NRK Meny
Normal

Rasfaren øker i Trøndelag

En ny klimarapport viser at det kan bli flere kvikkleireras og andre ras i Trøndelag i åra som kommer. Årsaken er dobbelt så mange nedbørsdager.

Ras på Byneset

Et stort jordras på opptil en kilometers lengde har gått ved Esp på Byneset i Trondheim.

Foto: Alley, Ned / Scanpix

Sør-Trøndelag er blant de første fylkene som får sin egen klimaprofil. Og den gir et krevende bilde av framtida. Det blir store endringer:

  • Mer ekstremnedbør.
  • Flere og større regnflommer.
  • Flere leire, jord og sørpeskred.
  • Stigende havnivå.

– Dette er konsekvensene for Sør-Trøndelag om klimautslippene fortsetter som nå, sier klimarådgiver i NVE, Hege Hisdal.

Konsekvenser om ingen ting blir gjort

Klimaprofilen er laget av Norsk Klimaservicesenter, et senter som er startet i et samarbeid med NVE, Meteorologisk institutt og Uni Research. De skal i løpet av halvannet år, levere miljøprofiler for hele landet.

– Vi har laget klimamodeller og sett på hvilke konsekvenser det vil ha for Norge om dagens klimautslipp ikke endres vesentlig i tida som kommer, sier Hisdal.

De ser på forventede endringer mot slutten av århundret (2071 – 2100) sammenlignet med perioden 1971–2000.

flom ålen

Situasjonen var kaotisk etter voldsom nedbør og storflom i områdene i og rundt Holtålen kommune i Sør-Trøndelag.

Foto: NEA RADIO

Temperaturen stiger vesentlig

Årstemperaturen i Sør-Trøndelag er beregnet til å øke med 4.2 grader mot slutten av århundret og nedbøren øker med 20 prosent. Og nedbøren øker mest om sommeren og høsten. Forskjellene mellom kyst og innland blir store.

Vinteren blir varmer og det blir lite snø, og følgelig mer regn. Det betyr at færre snøsmelteflommer og flere regnflommer.

Forventet flom

Kort fortalt oppsummerer rapporten den kommende situasjonen når det gjelder flom slik:

  • Det forventes ikke større flommer enn i dag i de store elver som i dag har snøsmelteflom som årets største flom.
  • Nedbøren er forventet å øke. I uregulerte vassdrag som i dag også har store regnflommer og i kystnære elver hvor årets største flom i dag er en regnflom forventes det en økning i flomstørrelsen.
  • I mindre, bratte elver og bekker som reagerer raskt på kraftig regn, og i tettbygde strøk vil mer intens lokal nedbør skape særlige problemer.
  • I mindre bekker og elver må man også forvente en 20 % økning i flomvannføringene og man må være spesielt oppmerksom på at mindre elver kan finne nye flomveier.
  • Og for å gjøre det enda mer utfordrende, regner de med at det blir perioder på året, med tørrere klima og lavere grunnvannstand.
Slik ser kvikkleire utnår den røres rundt.

Slik ser kvikkleire ut når den røres rundt.

Foto: Peter Brevik / NRK

Skumle skred

Eksperten frykter for flere jord, flom og sørpeskred, skred, spesielt i bratt terreng. Og for Sør-Trøndelag spesielt. øker faren for kvikkleireskred. Ganske enkelt fordi kvikkleireforekomstene er store og at mange boligområder er ligger på soner med kvikkleire.

– Det er spesielt grunn til å være oppmerksom på dette, står det i rapporten, men de skriver likevel at det ikke er grunn til å legge noen ekstra sikkerhetsmargin i forhold til de eksisterende krav.

– De fleste områdene er allerede sikret, sier Hisdal.

Kvikkleire Trøndelag
Foto: NVE.no

Havnivået stiger

– Klimaprofilen er viktig på flere vis, sier Hisdal.

– Vi må være forberedt på store endringer. Det må vi ta hensyn til i planlegginga. Også det at havnivået kommer til å stige.

Ifølge rapporten kan havnivået stige opptil 45 centimeter mot slutten av århundret.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25