Hopp til innhold

Nytt IT-system skaper store problemer: – Vi kaller det for «Helvetesplattformen»

Legevaktleger er kritiske til det nye journalsystemet, Helseplattformen. Tillitsvalgte mener pasienters helse kan stå i fare og vil ta bekymringene til Statsforvalteren.

Legevakta i Trondheim

JOURNALTRØBBEL: Legene Realf Helgesen og Nils Ivar Leerand på legevakta i Trondheim er lite fornøyde med det nye journalsystemet Helseplattformen.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Jeg opplever at det har vært veldig hallelujastemning blant dem som har utvikla Helseplattformen, men jeg har faktisk til gode å høre om brukere som er fornøyde, sier Nils Ivar Leerand.

Han er til daglig fastlege, men tar også vakter på legevakta, som sammen med resten av helsetjenestene i Trondheim kommune innførte det nye IT-systemet Helseplattformen i mai.

St. Olavs hospital skulle etter planen også ta i bruk systemet, men valgte i siste øyeblikk å utsette innføringa til november.

Planen er at hele helsevesenet i Midt-Norge etter hvert skal ta i bruk systemet, sånn at pasienter har én samla journal på tvers av forskjellige tjenester.

Etter den første måneden har imidlertid legevaktlegene lite pent å si om Helseplattformen.

– Det er ikke uten grunn at vi kaller det for «Helvetesplattformen», sier Leerand.

Dagens Medisin har tidligere omtalt kritikken fra ham.

NRK forklarar

Kva er Helseplattforma?

Kva er Helseplattforma?

Det er eit digitalt system for journalføring som etter planen skal bli tatt i bruk i Helse Midt.

Alle sjukehusa i regionen skal bruke systemet og alle kommunar er invitert inn. Målet er at det skal bli lettare å samarbeide om helsa di.

Ein journal er der legen skriv ned informasjon om deg som pasient. Der kan du lese kva medisinar du går på, eller når du var hos legen sist.

Kvifor treng vi Helseplattforma?

I dag så har fastlegen din og sjukehuset kvar sine journalar for deg. Det kan skape problem om du hamnar på sjukehus, då vil ikkje legen der kunne sjå informasjon som fastlegen din har skrive.

Helseplattforma er eit felles system for alle som fører journal. Det vil seie at uansett kvar du hamnar i Midt-Noreg, så skal dei som behandlar deg få tilgang på same informasjon.

Kvifor gjeld Helseplattforma berre for Midt-Noreg?

Helse Midt fekk i oppdrag å teste ut regjeringa sitt mål, nemleg «éin innbyggjar, éin journal».

Denne gongen hadde både kommunane og sjukehusa i Midt-Noreg behov for eit nytt journalsystem. Dermed gjekk dei saman for å få til eit system som fungerer for alle partar og som følgjer pasienten.

Arbeidet med nytt journalsystem for Helse Midt starta i 2012.

Kva gjer resten av Noreg?

I samarbeid med KS så vil resten av kommunane i Noreg ta i bruk «Felles kommunal journal (FKJ)». Til forskjell frå Helseplattforma som brukar ein leverandør, vil FKJ bestå av fleire leverandørar som snakkar saman.

I Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst vil dei utvikle allereie eit eksisterande system som dei har.

Uoversiktlig og tungvint

Leerand får støtte fra kollega Realf Helgesen, som også tar skift på legevakta. Legene oppsummerer det nye systemet som svært tungvint.

Det krever 36 museklikk å skrive ut en Paracet, ifølge Leerand.

– Det er veldig omstendelig. Det bærer preg av det amerikanske systemet der du skal sikre deg foran og bak og på alle kanter mot å bli saksøkt. Alt skal sjekkes og dobbeltsjekkes, sier han.

Å finne informasjon fra pasienters gamle journaler er også vanskelig, ifølge legene.

– Det er kjempeuoversiktlig, til tider umulig å finne historikken. Vi er redde for at det medfører at vi tar feil beslutninger, sier Helgesen.

Nils Ivar Leerand på legevakta i Trondheim.

Lege Nils Ivar Leerand synes Helseplattformen er svært tungvint og sliter med å få oversikt over pasienters sykdomsbilde.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Problemene med det nye datasystemet fører til at legene på legevakta på langt nær klarer å betjene like mange pasienter som tidligere.

– De fleste legene klarer ikke stort mer enn halvparten av pasientene de tok unna før, sier Leerand.

– Men dette vil vel bedre seg når man får systemet mer i fingrene?

– Det vil gå sakte, men sikkert den veien, men jeg tror aldri vi kommer opp i det tempoet vi hadde før Helseplattformen, sier Leerand.

– Vi må jo håpe at Helseplattformen og eierne tar grep, men for min del vil det være helt uaktuelt å ta dette i bruk i egen praksis, sier Helgesen.

Helgesen er selv eier av et IT-selskap som tilbyr løsninger blant annet til legekontor.

Les også: Ansatte ville utsette Helseplattformen – ble ikke hørt av kommunen

Rita Ottervik står i en gang i rådhuset i Trondheim, og ser inn i kameraet.
Rita Ottervik står i en gang i rådhuset i Trondheim, og ser inn i kameraet.

Meldinger har ikke kommet fram

Daniel Granström er tillitsvalgt for fast ansatte leger ved legevakta i Trondheim, og jobber sjøl nattskift der. Han har mottatt mange tilbakemeldinger i tråd med kritikken fra Leerand og Helgesen.

På bakgrunn av tilbakemeldingene kommer de tillitsvalgte til å melde sine bekymringer til Statsforvalteren.

– Vi plikter å gi tilsynsmyndighetene opplysninger om forhold som kan sette pasienters helse i fare, sier Granström.

En god del av tilbakemeldingene går nettopp på at systemet er svært tidkrevende. Mange er av den oppfatning at systemet er så innvikla at det ikke vil gå like raskt som før, sjøl når man er vant til det.

At systemet tar mer tid, fører igjen til opphopning av pasienter på legevakta. Sjøl om det har blitt kompensert med ekstra bemanning, har legene likevel flere ganger opplevd at de ikke har kunnet gi pasienter hjelp så raskt som ønskelig.

Daniel Granström

Ifølge lege og tillitsvalgt Daniel Granström fører Helseplattformen til at alle ledd blir treigere, både i skranken, hos sykepleiere og hos leger, som igjen fører til opphopning på legevakta.

Foto: Daniel Granström

I tillegg har de tillitsvalgte fått mange tilbakemeldinger om små og store feil og mangler i systemet.

Noen av de mer alvorlige feilene er at epikriser, blodprøvesvar, røntgensvar og henvisninger ikke har kommet fram til mottakeren, slik at pasienter står i fare for ikke å få nødvendig oppfølging.

– Du sender dette i god tro på at systemet skal fungere, men så gjør det ikke det. Samtidig får du ingen feilmelding, så du vet ikke om det faktisk har kommet fram, sier Granström.

Han understreker imidlertid at dialogen med Helseplattformen oppleves som god, og at det er lova at feil og utfordringer skal tas tak i.

– Det bør skje omgående.

Les også: Helseansatte læres opp i nytt journalsystem – som fortsatt ikke er ferdig

Helseplattformen
Helseplattformen

Forstår frustrasjonen

Lege og viseadministrerende direktør i Helseplattformen, Christer Mjåset, sier han godt kan forstå legenes frustrasjon og bekymring. Men han minner om at det ikke er mange ukene siden systemet ble satt i drift.

Da vil det nødvendigvis ta litt tid før man blir vant, og det vil alltid oppstå feil når man bygger et så stort system, til tross for omfattende testing på forhånd, sier Mjåset.

– Når man møter virkeligheten blir man nødt til å luke bort feil og optimalisere. Det må vi bruke de neste månedene på, og det er helt vanlig ved sjøsetting av sånne store systemer.

Problemet med epikriser og andre meldinger som ikke kom fram, har de allerede tatt tak i, og skal nå være i orden, betrygger Mjåset.

Christer Mjåset, viseadministrerende direktør i Helseplattformen.

Christer Mjåset er viseadministrerende direktør i Helseplattformen, og lege selv.

Foto: Helseplattformen

Han vil videre oppfordre brukerne til å komme med konstruktiv kritikk, slik at de kan tilpasse seg deres behov.

Helse- og velferdsdirektør Wenche Dehli i Trondheim kommune, mener også at tilbakemeldingene fra legene er nyttige.

Det er kommunen som er driftsansvarlig for legevakta og i tillegg nest største eier av Helseplattformen.

Dehli sier at de sjøl har vært i møte med Statsforvalteren denne uka for å orientere om utfordringer og tiltak.

Pasientsikkerheta er det aller viktigste for oss, sier hun.

Ifølge helse- og velferdsdirektøren er håpet at Helseplattformen skal bli minst like effektiv som tidligere systemer. Dehli sier at de også har fått tilbakemeldinger fra brukere som er fornøyde.

– De som har blitt vant til å bruke systemet og har fått god trening i det, sier at dette kan bli veldig bra.

Wenche Dehli, direktør for helse og velferd i Trondheim kommune.

Helse- og velferdsdirektør Wenche Dehli sier de tar alle tilbakemeldinger på alvor.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Trenger bedre informasjonsflyt

Blant dem som er mer positivt innstilt til Helseplattformen, finner man Øya helsehus, som ligger vegg i vegg med St. Olavs hospital.

– Det er et stort system, men vi ser mange muligheter i det, sier enhetsleder Anne Grete Nygård Skaar.

Hun forteller at også de har opplevd noen utfordringer i oppstarten, og mener at det nok gjenstår noe utvikling.

– Men det er ingen som er helt fornøyd på dag én, og med alle nye systemer vil det ta litt tid før man har det i fingrene. Det har vi vært forberedt på. Vi har lagt inn store ressurser i dette og er motivert for å få det til å fungere.

Christer Mjåset i Helseplattformen er overbevist om at et system som dette innebærer et løft.

– Dette handler først og fremst om pasientene. Systemet er bygget for å bedre informasjonsflyten i helsetjenesten, og det trengs virkelig. Innbyggerne opplever ikke en sammenhengende helsetjeneste i dag, sier han.

– Men på sikt vil jeg tro at dette vil bedre helsetjenesten betraktelig, ikke det motsatte.

Les også: Nå skal Britt Elin (50) og andre i Trondheim få tilgang til hele pasientjournalen på mobilen

Brukerrepresentant
Brukerrepresentant

27.06.22: NRK har etter publiseringen av denne saken lagt til opplysningen om at den ene legevaktlegen som uttaler seg i saken, Realf Helgesen, er eier av et IT-selskap som blant annet tilbyr løsninger for legekontor.