Hopp til innhold

Sjefen for Natos militærkomité: – Hvert land må styrke egen evne til å motstå angrep

Admiral Rob Bauer mener hvert enkelt Nato-land må bruke mer penger og trene mer for å forsvare seg selv mot angrep.

Admiral Rob Bauer, sjef for militærkomiteen i NATO

FORSVAR MÅ PRIORITERES: Den øverste lederen for Natos militærkomite, admiral Rob Bauer, mener det er svært viktig at hvert land styrker evnen til å forsvare seg selv.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Med sterkere nasjonale forsvar styrkes også forsvaret av hele alliansen, sier admiral og leder for Natos militære komite, Rob Bauer.

Nylig var alle forsvarssjefene i hele Nato samlet i Oslo til Nato Military Committee Conference 2023.

Dette var første gang på 32 år at Norge var vertskap for konferansen.

Før møtene dro Bauer til kampflybasen på Ørlandet i Trøndelag.

Her understreket han viktigheten av flybasens plassering og operative evne.

Admiral Rob Bauer, leder av NATOs militærkomité ankommer Ørland flystasjon for første gang. Her blir han tatt imot av sjef 132 luftving, oberst Martin "Tintin" Tesli.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var vert for besøket på Ørlandet. Her tar sjef ved flybasen, Martin Tesli, imot leder for Natos militærkomite, Rob Bauer, på Ørlandet.

Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret

– Herfra kan du nå mange strategiske punkt i Russland. Og F-35 har rekkevidden. De har evnen til å jobbe sammen, sier Bauer.

Han mener jagerflybasen er et godt eksempel på hvordan kampkraft kan bygges opp slik at hele Nato får nytte av den.

Nordisk samarbeid

Norge har kommet langt i sitt innkjøp av F-35.

Bauer viser til samarbeidet mellom de nordiske landene.

Det er store fordeler ved å utveksle kunnskap om systemene rundt kampflyene.

Ved å dele informasjon kan andre land dra nytte av erfaringene.

– Med luftforsvaret i Finland, i Danmark og i nær framtid også med Sverige. Det er grunnen til at Ørland er veldig, veldig viktig, sier Bauer til NRK.

Forsvarssjef general Eirik Kristoffersen, sjef Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland og sjef for NATOs militærkomité admiral Rob Bauer i samtale.

Fra venstre: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen, sjef for Luftforsvaret Rolf Folland og leder for Natos militærkomite, Rob Bauer. Her ved F-35 på Ørlandet under besøket.

Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret

Dette gjelder også vedlikehold.

– Denne basen er et viktig bidrag for å optimalisere bruken av flyene, sier Bauer.

Storbritannia og Nederland er blant dem som har F-35. Finland har bestilt, og Danmark fikk sitt første i forrige uke.

– Det som skjer på Ørlandet med F-35 og måten vi har tatt i bruk teknologien som F-35 har, sammen med allierte som USA, Nederland, Storbritannia, viser at vi ligger langt foran. Derfor var det viktig for meg å vise det fram også for Rob Bauer.

Det sier Forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Leder for Natos militærkomite på besøk på Ørlandet.

Under besøket på Ørlandet ble det også brukt tid på å se på luftvern. Her er vernepliktig i Luftvernbataljonen Ørland i samtale med sjef for Luftforsvaret Rolf Folland, Forsvarssjef Eirik Kristoffersen og leder for Natos militærkomite Rob Bauer.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Må kunne reagere raskt

I juli møttes alle Nato-landene til toppmøte i Vilnius i Litauen.

Kristoffersen sier at det nå er viktig å følge opp det som ble vedtatt der.

Russland og terrorgrupper er utpekt som største trusler mot Nato.

Tre hundre tusen tropper i Nato skal gå over til høyere beredskap.

Det gjelder også i Norge.

Les også Har fylt opp én skvadron, nå etableres en til

F-35, norske jagerfly, tanking i lufta under øvelsen Arctic Challenge, Ørland

– Vi skal øke antall styrker i Nato som er klare til å reagere raskt, sier forsvarssjefen.

Han viser også til endringer i strukturen i Nato.

– Og så er det å utvikle praktiske løsninger på den nye kommandostrukturen i Nato, der Norge skal tilhøre den nordre kommandoen som ligger i Norfolk i USA.

Arctic Challenge 2023, F-35, jagerfly, Ørland

Pilot og jagerfly klar for takeoff fra Ørlandet under øvelsen Arctic Challenge tidligere i år.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Artikkel tre i NATO-alliansen

Den nederlandske lederen for militærkomiteen er opptatt av at alle landene i Nato bygger opp et godt eget forsvar. Slik at de også evner å forsvare seg selv, hvis de skulle bli angrepet.

– De fleste kjenner til Natos artikkel fem, som sier at et angrep på en alliert, er et angrep på alle. Den står støtt. Men vi har også artikkel tre, som er svært viktig, sier Bauer.

Artikkel tre sier:

«For mer effektivt å nå formålene med denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep.»

Gruppebilde, NATO Military Committee
Conference 2023 i Oslo

Natos militære komite var samlet i Oslo i helga. Dette er første gang på over tretti år Norge var vertskap for konferansen. Komiteen består av forsvarssjefene i alle Nato-landene.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

– Alle land må starte med sine egne styrker til å forsvare seg selv. Men med denne evnen er de i stand til å forsvare alliansen som en helhet, sier Bauer.

Han viser blant annet til at Nato tidligere har gjort mange planlagte militære operasjoner, men at Nato-landene må kunne håndtere også det man ikke planlegger selv.

Som et angrep fra en annen stat.

– Da må du være klar. Du har ikke mye tid til å respondere, sier Bauer.

Etter møtet i Vilnius er Nato-landene enige om hva de skal.

Bauer en opptatt av at det nå fokuseres på gjennomføringen.

Les også Ingen kampkraft uten tank

Tankfly, Maine Air National Guard, luftforsvaret, F-35

Må øve enda mer

Han vil ha flere tropper, større kapasiteter som luftforsvar, sjøforsvar, satellitter, alt som er nødvendig for å kunne forsvare seg selv.

– Fra planer til den ekte verden. Mer tropper, flere øvelser, kjøpe utstyr og vite at det virker som planlagt. Dette er tema på konferansen, sier Bauer.

Sjef for Natos militære komite, admiral Rob Bauer

Sjef for Natos militære komite, admiral Rob Bauer, under pressekonferanse i Oslo i helga.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Ikke minst vektlegges behovet for å øve mer.

– Fordi det er en høyere trussel i Europa for alliansen, må vi gjøre mer med de militære styrkene. Mer folk, mer kapasitet, mer trening og som en konsekvens – pengediskusjonen, to-prosent diskusjonen. Mer penger må brukes på de militære styrkene, sier Bauer.

– Budskapet er at vi må stå sammen, vi må jobbe sammen. Både i støtten til Ukraina men også i utviklingen av Nato framover. Fordi det er en annen verdenssituasjon i dag enn det var bare for noen år siden, sier Kristoffersen.

Les også Både grunneiere og staten anker dom om jagerflystøy

F-35, norske jagerfly, tanking i lufta under øvelsen Arctic Challenge, Ørland