I slutten av 20-årene hadde Ellen Sofie Lauritzen flyttet til New York for å studere. Hun ville bli kjent og utforske byen – og for henne føltes nye Tinder helt perfekt.
Hun lastet ned appen med flammetegnet, og begynte å bla i kortstokken.
– Det fantes datingsider fra før av, men her måtte du gjennom lange personlighetstester, og terskelen var høy. Tinder var lavterskel – bare nok en app, sier hun.
Lauritzen er forfatter av boka «Snakkes til uka» med undertittelen «feltnotater fra en digital datingverden».
Den handler om datingappen som nå fyller ti år, og som raskt ble en av de mest populære sosiale medier-appene i verden.
De verste datinghistoriene
Hva appen har gjort med oss gjennom det siste tiåret, kan du lese om lenger ned i saken.
Men du skal også få lese at ikke alle datene blir suksess, selv om Tinder kan vise til at mange møtes.
NRK har nemlig spurt om å få tilsendt folks verste datingshistorier.
Overivrig musiker
(Kvinne, 24)
Ifølge selskapet selv er Tinder tilgjengelig i 190 land. Appen finnes på over 40 språk og den er lastet ned mer enn 530 millioner ganger.
Mer enn 50 prosent av medlemmene er mellom 18 og 25 år.
Tilbake til New York
For Lauritzen i New York, var det stas å møte så mange forskjellige folk gjennom Tinder. Men snart skulle nyforelskelsen til appen slokne.
– Det ble en del første dates, men alltid med samme utgangspunkt.
Da hun flyttet tilbake til Oslo etter studiene, oppdaget hun at også vennene hadde blitt hekta på tinder.
– Jeg dro på dates også her. Men merka etter hvert at jeg hadde begynt å endre meg. Jeg hadde bikka 30, og kjente at jeg hadde lyst på noe annet enn uforpliktende møter.
Hun begynte å se en skyggeside av appen. Og begreper som «ghosting» og «benching» dukket opp.
Spytteren
(Kvinne, 20)
Blod er tykkere enn vann
(Mann, 32)
Lauritzen beskriver det som at hun fikk en slags «Tinder-fatigue».
– Selv om jeg ble lei av det, følte jeg at jeg måtte inn og sjekke. Det kan være at det er en potensiell kjæreste her.
«Fear of missing a match» kalte hun det.
– Det føltes som en kjip treningsøkt. Jeg fikk vondt i tommelen også. Men tenk om den store kjærligheten var bak neste sveip.
Hun hørte historier om folk som fant hverandre, men hun hørte også om de som aldri traff noen – og de som ble sittende på kafe og vente på noen som aldri dukka opp.
– Det var snakk om at man måtte tåle spillet. Du måtte ikke være sårbar – måtte ta på deg en slags rustning. Det ble jeg litt sliten av.
Hun sletta appen, men det skulle ikke vare.
Trøstegaven
(Kvinne, 25)
I fjor tok Lauritzen en titt igjen – og ble overraska over det hun fant.
– Det var blitt proffere – big business. Det var masse der jeg kunne betale for: «superboost», «superlike», «Tinder gold», «Tinder platinum».
Hun fikk meldinger som: Skal du virkelig styre unna dette tilbudet?
– Jeg gikk ikke all in. Jeg følte meg litt mislykka – hadde ikke lyst til å være der.
«Fatiguen» slo fort inn igjen. – Kontrasten ble stor fra jeg brukte Tinder i New York og bare ville flørte litt. Nå føltes det ikke gøy lenger – det var kapitalistisk.
Guttastemning
(Kvinne, 17)
Rødvin + blackout =
(Kvinne, 21)
Mer utadvendte – mer overfladiske
Så til det store spørsmålet.
Hva har ti år med Tinder gjort med oss?
– Mye bra. Vi har blitt mer utadvendte – og mange finner den store kjærligheten, sier Lauritzen.
A cappella-sangeren
(Kvinne, 22)
Hva med en dusj?
(Kvinne, 40)
Gjennom arbeidet med boka har hun intervjuet over 50 brukere, samt snakket med nevrologer, psykologer og kjærlighetsforskere.
– Samtidig har vi blitt mer overfladiske, og utseendefokuserte. Det kan igjen føre til mer usikkerhet, om man blir avvist igjen og igjen.
Her kan du høre NRK Oppdaterts episode «Ti år med Tinder: Slik har appen endret oss».
Hun sier det er lett å glemme at det faktisk er mennesker bak profilene, og mener folk må ta ansvar for å behandle andre skikkelig.
– Også må vi være obs på at det er markedskrefter som ligger bak appen og alle funksjonene.
NRK har vært i kontakt med Tinder som sier de sørger for at millioner av mennesker møter hverandre hver dag – mennesker som aldri ville gjort det ellers.
De understreker også at det er valgfritt å betale for ekstra funksjoner, og at mange er fornøyde med å bruke appen gratis.
I pose og sekk
(Kvinne, 24)
Forfatteren av boka om tiåringen oppfordrer til å løfte blikket fra skjermen, og gi tommelen en liten pause.
– For den store kjærligheten, eller den lille, kan fortsatt finnes i lesesalen, ved kaffeautomaten eller rett foran øynene på deg.
Kjærlighetsbrevet
(Kvinne, 27)