Både grunneiere og staten anker dom om jagerflystøy

Grunneiere rundt kampflybasen på Ørlandet i Trøndelag har gått til sak mot staten.

De mener eiendommene deres har fått forringet verdi etter at den nye kampflybasen på Ørlandet er bygd opp.

Den nye jagerflytypen F-35 lager mye lyd, og flesteparten av de nye jagerflyene er stasjonert her.

Det betyr mange fly i lufta som både skal ta av og lande.

Grunneiere på Ørlandet mener støyen er blitt såpass mye verre enn tidligere at de har fått et verditap på eiendommene sine.

Dette fikk de delvis medhold i med dommen fra Trøndelag tingrett i juni.

Men nå har både staten og en del av grunneierne anket saken videre til lagmannsretten.

– Det var en omfattende dom, og vi syns vi har fått prøvd ut mye av det vi ville belyse. Men nå blir det mulighet for å få gjennomgått viktige punkter på nytt, sier advokat Arild Paulsen fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.

Han representerer rundt to hundre av grunneierne.

Kommer over femti fly til slutt

Totalt har Norge bestilt 52 f-35 jagerfly fra leverandøren Lockheed Martin i USA.

Flyene skal være fullt operative her til lands fra 2025.

Det betyr at det fremdeles vil komme nye fly til Ørlandet. Som igjen kan bety mer militær aktivitet og flystøy for folk i området.

Grunneierne viser blant annet til naboloven og at man ikke skal påføre naboeiendom urimelig eller unødvendig ulempe.

Et viktig spørsmål under rettssaken var om støyforverringen var ventelig.

Det vil si om dette var noe naboene kunne forvente da de etablerte seg rundt flystasjonen.

Advokat Paulsen mener det blir greit å få lagmannsrettens vurdering av dette.

– Vi mener en slik støyforverring ikke er ventelig, og følgelig at grunneierne har krav på erstatning etter hovedbestemmelsen, og ikke bare unntaksbestemmelsen i nabolovens paragraf to.

Noen representerte alle

I og med at saken berører såpass mange hus og folk ble 16 eiendommer plukket ut til å representere grunneierne.

Dette var ti vanlige eiendommer og seks landbrukseiendommer.

I dommen fra tingretten har fem av ti eiere av vanlige eiendommer fått ganske store beløp i erstatning. Dette gjelder de med mest støyforverring.

Kravene lå på rundt 700.000–800.000 kroner per eiendom i snitt.

I erstatningene som er tilkjent fra tingretten er det store individuelle forskjeller på beløpene. Det er beløp alt fra 500.000 til 3 millioner kroner.

Av de seks landbrukseiendommene som representerte gårdsbruk under rettssaken, har tre fått erstatning.

Staten har nå anket over åtte som fikk erstatning.

Grunneierne har reist anke for seks som ikke fikk erstatning.

– Vi mener tingrettens dom er feil for de åtte som vi har anket. Samtidig mener vi det var riktig av tingretten å frifinne staten for de seks som ikke fikk erstatning, sier advokat Håvard H. Holdø hos Regjeringsadvokaten.

Regjeringsadvokaten fører saken for Forsvarsdepartementet.

Det er usikkert når saken kommer opp for lagmannsretten. Trolig blir ikke dette før første del av 2024.