Oppsiktsvekkende funn: Trent blod skapte nye hjerneceller hos rotter med Alzheimer

Forskere ved NTNU er i gang med et stort og unikt Alzheimer-prosjekt som skal gå over flere år. Nå er de aller første resultatene fra studien publisert.

Resultatene viser at stoffer i blodplasma fra menn som nettopp har trent, gir god effekt på hjerneceller fra forsøksdyr med Alzheimer sykdom.

– Dette er oppsiktsvekkende og fantastiske funn.

Det sier professor Ulrik Wisløff. Han er en av prosjektlederne i det som kalles Explas-studien.

Danner nye hjerneceller

I forsøket ble hjerneceller fra mus tilført et stoff for å simulere Alzheimer.

Deretter ble cellekulturene tilført blodplasma fra menn med god utholdenhet. Mennene hadde gitt blodprøver både før og etter ei hard løpeøkt.

Det viste seg at trent blod hindret at hjernecellene minket i størrelse. I tillegg så forskerne at andelen friske hjerneceller ble høyere.

– Det viktigste funnet vi ser, er nydannelse av hjerneceller. Dette er grunnen til at vi startet denne studien, sier Wisløff til NRK.

Effekten var størst av blodet som ble samlet inn rett etter treningsøkta.

Rotter trente intervaller

I et annet forsøk ble ulike rotter testet.

Her ble det injisert blod fra rotter som hadde trent intervaller med høy intensitet i seks uker, i rotter som var genmodifisert til å utvikle symptomer på Alzheimers sykdom.

Rottene fikk til sammen 14 runder med trent blod i løpet av seks uker.

For å teste forskjellen fikk en kontrollgruppe kun tilført saltvann.

Rottene som fikk tilført trent blodplasma, hadde mer enn tredoblet nydannelse av hjerneceller i hippocampus, sammenlignet med kontrollgruppen.

– Det er vist i mange studier at trening øker nydannelse av hjerneceller, men her har vi oppnådd denne effekten i rotter med Alzheimer som ikke har trent selv. De har fått tilført trent blod via injeksjoner i halen, sier Atefe Tari.

Hun er forskningsgruppeleder ved NTNU.

– Dette tyder på at trening påvirker «miljøet» i blodet, og at vi får til å overføre denne positive effekten av trening til hjernen, uten å påvirke hjernen direkte.

Betennelse kan være en nøkkel

Forskerne mener redusert betennelse kan være en forklaring på hvorfor trent blod gir bedre hjernehelse.

Intervallene førte nemlig til at blodet fikk lavere nivåer av sju ulike stoffer som er kjent for å danne betennelse.

Parallelt med dyrestudiene utføres også Explas-studien på mennesker.

Funnene i dyrestudiene kan være viktige for å forstå hvordan man i framtiden kan behandle en sykdom flere og flere får, sier Ulrik Wisløff.

– Resultatene vi ser gjør at vi er optimistiske. Nå kan vi jobbe videre med å analysere nøyaktig hva det er i det trente blodet som framprovoserer dannelsen av nye hjerneceller. Det er det vi jakter på nå.

– Spennende

Evandro Fei Fang er forsker ved Universitetet i Oslo. I år vant han blant annet Demensforskningsprisen. Han mener det forskerne i Trondheim holder på med, er spennende.

Fei Fang sier at fordelene med ungt blod for eldre dyr er grundig studert og bekreftet i laboratoriedyr-modeller, spesielt av forskere ved Stanford University.

– Nyheten i NTNU-studien er å ikke bare bruke ungt, men også trent blod for å behandle rotter med Alzheimer sykdom. Og funnene er spennende.

Videre sier den anerkjente forskeren at han er forsiktig optimistisk med tanke på det kliniske perspektivet.

– Men det er en praktisk utfordring for hvordan man skal vedlikeholde dette. Skal man injisere blod hver dag, eller annenhver dag? Fordi blodkomponenter elimineres raskt hos mennesker, bare i løpet av få dager, sier Fei Feng.

De utfordringene bekymrer ikke Ulrik Wisløff.

– Tanken er ikke at folk skal få trent blod i framtiden, men at vi klarer å finne de substansene i det trente blodet som virker.