Jenny frykter for villaksens framtid: – Det er helt tragisk

– Det er helt tragisk. Det er stor fare for villaksbestanden i Namsen.

Det sier Jenny Kjestveit Domås, grunneier, valdeier og styremedlem i Norske Lakseelver.

Hun snakker om den nye rapporten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI). De har sett på genetiske endringer i 250 laksebestander.

Til sammen representerer disse 95 prosent av all villaks i Norge.

Datamaterialet består av laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut.

I 31 prosent av bestandene er det funnet store genetiske endringer.

– Konsekvensene for villaksen er at krysning med oppdrettslaks gjør de dårligere tilpassa naturen. Vi har gjort flere eksperimenter, og funnet ut at avkom av oppdrettslaks stort sett overlever dårligere.

Det sier Kjetil Hindar, seniorforsker i NINA.

– Vi har også sett at de forandrer egenskaper – de vokser fortere i ferskvann og går yngre ut i sjøen. Og de vokser fortere i havet og kommer yngre tilbake til elvene. Hele livet går litt fortere, og den kommer tilbake til elvene som en litt mindre laks enn villaksen.

«Lakseelvenes dronning»

Moderate til store genetiske endringer er nå påvist i 98 laksebestander.

Dette tilsvarer 39 prosent av alle bestander – en økning fra 32 prosent fra den første klassifiseringen i 2016.

Blant vassdragene som har fått dårligere status siden forrige klassifisering finner vi Namsen, en av Norges største laksebestander.

«Lakseelvenes dronning» som Namsen kalles, har fått den verste tilstanden: Svært dårlig.

– Og dette har foregått lenge, så dette er noe vi har vært bekymra for og sagt ifra om lenge. Nå ser vi at det har fått konsekvenser, sier Domås.

Lærdalselva, Stjørdalselva og Repparfjordelva har også blitt nedgradert til svært dårlig tilstand.

– Hva kan det ha å si?

– Det er dokumentert at villaks med oppdrettsgener har dårligere overlevelse. På sikt, og allerede, vil det føre til at bestanden reduseres.

– Og når du først har fått oppdrettsgenene inn vil den føres videre, så det er vanskelig å få rydda opp i.

Ønsker lukka anlegg

Domås mener at den eneste løsninga for å være sikker på at oppdrettslaks ikke rømmer, er å få de inn i lukka anlegg.

– Da vil du også få vekk problemet med lus.

Det mener også Kjetil Hindar i NINA. Skal villaksen ha ei framtid, må oppdrett baseres på lukka teknologi ifølge ham.

– Villaksen har mange andre trusler. At den blir genetisk dårligere tilpassa er med på å gjøre situasjonen enda verre. Over tid vil det føre til færre laks.

– Og for alle disse elvene som har store inntekter fra laksefiske, betyr dette dårligere og dårligere inntekter. I alle vassdragene som havner på rødt, må man regne med innskrenkinger i fisket.

Noen forbedringer

I 32,8 prosent av elvene er det ikke observert genetiske endringer.

Det er svake genetiske endringer i 28 prosent av bestandene, mens moderate genetiske endringer er påvist i 8,4 prosent.

Den tydeligste forbedringen er funnet på Øst- og Sørlandet, i områder uten, eller med lite, lakseoppdrett.

Store vassdrag som Numedalslågen og Skiensvassdraget har nå svært god eller god tilstand.

De 54 vassdragene som er definert som Nasjonale laksevassdrag har litt dårligere status enn de andre bestandene.

Her er moderate til store genetiske endringer påvist i 44 prosent av lakseelvene.