– Den var spektakulær. Både i form og struktur. Det var mye gass som ble skutt ut.
Det sier Pål Brekke. Han er fagsjef ved Norsk romsenter.
Fenomenet kalles koronamasseubtrudd, eller solstorm om du vil.
Nøyaktig hvor kraftig den var, er vanskelig å si.
– Det er sjelden at de er så flotte og kraftig som det man så her, sier Brekke, og fortsetter:
– Hvis det viser seg å være som en superstorm, ville den hatt potensial til å skape mye trøbbel.
Solar Orbiter-romfartøyet fanget et gigantisk solutbrudd 15. februar 2022.
Foto: Solar Orbiter/EUI and SOHO/LASCO teams, ESA & NASA«Feil side»
Heldigvis skjedde eksplosjonen på den siden av sola som vender bort fra jorda.
For hadde den store mengden ladde partikler truffet jorda ville konsekvensene kunne ha vært store.
I 2011 laget Forsvarets forskningsinstitutt en beskrivelse av hvordan en kraftig solstorm vil kunne skade Norge.
På landets sykehus merker ansatte på nattevakt at medisinsk-teknisk utstyr ikke kan benyttes. Pasienter må derfor overvåkes manuelt. Det blir hektisk aktivitet når man blir klar over at dette utstyret kan være skadet eller påvirket av indusert strøm.
På kontrollsentraler rundt om i Europa er skjermene hvite av «snø», og operatørene på vakt aner ikke hva de skal gjøre. Fjerndrift av oljeinstallasjoner blir satt ut av funksjon og skip kan ikke lenger navigere ved hjelp av satellittdata.
Neste morgen oppdager alle konsekvensene av kveldens lysshow. Enkelte biler vil ikke starte. Posisjoneringssystemer og kommunikasjonssystemer virker ikke. Internett er nede på grunn av mangelen på strøm. Brønnøysundregistrene og offentlige nettjenester blir satt ut av drift.
Heiser står, alarmsystemer er ute av drift og dører med elektronisk nøkkel kan ikke åpnes annet enn manuelt. Pumpestasjoner for vann og avløp står.»
Kan ta lang tid
Utfordringen er at slike skader kan ta lang tid å reparere, og ikke minst er det kostbart.
I 2012 ble det registrert en såkalt superstorm. Også den slapp vi på jorda unna.
– Flere amerikanske rapporter beskriver en hendelse i 2012 som bare på det amerikanske kontinentet kunne ha skapt skader for grovt beregnet 20 trillioner dollar, en verdi tilsvarende to norske oljefond, har forsker Tom Arild Blix tidligere uttalt.
– Det er ingen tvil om at konsekvensene kan bli store, sier Brekke.
Samtidig peker han på at det er mulig å gjøre det man kan for å minimalisere skader.
– Man har et døgn eller to på seg til forberedelser. Da kan man rute om strøm og senke belastningen. Samtidig mener man at det norske strømnettet er mer robust, med mange små kraftverk og mindre transformatorer.
Kan skape trøbbel
Brekke er klar på at man ikke trenger en såkalt superstorm for å skape trøbbel for oss på jorda.
– Selv en mindre storm kan gjøre GPS-systemet unøyaktig ved at signalene blir forstyrret.
Men som regel skaper ikke solstormer enorme problemer for oss på jorda. Den sterkeste solstormen vi kjenner til fra nyere tid, hendte i 1859. Den gangen var det lite som gikk på elektrisitet, det mest dramatiske som skjedde var at telegrafer gikk amok, skriver Forskning.no.
– Hvis dette viser seg å være en superstorm, så har det vært observert tre stykker siden 2012. En i 2012, en i 2017 og denne. Ingen av dem har truffet jorda. Men en eller annen gang vil det komme en i denne retningen. Når, vet man aldri.
