Julie vil ha medisinsk cannabis – sykehusene vurderer ulikt

– Da jeg hadde de sterkeste smertene fikk jeg selvmordstanker.

Det sier Julie Welde (28) om smertene hun opplevde på grunn av diagnosene. Hun har blant annet endometriose og migrene. På grunn av smertene er hun ufør.

Etter en operasjon i 2014 begynte hun på morfin. Dosene ble gradvis sterkere.

– Jeg endret personlighet i takt med at dosene på opioider ble trappet opp. Jeg var veldig sint og sur og kunne sitte i flere timer for meg selv og bare grine, sier Welde.

Redusert morfinbruken betydelig

Til slutt ble hun tipset av en bekjent med endometriose om muligheten for å få medisinsk cannabis på en smerteklinikk i København.

Hun begynte på cannabisolje mot smertene.

– Det fungerte veldig bra og har blitt stor forskjell. Jeg får fortsatt smerteanfall, men ikke til den graden at jeg tenker «nå er det nok», sier hun.

Welde sier hun har sluttet på tre medisiner og trappet ned opioide-bruken med 80 prosent, etter at hun begynte å bruke medisinsk cannabis. Tidligere ble hun lagt inn på sykehus flere ganger i måneden på grunn av smerter.

28-åringen har ikke hatt et eneste sykehusinnleggelse på grunn av kroniske smerter siden hun begynte å ta sin nye medisin, ifølge henne selv.

Hun har bedt om å få medisinsk cannabis på resept hos smerteklinikken på St. Olav. Der fikk hun blankt avslag.

– Jeg fikk inntrykk av at det var overlegen sin personlige mening. Han sa jo at cannabis ikke er medisiner, sier hun.

Kritiserer St. Olav for å ikke kjenne rutinene

St. Olav tok kontakt med Universitetssykehuset i Oslo for å få en annenhånds oppfatning.

Overlegen i Oslo mente Welde hadde såkalt «indikasjon for å bruke medisinsk cannabis». Det betyr at de mener hun kvalifiserer til å få medisinsk cannabis, ut fra faktorene de har vurdert. De har ikke tatt stilling til kontraindikasjoner, altså forhold som taler imot at hun skal få det. En slik vurdering må St. Olav gjøre.

Legen skriver i et brev til St. Olav at hun har dokumentert god respons på medisinsk cannabis, både gjennom mindre smerter og redusert medikamentbruk.

St. Olav sa fortsatt nei til Welde.

I et møte med fire overleger på smerteklinikken ved Oslo universitetssykehus diskuteres svaret de får fra St. Olav.

Den ene overlegen skriver følgende i et journalnotat, som også sendes til pasienten:

«Her skriver de at vår second opinion ikke endrer på deres standpunkt i forhold til at pasienten ikke skal få foreskrevet medisinsk cannabis. Videre skrives det at vår avdeling, som den med sannsynligvis mest erfaring med medisinsk cannabis og smerter, bør søke om godkjenningsfritak fra Legemiddelverket».

Overlegen skriver videre at «det er også tydelig at de (journal. anm.: St. Olav) ikke kjenner prosessen, eller har satt seg inn i denne, hva gjelder forskrivning av medisinsk cannabis på resept».

Notatet avsluttes med følgende:

«Siden St. Olavs hospital ikke ønsker å følge de anbefalingene vi kommer med, uten at de medisinsk argumenterer for det, så er dette rimelig å tolke dette som en grunnleggende uenighet».

St. Olavs har takket nei til intervju. Les deres svar lenger ned i saken.

Godt samarbeid

Audun Stubhaug, professor og leder for avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus, sier han ikke kan kommentere saken til Welde, grunnet taushetsplikt.

Stubhaug understreker at det er et tett og godt samarbeid mellom smerteklinikkene i Norge, og at det overhodet ikke eksisterer noen konflikt mellom Oslo universitetssykehus og St. Olav.

Om journalnotatet sier Stubhaug at det ikke refererer til forholdet mellom sykehusene, men om forskjell i synet på hva som er riktig prosedyre når det gjelder forskriving av enkelte medikamenter.

Han sier leger kan skrive resepter på medisiner som ikke er godkjente i Norge, og legemiddelverket vil da som regel godkjenne forskrivingen i løpet av 1–2 døgn.

– Det tror jeg kanskje ikke alle er klar over, at det er så enkelt å forskrive og søke legemiddelverket, sier Stubhaug.

Fagmiljøet er skeptiske

Stubhaug påpeker at hele det internasjonale smertemiljøet er veldig skeptisk til medisinsk cannabis som smertemedisin, fordi det finnes lite dokumentasjon på at det er effektivt.

Det er 500 pasienter i året som får cannabispreparatet Sativex, og mellom 130–140 pasienter som får andre cannabisprodukter.

Stubhaug sier han ikke har tall for hvor mange pasienter som får medisinsk cannabis foreskrevet fra Ous.

Lederen sier sykehuset sjelden får forespørsel om annenhåndsvurdering knyttet til medisinsk cannabis.

– Vi får ikke mange forespørsler om second opinion. Jeg husker i farten bare ett annet tilfelle, sier han.

Sykehuset har ikke gitt individuell vurdering

Etter Welde fikk avslag på medisinsk cannabis fra St. Olav, sendte hun en klage til Statsforvalteren.

De konkluderte med at St. Olav ikke har gitt henne en individuell vurdering i saken. Dette plikter sykehusene til å gi.

Nå må St. Olav på nytt ta stilling til om Welde skal få medisinsk cannabis mot smertene sine.

– Legene sin personlige mening skal ikke ha noe å si for hvilken behandling pasientene får. Så det er jeg ganske skeptisk til. Det sier Welde om St. Olavs håndtering av saken.

Ment for et lite antall pasienter

St. Olavs hospital har takket nei til å stille til intervju. De sender over et skriftlig svar fra fagdirektør Runa Heimstad.

Fagdirektøren skriver at godkjenningsfritak for bruk av medisinsk cannabis er ment for et lite antall særlig alvorlige smertetilstander, ifølge Statens legemiddelverk. Dermed kan cannabispreparater bli vurdert til pasienter med slike tilstander.

– Innen for eksempel nevrologi har det de senere år vært prøvd cannabispreparater til pasienter med spastisitet og særlige smerteproblemer, men få blir stående på slike preparater over tid grunnet varierende og til dels svak effekt, skriver Heimstad.

Per august 2022 er det under 5 pasienter som mottar medisinsk cannabis på resept hos St. Olav.

– Når det gjelder saken fra Statsforvalteren, så beklager vi at denne ikke har blitt behandlet ferdig ennå. Vi kan derfor ikke gå nærmere inn på spørsmålene som stilles, skriver fagdirektøren.

Dyrt å dra til Danmark

Welde må nå reise til Danmark en gang i måneden for å hente ut cannabisen. Dette koster henne mellom 10.000-15.000 kroner.

Når godt over halvparten av lønna går til medisin, har hun ikke råd til leilighet. Hun må derfor bo i sokkelleiligheten til sine foreldre, forteller hun.

– Hva ville det betydd for deg å få utskrevet medisinsk cannabis i Trøndelag?

– Det hadde endret mye av situasjonen. Det er jo veldig dyrt, det er en dyr medisin. Det hadde gjort at jeg kunne flytte for meg selv og vært mer selvstendig. Jeg hadde heller ikke behøvd å bruke så mye tid og energi for å kjempe for medisinen, sier Welde.