Hopp til innhold

Kan ungt, trent blod hjelpe mot Alzheimer?

Fysisk trening reduserer risikoen for å få Alzheimers sykdom. Nå undersøker norske forskere om blodoverføring fra trente, unge menn også kan være en medisin.

Tone Mittet får blodplasmatransfusjon i arma.

HÅP: Tone Mittet håper hun er en av dem som får blodplasma fra trente.

HÅP: Tone Mittet håper hun er en av dem som får blodplasma fra trente.

63 år gamle Tone Mittet er en av pasientene i en enestående studie ved NTNU i Trondheim.

For meg betyr det alt

Tone Mittet, pasient i studien

Hun fikk diagnosen Alzheimer for snart fire år siden, nesten ved en tilfeldighet. Etter å ha byttet jobb, slet hun med å lære seg nye dataverktøy og programrutiner.

Tone foreslo for legen sin å sjekke for Alzheimer, bare sånn for sikkerhets skyld.

– Både legen og jeg ble overrasket over resultatet. Jeg foreslo det egentlig for å eliminere det bort.

Tone Mittet bak et vindu. Ser ut.

Tone Mittet er en av 60 pasienter i studien.

63-åringen virker som alt annet enn det man forbinder med en alzheimer-pasient. Kvikk i hodet og kvikk i kroppen.

– Jeg merker ingenting til det i hverdagen, men om jeg skulle glemme noe er det lett å henge det på Alzheimer-knaggen. Men hva er hva? Andre folk glemmer også ting. Det er vanskelig å vite.

Det siste året har hun fått 12 blodoverføringer. Om hun er en av dem som har fått plasma fra trente blodgivere eller ikke, vet hun ikke.

– Jeg krysser fingrene for at jeg har fått noe som virker.

Les også: Klar for en gladnyhet? En time trening i uka er nok

Spinning
Spinning

Utholdenhetstrening skapte hypotesen

Studien forskerne ved NTNU er i gang med skal gå over flere år og er en unik studie. Spørsmålet de ønsker å finne svar på er om ungt og trent blod være en løsning på Alzheimer-gåten.

Overlege Sigrid Botne Sando tar en prøve fra ryggen til tone Mittet.

Overlege Sigrid Botne Sando håper studien kan gi svar på hva det er med trening som virker positivt på Alzheimer.

– Det er robuste data på at fysisk trening hjelper mot Alzheimer. Forventningene nå er å forstå hva det er med trening som hindrer død av hjerneceller. Det sier Sigrid Botne Sando, som leder studien.

Les også: Kvinne (36) overlever kreft gang etter gang – forskere er forbauset

X og y-kromosom.
X og y-kromosom.

Gode resultater i dyreforsøk

Forskerne har gjort tilsvarende studier med rotter i laboratorium.

Rotter med Alzheimer har fått blod fra unge og trente rotter. Det har endret utviklingen av sykdommen hos rottene i positiv retning.

postdoktor Atefe Tari på rottelaben med ei rotte i hendene.

– Dette er den eneste legemiddelstudien på Alzheimer i Norge, sier postdoktor Atefe R. Tari ved NTNU. Her med en av rottene som har vært med i studien.

Nå prøver de tilsvarende kliniske studier på mennesker for å se om effekten er den samme.

Studien kalles «Explas» (Exercised plasma). Ulrik Wisløff er professor i fysiologi. Han er spent på hva den vil vise.

– Vi vet at det er noe i det unge og trente blodet som virker på rotter med Alzheimer, vi vet bare ikke hva. Men – vi kan finne ut senere hva som er den avgjørende eller virksomme faktoren, sier Ulrik Wisløff.

Professor ulrik Wisløff på kontoret sitt.

Prosjektleder Ulrik Wisløff håper studien kan gi svar på hvordan man kan lage medisin mot Alzheimer.

Topptrente blodgivere

Det er ikke hvem som helst som får gi blod til pasientene.

I studien tappes blodplasma fra menn i alderen 18 til 40 år som har et O2-opptak på minst 55 ml pr. kilo kroppsvekt pr. minutt. Enkelt sagt er det et O2-opptak som tilsvarer godt trente unge menn.

Bilde av en ung mann som løper på en innendørs friidrettsbane.

Løping, svømming og fotball står på treningsmenyen til blodgiver Hallvard Lindstad.

Hallvard Lindstad løper harde intervaller på trening. O2-opptaket hans er prima. Han er en av dem som gir blod i studien.

– De har prøvd det på rotter. Nå skal jeg være ung «rotte» for noen gamle «rotter», ler han og fortsetter:

Det er fint om jeg har noe som kan hjelpe andre.

Pasientene i studien er i alder opp til 75 år, med en diagnose på tidlig Alzheimer. Noen av dem får blodplasma fra de unge og trente blodgiverne som Lindstad, andre får placebo.

Forskerne tester fysikk, hukommelse og kognitive evner hos pasientene som deltar gjennom hele studien, og ser om det er endring hos de som får den riktige blodplasmaen.

Blodtapping

Hallvard Lindstad sitt blod kan inneholde stoffer som hjelper mot demenssykdom.

Les også: På ett sekund var hukommelsen til Per Kristian borte: Rammer mange nordmenn årlig

Per Kristian Langøy mistet korttidshukommelsen i seks timer.
Per Kristian Langøy mistet korttidshukommelsen i seks timer.

Flere dør

Innen 2050 vil omtrent 2 milliarder mennesker være over 60 år. Det betyr at det sannsynligvis vil være over 100 millioner mennesker med Alzheimers sykdom.

Amerikanske studier viser at flere dør av sykdommen. Økningen de siste to tiårene er på hele 145 prosent.

Det finnes foreløpig ingen kur.

Blodplasma i en pose.

Kan dette hjelpe mot Alzheimer?

Foto: NRK

– Jeg håper det viser seg at det har effekt. Da er vi et stort steg i riktig retning for å utvikle en medisin mot demens, og Alzheimer spesielt, sier Ulrik Wisløff.

Hjemme på Hamar føler Tone Mittet seg helt frisk og i god form.

– Jeg er i så god form at jeg er overbevist om at jeg har fått det «riktige «stoffet, ler hun.

– Uansett er denne forskninga kjempeviktig, både for meg og de som kommer etter. Jeg tenker selvfølgelig først på dattera mi, men også alle andre.

Tone Mittet, pasient i studien, smiler.

Tone Mittet håper studien kan hjelpe de som kommer etter.

Hei!

Har du tanker om saken du har lest, eller tips til noe vi bør se nærmere på? Ta gjerne kontakt!

Les også: Tre tips til hvordan du holder hjernen din frisk lengst mulig

Hopper av glede
Hopper av glede