Hopp til innhold

Råteskadene i Røros kirke er borte

Nå starter gjenoppbygginga av kirka på Røros.

- Vi er så glade for å kunne si at rivingsarbeidet er ferdig, og at gjenoppbygginga Bergstadens Zir har startet, sier Ole Jørgen Kjellmark, byggeleder for restaureringsarbeidene.

- Nådd en milepæl

På grunn av store sopp og råteskader måtte kirka stenges for ett år siden, og det ble satt i gang omfattende restaureringsarbeider. Blant annet måtte hele golvet og nederste del av veggene inne i kirka fjernes.

- Nå setter vi inn nye benker hvor det før stod et orgel, og for første gang på lenge så lukter det skikkelig maling her, sier Kjellmark.

Han forteller videre at de har nådd en milepæl.

- Ja, nå bygger vi opp, i stedet for å rive ned, sier Kjellmark.

Historie og råteskader

Det som skapte mest brydderi, ifølge Kjellmann startet da de fant ekte hussopp og råteskader i kirka.

- Det var så omfattende at vi måtte fjerne alt av trevirke, og skal nå inn med nytt.

Les også: Støvsuger 225 år gammelt spon

Grunnen til de enorme råteskadene kommer av måten de brukte kirka på i gamle dager.

- De første hundre årene, altså fra 1780 til 1880 stod kirka uten oppvarming.

Så kirkegjengerne brukte å ha med seg skinnposer for å ha rundt føttene. Og prestens tale fra prekestolen var antagelig forholdsvis kort, ler Kjellmark.

I 1880 ble det satt inn fire store vedovner og slik ble kirka oppvarmet, forteller Kjellmark.

- Men problemet da var at på vinterstid smeltet rimet og vann rant nedover veggene. Dette førte til at veggene fikk alvorlige fuktskader, sier Kjellmark.

Røros-kirka
Foto: Bjørn Solli / NRK

- Sette en stopper

Videre forteller han at treverket ble vått og det begynte så å råtne opp.

- Kirka er bygd av solid stein og lagt i kalkmørtel så soppen går inn i veggen, men nå skal vi sprøyte inn soppdrepende middel, slik at vi unngår at soppen kommer ut og går inn i treverket.

I tillegg skal de legge papp imellom slik at soppen garantert ikke kommer gjennom og gjør skade.

- Strengt oppsyn

Kirka ble bygget i 1780 så restaureringen blir nøye fulgt med.

- Cirka en gang i måneden har vi besøk av riksantikvarens folk. De er streng folk, men det må til, sier Kjellmark.

Likevel er det ikke riksantikvaren som er mest kritisk.

- Vi som restaurerer kirka bor her i Røros, så vi er nøye med oppussinga. Så det aller strengeste oppsynet kommer nok av rørosingene selv, sier Kjellmark.

De som vil se Røros-kirka ferdig restaurert, må vente ei god stund ennå. Nyåpninga er satt til jula 2010, og da er nok de 72 millioner kronene som er satt av til formålet også oppbrukt.