Etter at Dagbladet skrev at tre av fire nordmenn ønsker å forby nikab i skolen, og Nettavisen skrev at flertallet i Senterpartiet ønsker å forby nikab i offentlige bygg, ruller debatten i media.
Leyla Hasic er aktiv forkjemper mot nikab-forbudet både på Facebook og Instagram.
«Nå er jeg et null. Takk skal dere ha.»
Leyla Hasic er en av få i Norge som bruker nikab, og hun bruker sosiale medier til å ytre sine meninger.
– Før var jeg ute med venner, tok utdanning og forbedret engelsken min. Men nå? Ingenting. Jeg er et null. Tusen takk skal dere ha, sier hun i en av videoene.
Hun bruker ironien som et virkemiddel for å fremme hvor dumt hun synes forbudet er. I en av videoene skurer hun gulvet og skryter av hvor fint det er å trene, når den alvorlige undertonen er at hun blir nektet adgang på treningssenter fordi hun bruker nikab.
– Jeg har sett denne utviklingen lenge, og jeg har uttrykt hvor trist jeg synes det er. Noe mer er ikke å si om saken, forklarer hun.
– Et problem som ikke eksisterer
Jusstudent Linn Nikkerud bruker selv ikke nikab, men mener folk selv skal bestemme hvordan de kler seg.
– Det er såpass få som bruker nikab, og enda færre i skolen. Det diskuteres med andre ord rundt et problem som egentlig ikke eksisterer, sier Nikkerud.
Hun tror at dette forbudet er et bevisst valg fra partiene for å oppnå flere stemmer.
– Det virker nesten som politikerne ønsker å sanke stemmer med et forbud, hvor en markant minoritet blir brukt som et politisk virkemiddel for å oppnå dette, sier hun.
Senterpartiets Kathrine Kleveland mener at heldekkende hodeplagg bør forbys, ikke bare i skole, men i det offentlige rom generelt.
Foto: SenterpartietMå tørre å ta diskusjonen
Kathrine Kleveland i programkomiteen i Senterpartiet er uenig med Nikkerud, og hevder de ikke ønsker å stigmatisere grupper, men at det handler om gjensidig tillit.
– Noen må tørre å ta opp den vanskelige diskusjonen rundt heldekkende hodeplagg i det offentlige rom, og jeg vil understreke at det er flere partier som vil innføre forbud i norsk skole, vi drar den bare litt lenger, sier hun til NRK.
Forbud mot nikab i skolen ble innført i Namsos kommune i 2013. Oppvekstsjef i kommunen, Svein-Arild Rye oppfordrer flere kommuner til å gjøre det samme.
Foto: PrivatHevder nikab hemmer språkopplæring
Namsos kommune er en av få kommuner som allerede forbyr nikab i skolene. Forbudet ble innført allerede i 2013. Oppvekstsjef Svein-Arild Rye begrunner forbudet med at nikab hemmer språkopplæringen.
– Vi hadde personer som brukte nikab i kommunen vår. Det kom en del spørsmål fra skolen om det var mulig å forby det i skolesammenheng, sier Rye.
– Årsaken til dette er at en god språkopplæring krever velfungerende kommunikasjon mellom lærer og elev. Det er avgjørende å kunne lese mimikk og ansiktsuttrykk i opplæringen.
