To uker etter innføring på St. Olav: – Kommer til å ta knekken på oss

Det er nå to uker siden St. Olav tok i bruk det nye journalsystemet Helseplattformen. Mange helsearbeidere har i forkant krevd at innføringen stoppes.

Sykehuset skulle egentlig innføre systemet i mai, men utsatte i siste liten fordi de anså det som uforsvarlig å skulle innføre på det tidspunktet.

Selv om noen ansatte uttrykker seg positivt om innføringa, er også mange svært bekymrede:

– Dette tror jeg kommer til å ta knekken på oss.

Det sier Susan Francis Deane, seksjonsoverlege på bildediagnostikk på St. Olav.

Sykehusdirektør Grethe Aasved sa tidligere denne uka at hun er mest bekymret for nettopp denne avdelinga på sykehuset. Systemet er for dårlig, noe som fører til at avdelinga sliter med å holde opp tempoet:

– Det må settes inn ganske radikale grep, sa Aasved på onsdag. Hun sier løsningen er i ferd med å bygges om.

Seksjonsoverlege: – Redde

Deane sa i dag opp jobben sin, og sier at innføringa av Helseplattformen er medvirkende årsak. Deane sier hun ikke kan stå inne for systemet.

– Vi har aldri vært så frustrerte. Vi er ikke bare bekymra, vi er redde. Dette kommer til å gå galt.

Seksjonsoverlegen sier problemene er svært alvorlige og at de ansatte ikke ser noen løsning på lang sikt.

– Selv om det vil fungerer bedre etter hvert for klinikerne så kommer det aldri til å være funksjonelt nok for røntgenleger, sier Deane.

Kan lamme hele sykehuset

Avdelingen for bildediagnostikk har 250.000 undersøkelser i året, og over 90 prosent av pasientene på sykehuset er innom avdelinga.

– Vi kan komme til å lamme hele sykehusets drift, fordi vi er flaskehalsen, sier Deane.

Ifølge overlegen var avdelingen i knestående allerede før innføringen, på grunn av underbemanning. Nå ser hun mørkt på tiden fremover.

Deane kritiserer toppledelsen for å ikke være tydelig nok på hvor alvorlige problemene er:

– Vi føler ikke det er formidlet godt nok hvor alvorlige feil systemet fører med seg. Vi har uttrykka oss så sterkt og vi har gått i fakkeltog mot systemet, og utad høres det ut som at dette er småfeil og det er det ikke, sier hun.

Henvisninger kom ikke frem

Morten Troøyen er klinikksjef for bildediagnostikk ved St. Olav.

Han har stor forståelse for Deanes bekymring, når ansatte må bruke et system med så mange feil.

Ansatte sliter med å sende ut svar påradiologiske undersøkelser til eksterne henvisere, som fastleger.

De ansatte fikk ikke bekreftelse på at 800 sendte resultater hadde kommet frem dit de skulle. Nå viser det seg at de fleste gjorde det, sier klinikksjefen.

Men 60–70 resultater må sendes på nytt, på papir i posten.

I tillegg havner utførte undersøkelser på feil sted i systemet, sier klinikksjefen. Dette gjør at frustrerte ansatte må bruke mye tid på å lete etter resultater som havner feil sted.

Ventelistene vokser

Avdelingen jobber nå 60–70 prosent av normal kapasitet, sier Troøyen. Han legger til at noe av den nedsatte kapasiteten var planlagt.

– Situasjonen er alvorlig, det er det ingen tvil om. Det skyldes at Helseplattformen har mange feil som gjør at vi ikke kommer opp i tilstrekkelig hastighet, sier Troøyen.

Dermed får ikke avdelinga undersøkt nok pasienter, som igjen fører til ventelister som er lengre enn det som er greit, sier klinikksjefen.

Problemene på avdelinga kan også føre til lengre ventelister på andre avdelinger, dersom de vedvarer.

– Det vil ikke lamme sykehusets drift, men det kan helt klart påvirke andre avdelinger dersom problemene består, sier han.

Troøyen kjenner seg ikke igjen i Deanes kritikk av at ledelsen nedtoner alvorligheten av problemene.

– Som klinikksjef føler jeg meg tatt på alvor av både direktøren og Helseplattformen, det er viktig å si. Vårt fokus på problemløsning er veldig stort, sier han.

Resultater ble ikke sendt videre

Avdelingen klarer fortsatt å håndtere akutte og alvorlig syke pasienter, på tross av utfordringer.

Det har lenge vært lange ventelister til avdelingen, men de har økt etter innføringa av Helseplattformen, sier klinikksjefen.

Troøyen er bekymra over de økte ventelistene og sier det er uklart når de klarer å få de ned på et godt nivå.

– Er det slik at ventelistene er uforsvarlig lange?

– Vi prioriterer de mest alvorlige og akutte tilfellene. Men det kan være mindre alvorlige tilfeller der man må vente lengre enn det som er greit, sier Troøyen.

Bekymringsmelding til statsforvalteren

Administrerende direktør Grethe Aasved oppsummerte på onsdag innføringa så langt:

– Det veldig mange som er fornøyd og synes det går veldig bra, og andre som er ganske fortvila, sa hun.

Det har blitt meldt om en rekke konsekvenser etter systemet ble påskrudd på St. Olav:

• Henvisninger inn til sykehuset forsvinner i systemet
• Epikriser fra sykehuset kommer ikke til fastlegene
• Økt ventelister på flere avdelinger
• Gjøremål på arbeidslister havner på feil steder i systemer
• Tungvinte prosesser for å håndtere legemidler
• Kompliserte arbeidsprosesser for sekretærer og leger
• Pasienter får feil SMS om at timen er avlyst eller endra

Aasved har tidligere vært bekymret for henvisninger til og fra sykehuset.

– Nå har vi problemer med at noen e-meldinger, som epikriser og røntgensvar, ikke kommer frem til fastlegene. Vi jobber med å skaffe en oversikt over omfanget av problemene.

Hun forsikrer at både St. Olavs, Helseplattformen og Epic har dette som topp prioritet.

– Vi ser svært alvorlig på dette, og har i dag sendt bekymringsmelding til statsforvalteren. Det kan potensielt true pasientsikkerheten, når fastlegene ikke får viktig informasjon fra sykehuset. Vi har samtidig satt i gang tiltak ved å sende ut brev manuelt der vi vet det er problemer, skriver hun til NRK.

Fastleger: – Litt utrygt

Fastlegene har også merka konsekvensene av kluss i journalsystemet. Flere har opplevd å ikke få epikriser fra St. Olav, skriver Adresseavisen på fredag.

En epikrise er en oppsummering av en undersøkelse eller behandling av en pasient.

Fastlegen avisa har intervjuet sier han vanligvis får 10–20 digitale brev eller epikriser hver dag fra sykehuset. Etter innføringen har han fått fem meldinger på 12 dager.

– Det er vanskeligere å følge opp pasientene. Det virker litt utrygt, sier fastlege Erik Mørch til Adresseavisen.

Ledelse i Helse Midt er fornøyde

Etter innføringa har flere avdelinger på sykehus halvert driften og satt opp bemanninga.

Målet er å komme tilbake til normal drift etter fire uker.

Ledelsen i Helse Midt-Norge, som er medeier av løsningen, er fornøyd med selve innføringen av Helseplattformen på sykehuset.

Det går frem av en statusrapport som ble lagt frem for styret i helseregionen på torsdag.

Ansattes representanter i styret er imidlertid bekymret for om sykehuset klarer å bli like effektiv som før – innen fire uker.

– Vi er helt avhengig av at de får nok support til å rette feil. Nødvendige forbedringer særlig innen billeddiagnostikk og legemiddelhåndtering må gjøres før videre innføring av Helseplattformen.

Det sier Lindy Jarosch-von Schweder, konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Midt-Norge.

Sykehusdirektør: Utfordrende å rette alt på en måned

Jarosch-von Schweder er redd for at tungvinte arbeidsflyter vil gå ut over kvaliteten og pasientsikkerheten.

Dette må rettes opp i innføringsperioden, sier Jarosch-von Schweder.

Sykehusdirektør Grethe Aasved er usikker på om sykehuset kommer opp i normal aktivitet innen fire uker:

– Akkurat nå ser det litt utfordrende ut at alt skal rettes om fire uker, men målet er der og alle ressurser settes inn for å klare det, sa hun til NRK på onsdag.