Kan ungt, trent blod hjelpe mot Alzheimer?

63 år gamle Tone Mittet er en av pasientene i en enestående studie ved NTNU i Trondheim.

Hun fikk diagnosen Alzheimer for snart fire år siden, nesten ved en tilfeldighet. Etter å ha byttet jobb, slet hun med å lære seg nye dataverktøy og programrutiner.

Tone foreslo for legen sin å sjekke for Alzheimer, bare sånn for sikkerhets skyld.

– Både legen og jeg ble overrasket over resultatet. Jeg foreslo det egentlig for å eliminere det bort.

63-åringen virker som alt annet enn det man forbinder med en alzheimer-pasient. Kvikk i hodet og kvikk i kroppen.

– Jeg merker ingenting til det i hverdagen, men om jeg skulle glemme noe er det lett å henge det på Alzheimer-knaggen. Men hva er hva? Andre folk glemmer også ting. Det er vanskelig å vite.

Det siste året har hun fått 12 blodoverføringer. Om hun er en av dem som har fått plasma fra trente blodgivere eller ikke, vet hun ikke.

– Jeg krysser fingrene for at jeg har fått noe som virker.

Utholdenhetstrening skapte hypotesen

Studien forskerne ved NTNU er i gang med skal gå over flere år og er en unik studie. Spørsmålet de ønsker å finne svar på er om ungt og trent blod være en løsning på Alzheimer-gåten.

– Det er robuste data på at fysisk trening hjelper mot Alzheimer. Forventningene nå er å forstå hva det er med trening som hindrer død av hjerneceller. Det sier Sigrid Botne Sando, som leder studien.

Gode resultater i dyreforsøk

Forskerne har gjort tilsvarende studier med rotter i laboratorium.

Rotter med Alzheimer har fått blod fra unge og trente rotter. Det har endret utviklingen av sykdommen hos rottene i positiv retning.

Nå prøver de tilsvarende kliniske studier på mennesker for å se om effekten er den samme.

Studien kalles «Explas» (Exercised plasma). Ulrik Wisløff er professor i fysiologi. Han er spent på hva den vil vise.

– Vi vet at det er noe i det unge og trente blodet som virker på rotter med Alzheimer, vi vet bare ikke hva. Men – vi kan finne ut senere hva som er den avgjørende eller virksomme faktoren, sier Ulrik Wisløff.

Topptrente blodgivere

Det er ikke hvem som helst som får gi blod til pasientene.

I studien tappes blodplasma fra menn i alderen 18 til 40 år som har et O2-opptak på minst 55 ml pr. kilo kroppsvekt pr. minutt. Enkelt sagt er det et O2-opptak som tilsvarer godt trente unge menn.

Hallvard Lindstad løper harde intervaller på trening. O2-opptaket hans er prima. Han er en av dem som gir blod i studien.

– De har prøvd det på rotter. Nå skal jeg være ung «rotte» for noen gamle «rotter», ler han og fortsetter:

– Det er fint om jeg har noe som kan hjelpe andre.

Pasientene i studien er i alder opp til 75 år, med en diagnose på tidlig Alzheimer. Noen av dem får blodplasma fra de unge og trente blodgiverne som Lindstad, andre får placebo.

Forskerne tester fysikk, hukommelse og kognitive evner hos pasientene som deltar gjennom hele studien, og ser om det er endring hos de som får den riktige blodplasmaen.

Flere dør

Innen 2050 vil omtrent 2 milliarder mennesker være over 60 år. Det betyr at det sannsynligvis vil være over 100 millioner mennesker med Alzheimers sykdom.

Amerikanske studier viser at flere dør av sykdommen. Økningen de siste to tiårene er på hele 145 prosent.

Det finnes foreløpig ingen kur.

– Jeg håper det viser seg at det har effekt. Da er vi et stort steg i riktig retning for å utvikle en medisin mot demens, og Alzheimer spesielt, sier Ulrik Wisløff.

Hjemme på Hamar føler Tone Mittet seg helt frisk og i god form.

– Jeg er i så god form at jeg er overbevist om at jeg har fått det «riktige «stoffet, ler hun.

– Uansett er denne forskninga kjempeviktig, både for meg og de som kommer etter. Jeg tenker selvfølgelig først på dattera mi, men også alle andre.