Hopp til innhold

Nå vet man hvor mannen i brønnen på Sverresborg kom fra

Det tok mer enn 85 år å finne svar på hvor den døde, mystiske mannen hørte hjemme.

Mannen i brønnen på Sverresborg.

ET MYSTERIUM: Bildet er fra 2016 og viser restene av skjelettet i brønnen på Sverresborg.

Foto: NIKU

Det er over 800 år siden en hittil ukjent mann ble kastet ned i en brønn i Trøndelag. Året var 1197.

Første gang dette skjelettet ble oppdaget, var i 1938. Det skjedde i forbindelse med undersøkelser av ruinene av borgen på Sverresborg.

Men så kom krigen, og det kan virke som skjelettet ble glemt. For det skulle gå nesten 80 år før noen igjen søkte svar på den gamle gåten.

Både i 2014 og i 2016 ble det satt i gang utgravinger. Og arbeidet førte til funnet av en mer eller mindre komplett menneskekropp.

Men siden den gang har det store spørsmålet vært følgende: Hvem var denne mannen som ble kastet i brønnen av baglerne?

Først i 2024 har forskerne funnet svaret.

Les også Sensasjonelt arkeologisk funn i Trondheim

Arkeolog Anna Petersén ved brønnen på Sverresborg

Død mann ble slengt i brønnen

Sverresborg var en borg i Nidaros (i dag Trondheim). Den ble oppført på en høyde vest for byen av kong Sverre Sigurdsson. Målet var å forsvare byen mot fiendtlige angrep.

Ifølge sagaen tok baglerne «alt gods som var i borgen og siden brente de hvert eneste hus som var der. De tok en død mann og slengte han i brønnen. Så heiv de stein ned i den til den var full.»

Målet til arkeologene har aldri vært å bekrefte at det som stod i sagaen faktisk skjedde. Men nærmere undersøkelser av skjelettet har likevel gitt bekreftende svar.

Les også Unikt gullarmbånd funnet – kan si noe om eldgamle allianser til Danmark

Gullarmbånd fra eldre bronsealder.

Det er blant annet slått fast at beinrestene tilhørte ett menneske og en mann. Karbon-14- dateringene viste i tillegg at han hadde levd på slutten av 1100-tallet.

– Jeg vil si at det er stor sannsynlighet for at dette er mannen fra sagaen. Ikke bare basert på dateringene, men også fordi hele konteksten stemmer overens med det som står skrevet: Ikke bare ligger kroppen i en brønn under store mengder stein, men denne steinen er også fra samme tid som skjelettet.

Det sier Anna Petersén. Hun har ledet utgravingsarbeidet.

Birkebeineren som kanskje ikke var en birkebeiner

Allerede etter funnet i 2014, ble mannen i brønnen omtalt som en birkebeiner. Restene har vært i såpass god forfatning at man har kunnet avsløre flere av mannens hemmeligheter.

– Da han døde, var han i slutten av 30-årene. Kroppen hans var robust. Han hadde et maskulint ansikt og var antagelig mellom 1,75 og 1,8 meter høy. Det var nok en anselig høyde i hans samtid.

Det forteller Hanne Ekstrøm Jordahl, som er osteoarkeolog og ekspert på menneskelige levninger ved NIKU til Gemini.

Men det er én ting forskerne har slitt med å få til – nemlig DNA-analyser. Men nå har Martin Ellegaard klart det «umulige».

– Etter hvert skjønte vi jo at historien om brønnmannen var litt annerledes enn vi først hadde tenkt, sier forskeren.

For det viser seg at birkebeineren i brønnen ikke nødvendigvis var en birkebeiner. Han var heller ingen trønder.

Martin Ellegaard studerte mannen i brønnen ved Sverresborg i doktorgraden sin.

Med friskt mot bestemte Martin Ellegaard seg for å gjøre DNA-analyser av brønnmannen, som del av sitt doktorgradsarbeid. Etter det første forsøket på å hente ut DNA tenkte han: «Dette kommer aldri til å lykkes. Men, faen, jeg vil ikke gi meg»

Foto: Frid Kvalpskarmo Hansen

Geografisk opphav overrasket

Prosessen i seg selv er ganske vanskelig og krever et godt håndverk i laboratoriet, forteller Ellegaard til NRK. Han har basert sin doktorgrad på mannen i brønnen.

Det ble ingen enkel oppgave å finne DNA, men på grunn av en ny metode lot det seg gjøre.

– Dette var en liten revolusjon innen behandling av fossilt DNA som skal klargjøres til sekvensering. Metoden var fundamentalt annerledes enn tidligere, så jeg visste vi hadde gode sjanser. Så suksessen er en blanding av evner og teknologi.

Fant DNA fra den mystiske mannen i brønnen på Sverresborg via en tann.

Til slutt var det via en tann at forskerne DNA-et de kunne bruke.

Foto: Martin Ellegaard

DNA-analysene viser at mannen i brønnen var blåøyd, lys i huden og hadde blondt hår. Kanskje ikke så overraskende med tanke på at vi befinner oss i Skandinavia.

Det som likevel overrasket forskerne var mannens geografiske opphav.

– De viser at han, helt utvetydig, er fra Agder. Det vil si at han likner mest på den befolkningsgruppen som er i Agder akkurat nå, sier Ellegaard.

Selv om brønnmannens DNA er sammenliknet med folk som lever i dag, kan vi likevel være sikre på at han var fra Agder, forklarer forskeren. Ellegaards analyser avdekket nemlig også at befolkningsstrukturen i Norge har vært veldig stabil de siste 800 årene.

– Fra andre studier vet vi for eksempel at det for 1000 år siden var langt flere migranter i Norge enn det er nå. Da så nordmenn mer forskjellig ut. Svart hår og mørkere hud var vanligere enn i dag. Lys hud og blå øyne er faktisk et ganske nytt fenomen i Norge.

– Det er ganske kult, hvis du spør meg!

Ingen kan med sikkerhet vite hvorfor mannen fra Agder befant seg på Sverrsborg. Kanskje var han en av Sverres menn, eller kanskje var han bare på feil plass til feil tid?

Og om du vil se brønnmannen med egne øyne, kan du besøke Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Slik kan brønnmannen på Sverresborg ha sett ut.

Slik kan brønnmannen på Sverresborg ha sett ut. Man vet nå at han hadde lyst hår og blå øyne.

Foto: Illustrasjon/Inga-Lill Røsberg

Les også Fant skjelett fra vikingtiden – nå vet arkeologene hvem det var

Hodeskalle på Jøa