Hopp til innhold

Norske forskere håper de er på sporet av det neste store innen kreftbehandling

– Potensialet er enormt, sier professor ved Universitetet i Oslo.

Konfokalmikroskopi. Tarmkreftceller (cellekjerne i blått) utsatt for drapsvesikler som fører til celledød indikert i grønt.

I MIKROSKOPET: Bildet viser tarmkreftceller (i blått) som blir utsatt for drapsvesikler og deretter celledød (indikert i grønt).

Foto: UiO

Kampen mot kreft tar aldri slutt. Eksperter søker stadig etter ny kunnskap. Hvordan skal man kunne bekjempe sykdommen som tar mange tusen liv i Norge årlig?

I Oslo har forskere begynt å se nærmere på en helt spesiell celle i kroppen vår. Dette er en immuncelle vi har medfødt, og blir omtalt som intet mindre enn en drapscelle (NK-celle).

På engelsk kalles den natural killer cell.

Og som navnet sier, spesialiserer disse cellene seg på å drepe kreftceller.

Nå tror og håper de norske forskerne at innholdet i denne cellen kan være det neste store innen kreftbehandling.

Studien er publisert i Frontiers in Immunology.

Les også: Kjent behandling kan gjøre kreftceller resistente

Et hemmelig våpen?

For det er ikke cellene i seg selv som skal være løsningen. De inneholder nemlig et slags hemmelig våpen. Et våpen som på fagspråket heter vesikler. Og disse skilles ut fra cellene.

Dette er små blærer bestående av fett, som har et hulrom fylt med giftige proteiner.

Og nå har forskerne i Oslo funnet ut mer om disse «drapstorpedoene».

– Vi har oppdaget at vi kan skille disse fra andre typer vesikler. Slik danner de et slags våpenarsenal. Forskningen vår viser også at denne typen vesikler antagelig lagres i en egen «angrepsavdeling» inne i NK-cellen.

Det sier Miriam Aarsund Larsen. Hun er stipendiat ved Universitetet i Oslo.

Nå håper forskerne at disse vesiklene kan bidra til å utvikle en helt ny type immunterapi mot kreft.

Forskere fra avdeling for farmakologi

Stipendiat Miriam Aarsund Larsen (til venstre), professor Marit Inngjerdingen og postdoktor Yunjie Wu (til høyre) ved Avdeling for farmakologi ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. De forsker på vesikler i NK-celler.

Foto: Ine Eriksen / UiO

Les også: Nesten halvparten av verdens krefttilfeller kunne vært unngått

jente
jente

Dreper kreftceller

Vesiklene inne i NK-cellene har en evne til å feste seg til kreftceller, trenge seg inn i dem og deretter drepe dem.

Ifølge forskerne skal dette være en fordel sammenlignet med andre former for behandling mot sykdommen.

– Drapstorpedoene er gode på å komme seg inn i kreftsvulster. De kan deretter ta i bruk evnene sine og drepe kreftcellene fra innsiden, sier Aarsund Larsen.

Stipendiaten legger til at de også ser for seg å kunne fylle vesiklene opp med cellegift, og på denne måten gi en mer målrettet behandling med færre bivirkninger.

Men forskerne understreker at arbeidet fremdeles er helt i startgropen.

– Naturlige torpedoer

Immunterapi er jo noe man har hørt snakk om ei god stund. Denne behandlingen består av en rekke ulike produkter. Det forklarer professor Marit Inngjerdingen til NRK.

Bruk av immunceller er fortsatt stort sett på et utprøvende stadium, men har vist lovende resultater. Her bruker man modifiserte celler fra enten pasienten eller fra en donor for å drepe kreftcellene. Vi baserer oss på en annen terapiform, hvor vi benytter «skytset» eller «våpnene» som finnes inne i immuncellene.

Håpet er å kunne utnytte disse på en ny måte.

Vi tenker «våpnene» må kunne brukes terapeutisk. De inneholder naturlige giftstoffer som dreper kreftceller, og de er allerede designet til å feste seg til kreftceller. Altså, vi kan se på dem som kroppens naturlige torpedoer mot kreft.

Les også: Kvinne (36) overlever kreft gang etter gang – forskere er forbauset

X og y-kromosom.
X og y-kromosom.

Stor konkurranse

Det er mange i Norge som forsker på vesikler.

Men forskerne ved UiO er de eneste som forsker på vesikler fra immunforsvarets drapsceller.

Likevel er konkurransen stor.

– Vi er i en sterk internasjonal konkurransesituasjon om å være først ute med et produkt til kreftpasienter. Interessen internasjonalt er stor. Potensialet er enormt, sier Marit Inngjerdingen.

Neste skritt for de norske forskerne er å teste ut disse drapstorpedoene på syke mus.

Vi skal gjøre mus syke med enten tarmkreft eller hjernekreft, og deretter se på om vi kan gjøre dem friske med vesiklene våre.

Elektronmikroskopi av drapsvesiklene. Størrelsen varierer mellom 50-200 nanometer, og de har den karakteristiske «smultring-formen».

Her ser man elektronmikroskopi av drapsvesiklene. Størrelsen varierer mellom 50–200 nanometer, og de har den karakteristiske smultring-formen.

Foto: UiO