg med Lars Monsen. Han er et stort forbilde. En dag håper jeg å komme dit han er i dag, sier hun.
Les mer:
Kunne dødd
Hun er tydelig på at det er ingenting som heltene Monsen og Ousland har gjort som ikke hun også skal få til en dag. For hun jobber seg stadig oppover mot større og mer ekstreme ekspedisjoner.
Men selv om hun drømmer om villmarka i Sibir og Canada, så var det tøffe tak også på vinterens tur på Nordkalotten.
– Ei natt ble jeg tatt av en skikkelig storm som knakk teltet mitt i to. Da mista jeg helt fatningen. Jeg gikk fra teltet mitt, alt utstyret og maten og surret rundt i stormen. Jeg måtte bare komme meg vekk derfra, sier hun.
I sterk storm midt på natta innså hun etter 40 minutter at hun ikke kom seg noe sted. Da gikk det også opp for henne at hun hadde gjort mange alvorlige feil.
– Jeg hadde ikke GPS eller noe utstyr til å hjelpe meg. Etter mye leting fant jeg omsider tilbake til leiren, men det var egentlig bare flaks.
Etter den opplevelsen vurderte hun å avbryte hele ekspedisjonen. Aldri før har hun vært så redd. Samtidig kjenner hun seg selv så godt, at hun vet hun ville angra i det hun hadde vært på vei hjem.
– Jeg har ikke mer mental styrke enn andre, men jeg er flink til å dra meg selv opp når jeg er nede. Når det er dårlig vær, blir man automatisk i dårlig humør. Da begynner jeg å visualisere at jeg er en annen plass. Jeg kan dagdrømme i flere timer og plutselig så er jeg framme ved målet.
Saken fortsetter under videoen
Fan av Northug
Selv om det er fysisk slitsomt å være på ekspedisjoner, så er det personer som har en sterk psyke som inspirerer henne mest.
Både Petter Northug jr., Lars Monsen, Børge Ousland og Helge Ingstad er store forbilder for 20-åringen.
– Psyken til folk inspirerer meg. Både Northug og Ousland har en råhet i det de gjør. Det jeg liker med Petter er at han er så i mot janteloven. Det må være lov å være god i noe og være stolt av det, sier hun.
Men det er meråkermannen Helge Ingstad som er den aller største helten.
– Han er den ultimate. Han var en pioner. Han var ute i villeste Canada lenge før det ble populært å dra til landet på jakttur. Han gjorde det for eventyret sin del, og ikke bare for å markedsføre seg. Han var ivrig på livet, sier hun engasjert.
Åpen om alt
På hjemmesiden og på sosiale medier deler hun sine opplevelser med andre. Blant dem som følger henne er hun blitt kjent for å fortelle om det meste. Både det positive og det negative med å være på lange turer. Alt ifra raseriutbrudd til frustrasjon over at mensen dukker ubeleilig opp, blir delt med leserne.
– Det gjelder å finne sin nisje når man driver med friluftsliv. Min er at jeg har en veldig utleverende personlighet. Jeg er ikke redd for å dele ting som kanskje Kari Nordmann ville vært betenkt over. Man må være seg selv.
Det er viktig for henne å gi følelsene fritt spillerom.
– Jeg bruker følelsene til å vise at det ikke bare er artig å være ute på tur. Det er dager som er så jævlige at man har lyst til å skrive verdens styggeste bannord i trynet på den første du møter. Men det hjelper å få ting ut, sier hun.
Tviler på mann og barn
Til neste år drømmer Blomseth om å få til en tur til Sibir i Russland. De store villmarksområdene der tiltrekker henne da de er stort sett er uberørt av mennesker.
– Å oppleve Bajkalsjøen eller Uralfjella har vært en drøm lenge. Jeg håper å få padlet, fisket og se litt av verdens aller siste villmark. Utfordringen er at man bør kunne prate flytende russisk, viss ikke er det en stor sjanse for at noen vil lure deg. Jeg prøver til neste år, men ingenting er sikkert med Russland.
For hun er bestemt på å fortsette å leve ut drømmen. Hun ser ikke for seg noe liv med mann, barn hus og fast jobb.
– Jeg tror ikke jeg har det om 10 år. Men man skal aldri si aldri. Kanskje finner jeg noen som gjør at jeg vil ha barn. Men da blir det et svært utradisjonelt familieliv, sverger Blomseth.