Kul scenekunst på Trøndelag Teater

Når vi døde våkner er ei forestilling som vokser underveis og blir et stilig, sterkt og kreativt møte med de dystre konsekvensene av menneskers valg i livet.

Når vi døde våkner

Det går an å lage en fjelltopp på en flat scene.

Foto: G. T. Nergaard

En mørk scene med vannpytter og stein. Ei ung dame i bikini og hennes, et stykke over middelaldrende mann.

Renate Reinsve

Profesorfruen Maja ved Rentate Reinsve

Foto: G.T. Nergaard

Skulptøren og professoren Rubek er på ferie i hjemlandet med sin svært så unge kone. Hun er innbydende på enkleste og vanligvis mest effektive vis. Han er lei, mørkt tilbakeskuende.

Vi er i en tidløs verden, der det meste kan skje.

Hevnlyst

Endre Hellestveit (Bjørnejegeren) og Jan Frostad (Inspektøren)

Endre Hellestveit (Bjørnejegeren) og Jan Frostad (Inspektøren).

Foto: G.T. Nergaard

Vi er der Ibsen pleier å plassere oss, blant de noe høyre gasjerte. Nærmere bestemt på et feriested på kysten, i trygge, vakre, men kjedelige omgivelser.

Så kommer en tilsynelatende rå, og en smule vulgær bjørnejeger fra de frie fjell. Han er spennende for den forsmådde professorfruen.

Kai Remlov og Hildegunn Eggen

Det er mange vakre scenebilder i denne forestillinga.

Foto: G.T. Nergaard

Så dukker det opp en diakonisse for de korrekte, lydløse og strammende rammer, kanskje døden, noen barn med styrte utfall, og under et dekke, hun som usynlig har vært der hele tida, Irene. Hun som stod modell for hans mesterverk.
Hun ble ofret for kunsten, breddfull av lidenskap, begjær, sammenbrudd og hevnlyst, og med kniv, sier hun.

Kreativitetens skrin

Han innser nå, egentlig hva han følte for henne, men aldri ga uttrykk for. Og så er det hun som har nøkkelen til hans kreative sinn, tror han. Den forsvant med henne, kanskje han fylte tomrommet med et lett liv på solsiden. Eller kanskje han skapte et tomt liv med lettheten.

Han tok ingen av dem med til sollyset på fjellest topp, slik han lovet.

Forestillinga vokser

Åpninga er litt usikker, men det varer ikke lenge. En tett barbert tekst tar tak, framføringene og karakterene sitter der de skal. Kai Remlov og Hildegunn Eggen har hovedrollene, og de topper virkelig et godt lag her.

Litt merkelig og vakkert, dystert, krydret med humor. Doseringene er bra, regien er elegant, musikken passer og best av alt er scenekunsten, scenografi og lys.

Det går an å nå toppen av fjellet på en flat scene. Her speiles fortidas valg og konsekvenser på flere dramatisk lekre vis.

Når vi døde våkner ble skrevet i 1899, men det spiller ingen rolle. Henrik Ibsens steg inn i modernismen får alt det fortjener på Trøndelag Teater.

Hildegunn Eggen og Kai Remlov

På vei mot fjellets topp og sin sjebne.

Foto: G. T. Nergaard

Video fra Trøndelag

Black Friday var god gjødsel for kjøpelysten. Hyllene på post i butikk er fylt til randen. Dessuten kommer julegavene snart for fullt. Folk må hente - nå, er ropet fra butikkene.
Marihøna barnehage har trolig arrangert jul på låven for siste gang. Kampflystøy og konflikt om erstatning preger Ørland i adventstida.
Julestemning for store og små.