Det skal ha vært en sjelden form for prostatakreft som førte til den plutselige endringen i talemåten til amerikaneren.
Mannen var i 50-årene da den irsk-lignende aksenten oppstod. Da hadde han vært syk i litt over ett år.
Dette syndromet blir på engelsk kalt foreign accent syndrome (FAS). Oversatt til norsk heter det «utenlandsk aksent-syndrom».
Det er svært få dokumenterte tilfeller av lidelsen, og dette skal være det aller første knyttet til kreft i prostataen. For de fleste opplever dette som følge av hjerneslag eller traumatiske hjerneskader.
Og det mest kjente tilfellet i verden skal faktisk være norsk.
Våknet med tysk aksent
I forbindelse med et angrep i Oslo under krigen i 1941, ble en 28 år gammel norsk kvinne skadet. Hun ble truffet i hodet av et bombefragment.
Kvinnen skal ha vært bevisstløs i flere dager, og man trodde ikke hun ville overleve.
Da hun omsider kom til seg selv var hun preget av blant annet afasi. Men litt etter litt ble hun bedre, og etter to måneder ble hun utskrevet fra sykehus.
Men hjerneskaden hadde satt sine spor: Nå snakket hun med det som lignet en tysk aksent.
Den nye talemåten skal ha skapt problemer for den unge kvinnen i det tyskokkuperte Oslo. Ifølge historien ble hun blant annet nektet ekspedering i en rekke norske butikker.
Ikke overrasket
Den nye studien, som omhandler den amerikanske mannen, ble nylig publisert i tidsskriftet British Medical Journal Case Reports.
Kreften, som startet i mannens prostata, spredte seg etter hvert til andre deler av kroppen. Deriblant til hjernen.
Nevrolog og professor ved Universitetet i Oslo, Espen Dietrichs, er ikke veldig overrasket over at amerikaneren utviklet FAS.
– Det er ikke uvanlig at artikulasjon og setningsmelodi endrer seg i forbindelse med en hjernesykdom eller en hjerneskade. Hvis språket oppfattes å bli mer oppstykket eller hakkete, er det ofte noen som får assosiasjoner til at pasienten har begynt å snakke en ny «dialekt». Men egentlig er det bare en taleforstyrrelse med tap av finere uttalekontroll, sier han til NRK.
Nevrologen mener det å kalle dette et dialekt-syndrom er litt merkelig.
– Så vidt jeg vet finnes det ikke et eneste eksempel på noen som faktisk har byttet dialekt. Det vanligste er at dette skjer etter et hjerneslag. Men i dette tilfellet er det en mann som har fått metastaser i hjernen, og kanskje kreftrelaterte betennelsesforandringer i lillehjernen.
Dietrichs sier videre at det ikke er spesielt rart at taleforstyrrelsen dukker opp når kreften går fra en snill form (uten metastaser) til en slem form med metastaser.
Ble fascinert
Siden 1907 er det dokumentert omtrent 150 tilfeller av den sjeldne lidelsen i verden. Noen få i forbindelse med kreft.
Erlend Hem er lege og arbeider blant annet med helsespråk og medisinsk historie. I 2006 skrev han en fagartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om utenlandsk aksent-syndrom. Han syntes lidelsen var svært fascinerende, og brukte den unge, norske kvinnen fra krigen som case.
– Hennes sykehistorie ble etter krigen publisert av en professoren i nevrologi ved Rikshospitalet, og det er blitt det best kjente tilfellet av utenlandsk aksent-syndrom. Det er også tilfellet med lengst oppfølgingstid – hele 30 år.
Hem sier til NRK at det fortsatt er mye ukjent ved dette syndromet.
– Aksenten kan ligne på en rekke ulike språk. Men analyser av talemønsteret viser at endringene ikke er spesifikke. I flere av rapportene om disse pasientene fremgår det at de hørtes ut som utlendinger, uten at de som hørte dem snakke var helt sikker på hvor de kom fra.
Videre forklarer legen:
– Det spesielle med dette syndromet er at vi ikke hører at det er en person med hjerneskade som snakker. Vi hører en uvanlig uttale, gjerne langsom, og tenker at taleren må være utlending.
Den amerikanske mannen døde som følge av kreftsykdommen. Den irske aksenten hadde han så lenge han levde. Det er legene hans som har valgt å dele den litt spesielle historien.
