Historien om de to bergenske radiofantomene Kurt Foss og Reidar Bøe fra femtitallet, er interessant. De slo gjennom med tostemt sang, de toppet ønskekonserten på NRK og de hadde en egen radioserie, Ungdommens radiomagasin.
Dette var en vill og lystig duo, iblant inntil det helt absurde.
Trøndelag Teater har gitt seg i kast med dette mylderet av musikk og tekster fra gamle dager, fylt opp av mange, skal vi si forgangne referanser. De har kledd det hele inn i gull på gamle scene der et orkester og sangere tar imot oss.
Kine Bendixen, Tore Johansen, Ragnhild Sølvberg og Hallbjørn Rønning og de andre, gjør en fin jobb.
Foto: GT NergaardFinurlig
I starten er jeg ikke helt sikker på hva som er på gang. Er det roller i rollene eller bare konsert med noe prat imellom, men snart tar det form.
De har valgt et oppsett som fungerer. En misfornøyd trønder drar det hele videre ved å stille de betimelige og de mer surmulende spørsmålene.
Vi som ikke helt har vokst opp med disse gutta, får de tilskuddene vi trenger for å henge med, nesten hele tida, og selv den yngre garde kan få en liten historisk gjennomgang av femtitallet, ofte på finurlig vis.
'Radiofantomene' alias Kurt Foss (th) og Reidar Bøe ved mikrofonen.
Foto: Arkiv / ScanpixMye lekkert, men
Historien bølger framover. Iblant får vi servert skikkelige lekkerbiskener i klang, farger og musikalitet, andre ganger grenser det mot en vanlig konsert med blandet innhold, men det holder i massevis. Kanskje kunne de tatt det mer ut til tider. Det hadde på sett og vis gjort forestillinga jevnere.
De nære ting er et lite portrett av 50-tallet
Foto: GT NergaardLitt mer energi
Karakterene er gode de, musikken er framifrå og musikerne er på et nydelig nivå.
De rolige balladene er virkelig skjønne, men det kan være på sin plass med mer fandenivoldsk energi andre steder, ja, sjøl om målgruppa nok er folk som kan ha fulgt Trøndelag Teater helt fra fødselen av.
