– Vi holder nå på å utrede et eget scenario med bruk av kjernevåpen på, eller nær, norsk jord, sier seksjonssjef for beredskap i Statens strålevern, Astrid Liland.
Utredningen av scenarioet skal bli en del av den nasjonale atomberedskapsplanen for Norge og er et oppdrag gitt i nasjonal strategi for CBRNE – beredskap. CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter blant annet omfatter kjemiske, biologiske og radioaktive stoffer med stor fare for tap av liv.
Statens strålevern viser til den endrede situasjonen i verden og et trusselbilde som stadig er i endring.
– Vi mener at trusselbildet har endret seg slik at det er relevant å tenke at det kan skje en kjernefysisk eksplosjon på eller nær norske områder og vi må da se på hva slags scenarioer, konsekvenser og tiltak dette krever av oss som atomberedskapsorganisasjon, sier Liland.
Ei arbeidsgruppe med fagpersoner fra både Statens strålevern, Forsvaret, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet skal jobbe med scenarioene.
Angrep mot militære installasjoner mest sannsynlig
Ifølge kampflyprogrammet skal Norge kjøpe inntil 52 F-35 fly. Første fly kommer til kampflybasen på Ørland i Trøndelag i november.
Dette utgjør en storstilt opprustning av luftforsvaret i Norge hvor majoriteten av flyene skal plasseres på Ørland.
– Vår jobb er å identifisere mulige scenarioer. Dersom noe skulle skje går vi ut fra at vi har en rasjonell motstander med en agenda. I en tenkt situasjon kan militære installasjoner, anlegg eller baser, som eksempelvis kampflybasen på Ørland, være et mulig mål", sier oberstløytnant Per Inge Ohrstrand.
- Les også: Ørland blir en av verdens mest moderne baser
- Les også: 10 millioner kroner daglig i omløp på kampflybase
– Kan ikke la være å tenke tanken
Ohrstrand mener videre at sannsynligheten for at det kan komme et atomangrep er liten. Men at det er helt avgjørende at man tør å tenke tanken.
– Sannsynligheten for at det kommer et atomangrep på norsk jord kan være lik null. Men samtidig kan vi ikke la være å tenke tanken. Vi må tenke de ulike scenarioene, finne ut hvordan vi kan forhindre, og så håndtere, sier Ohrstrand.
Skal legges fram for regjeringen
Statens strålevern er optimistisk til tross for utredningen som nå gjøres.
– Jeg tror nok det er veldig liten sannsynlighet for at stormaktene faktisk vil gå til det skritt å starte en atomkrig, sier Liland.
Statens strålevern har i rapport fra 2008 utredet atomtrussel for Norge. Denne rapporten tar for seg flere scenarioer, men ikke ut fra verdenssituasjonen som er i dag.
– Strålevernets rapport tar for seg seks scenarioer. Det er nå behov for å utvide med ett scenario til. Vi må tenke det utenkelige. Så vil dette være grunnlaget for å dimensjonere norsk atomberedskap i framtida, sier Ohrstrand.
Det hele fremmes som sak for regjeringen gjennom Helse – og omsorgsdepartementet etter sommeren neste år.