Salmar varsler permitteringer av flere hundre medarbeidere

Salmar har mandag sendt varsel om permittering ved selskapets prosesseringsanlegg på Frøya og Senja.

– Dette skyldes i hovedsak at regjeringens forslag til ny lakseskatt har ødelagt markedet for langsiktige fastpriskontrakter, skriver Salmar i ei pressemelding.

Til NRK forklarer Frode Arntsen, konsernsjef i Salmar, at den såkalte normprisen på skatteberegninga har gjort at det å få nye kontrakter har vist seg å være umulig.

– Vi har ikke nok aktivitet på våre bearbeidsanlegg. Vi har noen eksisterende løpende kontrakter som går inn i 2023, men ingen nye.

Konsernsjefen forteller at de har jobbet med dette over flere uker. Tillitsvalgte ble fredag varslet om at permitteringsvarsel ville komme mandag.

Han mener det første som bør skje, er at normprisen skrotes.

– Så må partene sette seg sammen og finne nye modeller og ei ordning som er levelig for alle. Forslaget virker å være svært lite gjennomtenkt, og vi tror det har flere utilsikta virkninger.

Beskriver problemet som reelt

Havbruks-analytiker Carl-Emil Kjølås Johannesen i Pareto sier at bransjens problem med fastpriskontrakter er helt reell, og at selskapene risikerer å måtte skatte av langt høyere inntekter enn de faktisk har.

For skatten selskapene må betale, er knyttet opp til børskursen på såkalt superior-kvalitet av laks på Nasdaq-børsen. Samtidig er prisen som selges på langsiktige kontrakter, fast.

– Hvis spotprisen øker, så kan du bli beskattet for en inntekt du ikke har, og kan risikere å måtte betale over 100 prosent i skatt. I verste fall betyr det at du går konkurs fordi du ikke kan betale skatten din.

– Så i verste fall kan man få en høyere skattekostnad enn det man tjener på fisken man selger?

– Ja. Det er riktig. Derfor er det ingen som nå tør å inngå kontrakter. De kan komme i en skikkelig skvis.

Kjølås Johannesen mener man «allerede i går» burde innført et system der skatten beregnes ut fra faktisk oppnådde salgspriser.

Professor Bård Misund ved Universitetet i Stavanger sier at risikoen kan bli høy i perioder hvor spotprisene varierer mye.

Han viser til at prisen på superior-laks har variert mellom 60 og i overkant av 120 kroner for kiloen i 2022.

– Hvis selskapene da har inngått en fastprisavtale på et lavere prisnivå, mens man beskattes med utgangspunkt i en langt høyere spotpris, kan resultatet bli høyere kostnader enn inntekter, sier han.

Misund viser også til at Nasdaq-prisen gjelder kun superior-laks.

– Men det er ikke all fisk som selges med den høyeste kvaliteten. Selv om man selger fisk av lavere kvalitet, blir man beskattet for den høyeste kvaliteten, sier han.

Han sier at også et system som baserer seg på faktisk oppnådde salgspriser kan by på utfordringer, med tanke på såkalt internprisingsproblematikk.

– Ikke politisk spill

De varslede permitteringene gjelder for perioden 1. januar til 30. juni 2023. De omfatter 748 ansatte ved Innovamar på Frøya, og 103 ansatte ved Innovanor på Senja.

– Det er forferdelig dramatiske nyheter vi får. Foredlingsanlegget til Salmar er kommunens største arbeidsplass. At 748 frøyværinger nå går inn i julehøytida og nyåret med dette hengende over seg, er voldsomt dramatisk.

Det sier Kristin Strømskag (H), ordfører i Frøya.

– Det har vært varslet hvilke dramatiske følger regjeringens forslag kommer til å få. Så dette er ikke veldig overraskende, men det er forferdelig trist.

I pressemeldinga skriver Salmar at de framover skal gjøre sitt ytterste for at de som mottar varselet kan ha arbeid å gå til også etter årsskiftet.

– Det har gått veldig bra med Salmar de siste månedene, kunne dere tatt utgifta og holdt folk i arbeid mens dette ble ordna opp i?

– Vårt anliggende er at vi skal ha arbeid til folka våre. Vi skal ikke drive sysselsetting og betale dem for å sitte hjemme. Nå må regjeringen våkne og gjøre noe med grunnlaget til at permitteringene skjer. Det er kun de som kan hjelpe oss ut av den situasjonen her nå, sier konsernsjefen til NRK.

Han avviser at selskapet skyver de ansatte framfor seg for å statuere et eksempel.

– Vi – og meg selv som leder i Salmar – bor i lokalsamfunnene hvor dette skjer. Vi har ingen plass å gjemme oss. Vi skal møte våre ansatte på butikken og på fotballtrening i kveld. Dette gjør vi ikke fordi vi synes det er artig eller fordi det er politisk spill. Dette gjør vi fordi det er helt nødvendig, fordi vi ikke har arbeid til folka våre når vi kommer inn i et nytt år.

Støre: – Det er alvorlig

Statsminister Jonas Gahr Støre sier han ikke kjenner til detaljene bak permitteringene, men sier det alltid gjør inntrykk på han når folk blir permittert fra jobbene sine.

– Det er alvorlig for de som blir truffet av det. Det er stort alvor og det håper jeg de selskapene som tar beslutningene tenker igjennom.

Støre påpeker at forslaget er på høring og at saken ikke er avgjort.

– Vi skal legge fram et forslag til Stortinget som er godt og gjennomarbeidet.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran legger også vekt på at dette er en høringsprosess.

– Det finnes ingen prinsipiell motsetning mellom å ha økt grunnrenteskatt og bearbeiding av fisk i Norge. Vi har gode møter med næringen og vi har fått mange innspill allerede og de jobber vi med.

– Mener du at Salmar driver med utpressing?
– Det har jeg ingen kommentar til.

– Svært dramatisk

Fabrikksjef Jørn Tore Fjellstad ved Innovanor på Senja forteller om fortvilelse blant de ansatte.

103 av 265 ansatte blir permittert fra nyttår, i første omgang et halvt år.

– De blir veldig usikre. Mange har flyttet til kommunen og har etablert seg her med hus og unger. De sier ikke så mye, de spør hvorfor. Og svaret har man nesten ikke.

Ordfører i havbrukskommunen Senja i Troms, Tom Rune Eliseussen (Sp), går hardt ut mot regjeringen.

– Dette er svært dramatisk, og nå er det svært mange ansatte som får permitteringsvarsel. For de det gjelder og familiene deres får dette store konsekvenser, sier Eliseussen.

– Det får også store konsekvenser for lokalsamfunnet, sier ordføreren.

Kommunen vil gjøre det de kan for å støtte de berørte.

Eliseussen mener næringen er satt i en umulig situasjon av regjeringens forslag om lakseskatt.

– Kommer det ikke endringer i løpet av uka må det gjøres endringer i innretningen i forslaget, slik at man unngår de konsekvensene vi nå ser komme.

– Bransjen er satt i sjakk matt med denne innretningen. Derfor er det så prekært at man nå gjør endringer, og det må skje fort, sier ordføreren til NRK.

Mener forslaget må utsettes

Strømskag retter også kritikk til regjeringen – som hun mener må gå ut og utsette hele forslaget som nå er ute på høring.

– Så vi får et grundig gjennomarbeid av det som ligger på bordet, sier ordføreren.

– Jeg opplever ei havbruksnæring som er løsningsorientert og som ønsker å bidra mer enn de gjør i dag – men vi må finne ei innretning som ikke gir så dramatiske konsekvenser som dette viser.

Hun fortsetter:

– Vi ser nå noe som brer seg i Kyst-Norge som er forferdelig trist å oppleve. Vi har levd av ei næring de siste årene som har ført til vekst, optimisme, pågangsmot og framtidstro. Og det er ikke det jeg kjenner igjen når jeg snakker med frøyværingene nå. Det er voldsomt dramatisk, og egentlig bare trist.

Sjømat Norges administrerende direktør Geir Ove Ystmark, skriver til NRK at han ikke kan tenke seg at regjeringen vil sitte stille og se på at folk blir permittert langs kysten.

– Som vi har sagt hele vegen, har havbruksnæringen både vilje og evne til å bidra med mer skatt til fellesskapet. Det vi ber om er at innføringstidspunktet for en ny skatt må flyttes fra 2023 til 2024, slik at man har tid til å gjennomføre en ordentlig konsekvensutredning av forslaget, skriver han.

– Vi håper og forventer at Vedum, Skjæran og Støre nå tar grep for å sikre at vi får en ryddig og grundig prosess som resulterer i stabile rammevilkår for havbruket, leverandørnæringen og alle som rammes av den usikkerheten vi nå står i.