– Mange kjente på mye skam

I juni i år tok en kvinne over stafettpinnen som leder for Norsk Reindriftssamers Landsforening (NRL) – som første kvinne på 30 år og kun andre kvinne i rekken noensinne. Den nye lederen heter Ellinor Marita Jåma, og er opprinnelig fra Røyrvik i Namdalen.

– Jeg skjønte ikke hvor stort det var med ny kvinne som leder med en gang, men det var på tide med en ny kvinne i førersetet nå. Mennene har holdt hardt på lederposisjonene sine, sier Jåma til NRK.

I tillegg til å være første kvinne på lenge, er hun i en aldre av 35 også den yngste lederen noensinne. Men det skremmer ikke den nyvalgte lederen.

– Jeg er ydmyk og takknemlig for tilliten, men jeg gleder meg aller mest. Jeg starta min politiske karriere i NRL og kjenner organisasjonen godt, så jeg vil ikke egentlig si at jeg er en fersking, understreker hun.

• Les også: Jåma ny leder

Berikelse

Oppveksten i Indre Namdal har Ellinor Marita bare gode ting å si om. Som mange andre sørsamer drev familien aktivt med reindrift, noe de gjør fortsatt. Ellinor Marita er tett knyttet til tradisjonene selv om hun ikke lever med reindrift i hverdagen.

– Det har vært en berikelse å vokse opp som jeg har gjort, og det er en livsstil som alltid følger deg. Det trekker meg hjemover, selv om jeg ikke holder på med reindrift til daglig.

Når hun ankommer NRK-studioet er det direkte fra kalvmerking med familien.

– Kalvmerkingen er som et sommereventyr, til tross for mye jobb. Det er hardt arbeid, men samtidig en unik mulighet til å koble ut alt av hverdagens stress og mas for å være intenst til stede her og nå, forklare Jåma.

Brutal fornorsking

Å holde tradisjonene i hevd er viktig for familien til Ellinor Marita Jåma, men det har ikke alltid vært lett.

Samer ble utsatt for en massiv fornorskningsprosess fra 1800-tallet og til langt inn på 1900-tallet. Det var trakassering, diskriminering og undertrykkelse. Jåma forteller at det har hatt stor innvirkning på hele kulturen.

– Min generasjon har jo foreldre som ble direkte rammet. Pappa fikk ikke lov til å snakke samisk på skolen for eksempel. Det var mange som kjente på mye skam, og som også gjør det fortsatt, forteller Jåma.

Den norske stat har i moderne tid anerkjent at fornorskingsprosessen mot samene har vært brutal. Den har også ført til at flere med etnisk samisk bakgrunn ikke identifiserer seg som samer, og heller ikke snakker språket.

• Les mer om sørsamer her

Dette ønsker Ellinor Marita Jåma å gjøre noe med.

– Det er viktig å ta tilbake den samiske kulturen og gjøre den synlig. Vi bærer med oss en arv som jeg ønsker å være et talerør for. Jeg opplever jo enda i dag at det sitter byråkrater og politikere som mener de vet samens beste, men gjennom Sametinget har vi personlig mulighet til å påvirke, understreker hun.

Synliggjøring

På grunn av sørsamenes spredte bosetting, var de ekstra sårbare for den brutale og strenge politikken ført av norsk stat. I dag opplever man at mye av det sørsamiske språket nesten er borte i noen områder.

Jåma ønsker og tror at synliggjøring er nøkkelen.

– Det er så mange som aldri har hørt språket engang. Dessverre er det sånn at undervisningen om det samiske blir nedprioritert i skolen, mye fordi det mangler kunnskap, sier hun.

Ellinor Marita har tatt saken i egne hender, og har produsert en sørsamisk barne-tv produksjon.

– Det er den første tv-produksjonen i historien hvor skuespillerne er sørsamer som kommunisere på sørsamisk, jeg ser det som en måte å både synliggjøre og påvirke på.

Ønsker engasjement

Og å påvirke har Ellinor Marita stor mulighet til å gjøre fremover, selv om hun innser at de fortsatt har en lang vei å gå.

– Det er absolutt fortsatt David mot Goliat. Flere må med og snakke samme sak. Vi må dra lasset sammen og bygge allianser, bare på den måten kan vi få folk til å forstå at det er annerledes i Bygde-Norge enn det er litt lenger sør i landet, sier Jåma.

Selv syns den nyvalgte lederen at den samiske kulturen ofte blir urettferdig fremstilt, og hun tror mange glemmer å se på hele bildet.

• Les også: En leder med visjoner

– Det er kamp om arealene og det er kamp om å overleve på det naturgrunnlaget vi er avhengig av for å drive reindrift i Norge. Vi opplever ofte at reindrifta må gi og gi, uten å få så mye tilbake.

Men Ellinor Marita er sikker på at reindrifta har en fremtid.

– Dette er en viktig kulturarv, og vi er mange som er engasjert. Jeg er ikke i tvil om at reindrifta er levedyktig.