Stumfilmens femme fatale

Oslojenta Greta Nissen var stor stjerne i stumfilmens verden, men lydfilmens inntog i Hollywood gjorde at hun ble mest kjent for den filmen hun aldri spilte i.

Greta Nissen

Greta Nissen spilte i over 30 filmer i Hollywood og England, men rollen som ville skutt henne opp i den evige stjernehimmelen glapp da lydfilmen kom.

I motsetning til hva mange tror, var det verken Sonja Henie eller Liv Ullmann som var den første norske kvinna som ble sjerne i Hollywood.

I 1926 hadde Greta Nissen allerede gjort seg bemerket i roller som vakker fristerinner og forlokkende elskerinne i flere stumfilmer. Nå kapret hun endelig en rolle som elskelig engelsk lady i storfilmen Hell's Angels (Luftens demoner).

Greta Nissen

Greta Nissen var stor i Hollywood lenge før både Sonia Hennie og Liv Ullmann.

– Hun hadde status, folk visste hvem hun var og hun fikk nok rollen fordi hun hadde et navn som kunne bære en storfilm, sier Niels Petter Solberg, forfatter av boka Norske Filmdivaer i Hollywood.

Regissør Howard Huges brukte flere år på innspillinga, og Greta tjente 2500 dollar i uka.

– Det var skyhøy lønn, for det var utrolig mye penger på den tida, sier Solberg.

Men like før et episke krigsdramaet skulle ut på det store lerretet, kom Warner Brother med sin første lydfilm. Da ble Hughes redd for å gi ut en stumfilm, og bestemte seg for at også hans film skulle ha folk som snakket.

Leonardi DiCaprio, The Aviator

Howard Hughes ble selv spilt på film av Leonardo DiCaprio.

Foto: HO / AFP

– Da de gjorde scenene med dialog om igjen viste det seg at den tunge norske aksenten til Greta Nissen ikke var særlig overbevisende som «english lady», sier Solberg.

Dermed ble hele filmen spilt inn på nytt med amerikaneren Jean Harlow. Hun fikk bare 250 dollar i uka, men til gjengjeld fikk hun sitt store gjennombrudd.

Filmen ble en enorm suksess og i ettertid blir Luftens Demoner omtalt som en klassiker. Greta Nissen blir også ofte nevnt i forbindelse med filmen, men altså på grunn av den fatale norske aksenten.

30 sekunder inn i dette klippet kan man høre Greta Nissen i lydfilmen Women of all nations, hvor hun spiller en svensk kvinne.

Norges første hollywoodstjerne

Etter det spilte hun i over 20 filmer, men de lettkledde rollene, som ofte endte i at karakteren fikk en slags moralsk straff gjorde at hun ble aldri en favoritt hos publikum verken i USA eller Norge.

– Når hun spilte elskerinner og fristerinner ble ikke publikum forelsket i henne.

Nils Petter Solberg

Nils Petter Solberg tror det var vanskelig for fattige norske kvinner å identifisere seg med glamorøse Greta, og de heller så filmer om bonderomantikk.

Foto: Privat

Så hun ble nok skuffet da hun skrev hjem og spurte om folk i Norge kjente til henne, og om avisene skrev om henne.

For til tross for at hun var veldig godt kjent i resten av verden var det svært få av filmene som kom til Norge.

– Hun blir nevnt i aviser, men man kan lese mellom linjene at filmene hennes var for dårlige til å vises i hjemlandet, sier Solberg.

– Var de det?

– Nei. Jeg har sett en del norsk film fra den tida, så det var nok janteloven som stoppet filmene her.

Det kom noen få norske skuespillere etter henne til Hollywood, men Solberg tror ikke Greta spilte en spesielt stor rolle for å inspirere andre norske kvinner.

Norge var fortsatt et fattig land, og norske kvinner identifiserte seg nok ikke særlig mye med den glamorøse dama de så på lekre bilder fra Amerika.

(Klikk på bildene for å lese om de andre damene som var de første i Norge. Historien om Greta fortsetter under.)

Mora presset henne fram

Lille Grethe Rüzt-Nissen, som hun opprinnelig het, var bare 5–6 år da mora greide å få audiens hos selveste Dronning Maud. Planen var at dronninga skulle bli så imponert av det lille dansetalentet at hun ville trekke i noen tråder ved Det kongelige Teater i København.

Det gjorde hun tydeligvis, for kort tid etterpå kom Greta inn på den prestisjefylte ballettskolen der.

– Hun hadde en skikkelig scenemamma som pushet datteren frem, sier Solberg.

På ballettskolen fikk hun etter hvert koreografen Michel Fokine som lærer. Han omtales ofte som den moderne ballettens far.

– Det var han som senere inviterte henne til å danse i ei forestilling på Broadway i New York i 1924, hvor hun straks ble oppdaget av Jessie Lasky i Paramount Pictures, sier Solberg.

Hun fikk kontrakt og debuterte på den store kinoskjermen allerede i 1925.

Selv om hun ikke danset i filmene, hadde hun en ledig figur og gjorde en del dansebevegelser i rollene som fristerinner.

– Hun så utrolig bra ut på bilder, når du ser på henne får du følelsen av at hun er verdens vakreste kvinne.

Greta Nissen ble promotert på filmplakater og magasiner over hele verden:

(Kilde: Nils Petter Solberg)

Skjulte karrieren for sønnen

Etter ti år i filmbransjen begynte karrieren til Greta å dale.

Publikum identifiserte seg med de unge amerikanske «nabojentene» og Hollywood hadde omfavnet den mystiske Greta Garbo fra Sverige.

Dessuten kom den «moralske koden» inn i amerikansk film i 1934, og det ble slutt på de litt småfrekke filmene med elskerinner og damer som viste bare skuldre, hadde litt utringning og delte seng med menn.

Greta Nissen

Under forbundstiden ble det slutt på filmer med lettkledde damer som delte seng med menn. Her blir rollefiguren til Greta oppvartet av to herremenn.

Foto: Wikimedia commons

– Jeg tror de fleste skuespillere i USA har en fem til tiårsperiode i film hvor de gjør navnet sitt kjent. Fra de er 35 til førti år går kvinnene over til å spille mødre og bestemødre.

Dessuten begynte nok Greta å bli lei av å forsørge mora og lillebroren som begge var managere og jobbet for henne.

– Hun ville nok begynne å leve sitt eget liv, ha sin egen frihet og bestemme selv.

Da hun giftet seg med den rike industrimannen Stuart D. Eckert inngikk de en avtale om å aldri snakke om fortida hennes.

– Det tok 32 år før sønnen fikk vite at mora var en filmstjerne.

Da Greta lå på sykehus kort tid før hun døde, overrasket de henne med å finne fram flere av de gamle filmene hennes og så på dem sammen.

– Da var det smil og vemodige tårer. Hun hadde holdt seg trofast mot avtalen hun gjorde med mann, men han fortalte at hun fortsatte å motta fanbrev helt til sin død i 1988.

I dag er interessen for såkalte pre-code filmer økende og flere av filmene til Greta Nissen er utgitt på DVD, også her i Norge.

Video fra Trøndelag

Julestemning for store og små.
Rekordmye regn førte til store problemer i hele Trøndelag. Ras stengte blant annet E14 mellom Stjørdal og Storlien , og i Selbu ble mer enn 400 personer isolert da veien ble sperret av skred.
Store nedbørsmengder har gitt stengte veger og togavsporing