Hopp til innhold

Rår fleire kommunar til å finne nye namn til dagsturhytter

Fleire kommunar blir rådde til å byte namn på dagsturhyttene sine etter at dei ikkje kontakta Språkrådet og Kartverket om hyttenamna.

Dagsturhytte i Flekkefjord

Språkrådet har rådd Flekkefjord til å endre stavemåten på Skredderhytta til Skreddarhytta.

Foto: Lars Eie / NRK

I tur og orden har det blitt opna dagsturhytte etter dagsturhytte i Agder. Opningsseremoniar har blitt haldne og dyre skilt har blitt sette opp.

Meir enn 180.000 turglade egder har besøkt hyttene.

Les også Dagsturhytter er populære – no blir det fleire

Dagsturhytte i Flekkefjord

Alle kommunar i Agder har si heilt eiga dagsturhytte, og mange av desse har gått gjennom ein omfattande politisk prosess før dei fekk namn.

Men nå kan det vise seg at fleire av hyttene truleg må byte namn.

Dagsturhytta i Grimstad

Dagsturhytta i Grimstad.

Foto: Grimstad kommune

Nesten ingen kommunar i Agder har sendt inn vedtaket om namnet, eller kontakta Språkrådet for å få ein uttale.

Språkrådet skal gi tilråding om skrivemåte, namneskikk og namnsetting før det blir gjort vedtak i namnesaker, seier Christian Mathiesen.

Han er saksbehandlar for stadnamn i Kartverket. Kartverket er staten sin faginstans innan kart, geodata og offentleg eigedomsinformasjon.

Dagsturhytta i Grimstad

Dagsturhytta i Grimstad.

Foto: Grimstad kommune

Blir råda til å endre

Språkrådet har tilrådd namneendring for fleire av dagsturhyttene på Sørlandet.

Det gjeld hyttene Bereblikk i Iveland, Gruveblikk i Evje og Hornnes og Øyliblikk i Kristiansand.

Ei rekke andre blir rådd til å endre skrivemåte for hyttene.

– Dei må ta stilling til Språkrådet si tilråding, dersom Språkrådet har hatt merknader til dei namna kommunane har fastsett, seier Mathiesen i Kartverket.

Han seier vidare at dei er mest opptatt av skrivemåten og at namna ikkje er i strid med det som står om namnevern i lova.

Kartverket må nå gjere ei heilskapsvurdering i kvar sak. Noko dei først kan gjere når dei har fått vedtak frå kommunane, og kommunane har tatt stilling til eventuelle merknader frå Språkrådet.

Språkrådets tilråding (Korta ned):

Bereblikk, Iveland kommune

Det foreslåtte navnet er formodentlig laget for formålet, og hytta ligger på Berefjell. Stedsnavnloven har «som formål å verne stadnamn som kulturminne», og i denne sammenhengen blir det spørsmål om ikke det foreslåtte navnet er egnet til å fortrenge det opphavlige stedsnavnet Berefjell.

Sammensetningen Bereblikk er ulogisk. Forleddet har normalt et innhold som innebærer det en ser mot. Det å skulle se mot «Bere» gir i denne sammenhengen ikke mening, da Bere- er forledd i andre navn, med et uavklart innhold. Vi vil på dette grunnlaget tilrå at en setter et annet navn på dagsturhytta.

Gruveblikk, Evje og Hornnes kommune

Det foreslåtte navnet er formodentlig laget for formålet. Substantivet blikk er et opphavlig lånord fra lavtysk, det er særlig brukt litterært, og det har lite feste i norsk stedsnavntradisjon.

Stedsnavnloven har «som formål å verne stadnamn som kulturminne». I denne sammenhengen blir det spørsmål om ikke det å ta i bruk et ordmateriale som er fremmed i norsk stedsnavntradisjon, strider mot formålet.

Vi vil på dette grunnlaget tilrå at kommunen setter et annet navn på dagsturhytta.

Knibenro, Lillesand kommune

Hytta ligger på Kaldvellkniben. Når et navn i bestemt form inngår som forledd i et annet navn, faller som regel den bestemte endelsen bort, jf. at vi finner navnet Knibeheia like i nærheten. Kombinasjonen av den uvanlige forma kniben og substantivet ro minner derimot det som tidligere var vanlig i såkalte «villanavn». Betydningen av ro er i denne sammenhengen en annen enn den som er vanlig norske stedsnavn, der ro betyr ‘krok’ og lignende.

Vi tilrår i utgangspunktet skrivemåten Knibero. Kommunen kan vurdere om det finnes andre muligheter.

Krossbu, Froland kommune

Hytta ligger på Krossåsen. Mange andre navn i kommunen har etterleddet -bu i ubestemt form i SSR. Det er videre spørsmål om Krossebu med bindevokal vil være en mer naturlig skrivemåte. I navnet Krossåsen er det ikke bindevokal, men det kan sees i sammenheng med at etterleddet her begynner på vokal (-åsen), og i Iveland finnes fra før av navnet Krossefjellet, med bindevokal og etterledd som starter på konsonant. Vi viser her til “Utfyllande reglar for skrivemåten av norske stadnamn”, der det i punkt 6 står: “Ein bør nytte den samansetjingsmåten som samsvarar med dialektuttalen.”

Orrestaua, Vegårshei kommune

Etterleddet er i dette forslaget skrevet i samsvar med tradisjonell dialekt, der lang vokal er diftongert (/u/ > /au/). I SSR er det registrert fem navn på -staua i Vegårshei, men det er ikke gjort vedtak om skrivemåten av noen av disse. Det er i liten grad tradisjon for å skrive stedsnavn med markert diftongering av lange vokaler, og det er tvilsomt at det vil bli gjort vedtak om det. Det gjelder særlig i tilfeller som her, der det er tale om allment kjent substantiv.

Vi tilrår derfor skrivemåten Orrestua

Skredderhytta, Flekkefjord kommune

Hytta ligger på Storehei like ved Flekkefjord by. Ifølge Erling Georg Larsen har Flekkefjord bymål tradisjonelt endinga -ar i tilsvarende substantiv, blant annet bøkkar, jegar, snikkar, og det er grunn til å tro at denne uttalen fremdeles er i stabil bruk. Endingsvokalismen kan sees i sammenheng med at den tradisjonelle dialekten er et såkalt a-mål, med endinger på -a i infinitiv og i andre kategoriar. I en undersøkelse av talespråket til ungdommer i Flekkefjord by har Camilla Bruli Nygård funnet at a-målet holder seg svært godt.

På dette grunnlaget vil vi tilrå skrivemåten Skreddarhytta.

Tippin, Åseral kommune

Vi har ikke opplysninger om dette noe uvanlige navnet. I en utlysning i lokalavisen Åsdølen er det opplyst at hytta skal ligge på «Brunåsknutin», som i SSR har skrivemåten Bronåsknuten.

Tradisjonelt åsdølmål har endinga -in i bunden form av hankjønnsord, og det kan derfor se ut som det er det som inngår i navnet Tippin. Dersom Tippin er et konstruert navn, vil en lett komme i den situasjonen at det fortrenger et mer opphavlig navn (Bronåsknutin), noe som synes i strid med stedsnavnlovens formål om «å verne stadnamn som kulturminne».

Øyliblikk, Kristiansand kommune

Hytta ligger på Øyliheia, og det foreslåtte navnet er formodentlig laget for formålet. Stedsnavnloven har «som formål å verne stadnamn som kulturminne», og i denne sammenhengen blir det spørsmål om ikke det å ta i bruk et ordmateriale som er fremmed i norsk stedsnavntradisjon, strider mot formålet. At det foreslåtte navnet fremstår som fremmed og litterært, har også å gjøre med at det står i ubestemt form, kombinert med det nevnte ordvalget.

Vi vil tilrå at kommunen setter et annet navn på dagsturhytta, gjerne med utgangspunkt i eksisterende navn i området. Én mulighet kan være Øyliheihytta.

Håpar dei slepp

Agder fylkeskommune leier prosjektet om å få dagsturhytter i alle kommunar. Dei fortel at det har vore omfattande lokale prosessar med å finne namn.

– Vi tenker det er fint at Språkrådet har ei meining om desse namna. Men vi ønsker at dei namna som er valde i kommunane blir dei endelege namna, seier Bård Lassen, leiar for dagsturhytteprosjektet i fylkeskommunen.

På dei fleste hyttene har namneskilta alt kome opp på veggen.

– Dersom det blir endring av namn nå, enten veldig store endringar eller endring av ordlyd, så må vi trykke opp nye skilt. Det har jo ein kostnad, så det håper vi at vi slepp, seier han.

Dagsturhytta i Flekkefjord

Dagsturhytta Skredderhytta har fått behalde namn sitt, sjølv om Språkrådet ga råd om å endre stavemåte.

Foto: Lars Eie / NRK

Vegen vidare

Fram til dette er i orden kan ikkje Kartverket registrere namna i Sentralt stadnamnregister (SSR). Dermed vil dei ikkje vere synlege på deira kart, som gjeld norgeskart.no.

Mathiesen i Kartverket understrekar at dei ikkje ber kommunane starte prosessen med å finne namn på nytt.

For eksempel har «Skreddarhytta» i Flekkefjord nå blitt registrert i SSR, sjølv om Språkrådet tilrådde kommunen å endre stavemåte.

Vi håper at vi får tilsendt informasjon frå kommunane. Og vi er optimistiske med tanke på å få registrert så mange namn som mogleg, seier han.

Les også Denne steinen kan revolusjonere vegbygginga i framtida

Silica Greenstone såkalt Sigs er et biprodukt fra produksjon av silikomangan.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

Et nærbilde av Anette Håkonsen-Hyvärinen. Hun har på seg en sort t-skjorte, langt rølig hår og briller, hun ser bekymret ut i luften, i mens hun forteller om opplevelsen i Dyreparken.

Ubehagelig do-opplevelse i Dyreparken: – Tror aldri jeg har følt meg så nedrig

Nicolai Østeby

Ungdomspolitikere om PST-advarsel: – Har fått flere mistenkelige meldinger

Postgirobygget, Emma Steinbakken, Fay Wildhagen og Victoria Nadine.

Festivalene booker de samme artistene: – Uheldig for nye band og artister

Bjarte Vestøl har rodd fra Kristiansand Til Vestre Jakobselv.

Pensjonisten har rodd 6000 kilometer: – Jeg ville ha en utfordring

null
Spiller nå
Mistenkt for tyveri 01:28
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 06 0,98 kr
Dyrest kl. 22 1,02 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,4 kr 25 min.
  • Dusje 4,1 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,5 kr En vask
  • Varmeovn 1 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Jun 2023 – jun 2024
    + 4,9 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,2 %