Forskere forbauset: Kvinne (36) overlever aggressiv kreft gang etter gang

Ingen av oss har noen garanti mot å utvikle kreft. Det vi vet er at mye henger sammen med måten vi lever på. Og at risikoen øker med alderen.

Men hvorfor noen får det, mens andre slipper unna, er vanskelig å svare på.

Nå vekker en helt spesiell historie oppsikt.

Ei 36 år gammel kvinne har nemlig bekjempet ikke mindre enn 12 svulster i sitt liv. Fem av dem var ondartede og aggressive former for kreft. Og nå mener forskere hun kan være en slags nøkkel i kampen mot sykdommen.

Resultatene fra forskningen ble nylig presentert i tidsskriftet Science Advances.

Ekstremt sjeldent

Den 36 år gamle kvinnen står ikke fram med navn. Derimot har hun latt spanske forskere få lov til å studere genene hennes.

Og som et resultat av dette arbeidet, fant de overraskende svar.

Kvinnen skal nemlig ha en svært sjelden mutasjon som gjør henne mer utsatt for kreft. Denne mutasjonen finnes i begge kopiene av MAD1L1-genet, noe man aldri før har sett hos mennesker.

MAD1L1-genet er ansvarlig for et sentralt maskineri som hjelper å justere kromosomene før en celle deler seg.

Det skal ikke være ukjent at mutasjoner i dette genet kan forekomme, men det er første gang man har sett dette i begge kopiene.

Celler og kromosomer

Normalt har vi mennesker 23 kromosompar inne i kjernen i hver celle. Det ene kommer fra mor og det andre fra far.

Hos denne kvinnen har mutasjonene skapt celler med ulikt antall kromosomer i. Blant annet viste forskningen at rundt 30–40 prosent av blodcellene hennes hadde et unormalt antall.

Hos mennesker med ulikt antall kromosomer i cellene, finner man ofte tilleggssykdommer: Dette kan være forsinkelser i både den fysiske og den psykiske utviklingen.

Men kvinnen det er snakk om i denne saken, hadde ingen utviklingshemming. Hun skal ha levd et ganske normalt liv, om man ser bort fra alle krefttilfellene.

– Vi skjønner verken hvordan hun kunne ha utviklet seg i mors mage, eller hvordan hun har overlevd alle rundene med sykdom, sier Marcos Malumbres. Han er forsker og molekylærbiolog.

Nå ønsker de å forstå hvordan kvinnens immunforsvar fungerer. Der tror de nemlig det vil ligge verdifulle svar.

Første gang som 2-åring

Den 36 år gamle kvinnen fikk sin første kreftsykdom i en alder av to år. Som 15-åring ble hun diagnostisert med livmorhalskreft. Fem år etter ble en svulst i bukspyttkjertelen fjernet, og i tiden etter har hun overlevd flere farlige diagnoser.

Og noe av det som fasinerer forskerne mest, er at fem aggressive kreftformer forsvant relativt lett. Dette mener de skyldes kvinnens unike immunsystem.

– Den konstante produksjonene av endrede celler, har ført til en varig, defensiv respons mot kreftcellene. Dette hjelper kroppen hennes å bli kvitt svulstene.

Dermed tror forskerne at det å øke immunresponsen hos andre pasienter, kanskje kan bidra til å stoppe utviklingen av svulster i en tidlig fase.

Det at immunsystemet vårt er i stand til å utløse en defensiv respons mot celler med feil antall kromosomer i, er et av de viktigste aspektene ved denne studien. Det kan åpne for nye terapeutiske alternativer i fremtiden, forklarer Malumbres.

70 prosent av svulster hos mennesker har nemlig celler med et unormalt antall kromosomer.

– Et glimrende eksempel

Trine B. Rounge er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og forsker ved Kreftregisteret.

Rounge synes både historien og den nye forskningen er interessant.

– Dette er en spennende artikkel. Mutasjoner som fører til tap av funksjon i viktige gener kan man vanligvis bare studere i modellorganismer som mus. De oppstår sjelden hos mennesker.

Hun mener denne artikkelen er et glimrende eksempel på at man kan lære mye om mekanismer i både mitosen og ved kreft. Likevel tror hun det må mer til for å finne løsningen.

– Selv om dette er svært lærerikt, er det neppe nøkkelen til «kreftgåten». Til det er denne mutasjonen altfor sjelden, sier Rounge til NRK.

Kan finne kreft tidligere

Selv mener de spanske forskerne at funnene kan ha stort potensial i behandlingen av sykdommen framover.

At dette kan åpne nye veier for å stille en tidlig diagnose, samt finne en form for immunterapi som vil virke i større grad.

Ved hjelp av en form for analyse skal det være mulig å oppdage celler som utvikler kreft på et tidlig stadium. Det betyr igjen at man kan oppdage sykdommen lenge før kliniske symptomer kan ses via analytiske tester.