Bare åtte minutter unna oss ligger vår egen stjerne – åtte minutter i lysets hastighet, vel å merke. Sola er grunnlaget for alt liv på planeten vår, men den kan også skape trøbbel.
Gigantiske soleksplosjoner sender gass og partikler ut i rommet, noen ganger i retning oss. Det kan gi alt fra strømbrudd til ødelagte satellitter. I tillegg kan det skape trøbbel for astronauter på vei til Mars eller månen.
– Når du ser det er det for sent å gjøre noe med det. Det sier professor Mats Carlsson ved Rosseland senter for solfysikk (ROCS) ved Universitetet i Oslo.
SOLEKSPLOSJON: Slike eksplosjoner kan sende magnetiske gass-skyer mot jorda.
Foto: NASAPrestisjetungt oppdrag
Nå har han og forskerkollegaene fått et oppdrag fra NASA. Målet er å forstå vår egen stjerne bedre, og forhåpentligvis bli flinkere til å forutse eksplosjoner og stormer.
– For å skjønne andre stjerner, er det viktig å se på sola. Det er der vi ser detaljene, sier Carlsson.
Nå skal de være med på byggingen av MUSE (Multi-Slit Solar Explorer) en satellitt som skal ta mye bedre bilder, spesielt den ytterste delen som kalles koronaen, forteller Carlsson.
– I solas indre er temperaturen 15 millioner grader. Det blir gradvis kaldere utover mot overflata, som holder omtrent 6000 grader. Så blir det varmere igjen. I magnetfeltet rundt er det en million grader.
Selv om forholdene i den ytterste delen ble oppdaget allerede på 1930-tallet, vet man ennå ikke så mye om de fysiske prosessene som skjer der.
– Det er nesten litt pinlig. Vi vet at gassen rundt er veldig tynn og at det ikke krever mye energi for å varme den opp til en million grader. Bevegelsen vi ser, er energi som ved hjelp av magnetfelt flyttes ut, men på hvilken måte vet vi ikke.
Og ennå vil det ta litt tid. MUSE-satellitten skal ikke opp i verdensrommet før i 2027.
Bedre bilder enn noen gang
Bildene MUSE-satellitten skal ta er av en type solforskerne kaller spektra. De gjør at de kan måle hastigheter på gassen. Det kan kanskje avsløre hva som skjer.
VIL FORSTÅ SOLAS KORONA: Professor Mats Carlsson ved UiO mener det nesten er pinlig at man vet så lite om hva som skjer i solas atmosfære, nesten 100 år etter at den ble oppdaget.
Foto: UiO– Vi vil få bilder av hvordan gassen beveger seg. Det er spesielt interessant å se hva som skjer i soleksplosjoner.
Også varsling av romvær blir hele tida bedre, og med bedre kunnskap kan det bli mulig med 24 timers varsling. Det er viktig, for ved slike soleksplosjoner kan konsekvensene bli enorme, sier Carlsson.
– Satellitter som GPS kan bli slått ut. Den eneste måten å beskytte satellitter mot dette på, er å slå dem av. Da må vi kunne forutse når det skjer.
